Personer som er skattepliktige som bosatte og selskaper eller andre innretninger som er hjemmehørende i Norge, er skattepliktige hit for hele sin formue og inntekt etter norsk intern rett (globalskatteplikt), jf. sktl. § 2‑1 første, syvende og niende ledd, og § 2‑2 første og sjette ledd. Dette gjelder uansett om formuen/inntekten befinner seg/erverves innenlands eller utenlands. Formuen og inntekten i utlandet kan også være skattepliktig i utlandet. Eventuell dobbeltbeskatning forebygges som hovedregel i det landet hvor personen er bosatt eller selskapet mv. er hjemmehørende. Dobbeltbeskatningen forebygges i Norge både gjennom regler i internretten og i skatteavtalene.

Internasjonal dobbeltbeskatning kan forebygges på følgende måter:

• Fordelingsmetoden (unntaksmetoden) innebærer at inntekten eller formuesposten bare skal skattlegges i ett av landene, se pkt. 2. Om anvendelse av progresjonsforbehold, se pkt. 2.2.
• Den alternative fordelingsmetoden innebærer at den utenlandske inntekten tas med i skattegrunnlaget i bostedsstaten, men at den beregnede skatten settes ned med et beløp som tilsvarer den forholdsmessige delen av skatten som faller på utenlandsinntekten i bostedsstaten, se f.eks. den nordiske skatteavtalen (NSA) art. 25 nr. 5 b og c, se pkt. 3.
• Kreditmetoden innebærer at begge land kan skattlegge inntekten eller formuen, og at skattyter kan kreve at skatt som er betalt i utlandet kommer til fradrag i skatt (kreditfradrag) i det land skattyter er skattemessig bosatt eller hjemmehørende. Ved krav om kreditfradrag i norsk skatt for betalt utenlandsk skatt, kan fradraget i skatt i det enkelte inntektsår ikke overstige den del av norsk skatt som faller på den inntekten/formuen som skattlegges i utlandet. Se pkt. 4 og pkt. 5.
• Inntektsfradrag kan kreves for den utenlandske skatten. Se pkt. 6 om reglene om fradrag i norsk inntekt for betalt skatt i utlandet.