Inntekter og kostnader i jordbruksvirksomhet tidfestes som hovedregel etter realisasjonsprinsippet, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet». Sktl. § 14‑29 gjør unntak fra realisasjonsprinsippet for tilskudd og erstatninger ved produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk. Bestemmelsen lovfester tidligere praksis.

Tilskudd og erstatning knyttet til produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk som skal dekke inntektsbortfall, kan fordeles til beskatning med et likt beløp over de årene skattyter har forpliktet seg til ikke å produsere, produsere mindre eller produsere på en annen måte, jf. sktl. § 14‑29 første ledd.

For tilskudd eller erstatning knyttet til produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk som er øremerket til å dekke bestemte fremtidige kostnader, kan tidfestingen utsettes til kostnaden påløper, jf. sktl. § 14‑29 annet ledd. Dette kan f.eks. gjelde erstatning som skal dekke fremtidige kostnader som følge av avlingsskade.

Tilskudd til driftsomstilling eller erstatning som benyttes til investeringer, kan nedskrives på disse investeringene, jf. sktl. § 14‑29 tredje ledd. Skattlegging kan i så fall utsettes til investeringene skjer og nedskrivning kan foretas.

Om eksempler på tidfesting av ulike typer tilskudd og erstatninger mv., se pkt. 8.63.

Etterskudd fra meierier og andre salgsorganisasjoner organisert som samvirkeforetak, som fatter vedtak om utbetaling av etterskudd for leveranser på årsmøtet etter regnskapsavslutningen, tas alltid med i vedtaksåret. Bare når vedtaket om etterskudd fattes innen utgangen av leveringsåret, skal beløpet medregnes som inntekt dette året.

Om gevinst/tap ved realisasjon av driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel».

Om uttak av driftsmidler, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».