For skattyter bosatt/hjemmehørende i Norge som ved utgangen av inntektsåret, enten

• har fast eiendom i utlandet, eller
• utøver eller deltar i virksomhet i utlandet

og hvor formue i og/eller inntekt av slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale (fordelingsmetoden), skal fradraget for gjeld og/eller gjeldsrenter i Norge begrenses, se sktl. § 4‑31 første ledd og § 6‑91 første ledd.

For skattytere som utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, skal det foretas gjelds- og/eller gjeldsrentefordeling når virksomheten i utlandet anses å være drevet gjennom et fast driftssted og Norge anvender fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning.

For skattytere som er bosatte/hjemmehørende i Norge og som eier fast eiendom i utlandet, skal gjelds- og/eller gjeldsrentefordeling foretas når Norge anvender fordelingsmetoden for å unngå dobbeltbeskatning i avtalen med det land der eiendommer ligger. Se pkt. 5.3.2 om unntak for personer med bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat. Særlig om gjelds- og gjeldsrentefordeling når skattyter er bosatt i Norge etter intern rett, men i utlandet etter skatteavtale, se pkt. 5.3.5.

Gjelds- og gjeldsrentefordeling skal foretas selv om det ikke skjer noen skattlegging av den faste eiendommen eller virksomheten i utlandet. Gjelds- og gjeldsrentefordeling skal foretas selv om skattyter faktisk ikke har hatt inntekt fra den faste eiendommen. Det er tilstrekkelig at slik inntekt etter sin art er unntatt fra norsk skattlegging i henhold til skatteavtale.

I de tilfeller skatteavtalen bare unntar inntekt av fast eiendom og/eller virksomhet fra norsk skattlegging, mens formue ikke er omfattet av avtalen, skal det bare skje en forholdsmessig fordeling av gjeldsrentene. Gjeld vil i slike tilfeller være fullt fradragsberettiget i Norge.

Fradraget for gjeld og gjeldsrenter skal som utgangspunkt ikke begrenses for personlige skattytere bosatt i Norge som har bolig eller fritidseiendom i en annen EØS-stat hvor det er inngått skatteavtale som bygger på fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for unngåelse av dobbeltbeskatning, jf. sktl. § 4‑31 første ledd annet punktum og § 6‑91 første ledd annet punktum. Dette gjelder Italia og Kroatia.

Tilsvarende skal fradrag for gjeldsrenter ikke begrenses for skattyter som er EØS-borger, og som er bosatt i annen EØS-stat (enn Norge) etter skatteavtale og har bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, dersom hele eller tilnærmet hele (minst 90 %) av skattyterens inntekt i inntektsåret er skattepliktig til Norge, se pkt. 5.3.5.

Om eiendommen i utlandet skal anses som skattyters egen bolig eller fritidseiendom, eller om den faller utenfor disse kategoriene, må vurderes konkret. Vurderingstemaet er her det samme som etter gjeldende bestemmelser om skattefritak ved gevinst ved realisasjon av bolig og fritidsbolig i sktl. § 9‑3 annet til fjerde ledd, se emnet «Bolig – realisasjon», pkt. 4 til pkt. 3.5. Det er ikke et vilkår for fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter at skattyter oppfyller vilkårene om bruk og eiertid på fradragstidspunktet, jf. Prop. 1 LS (2013–2014) pkt. 12.5.1.

Har skattyter annen eiendom i tillegg til bolig- og fritidsbolig i annen EØS-stat, må gjelds- og gjeldsrentefradraget begrenses i forhold til den andel av totalformuen som ikke er bolig og fritidsbolig, jf. sktl. § 4‑31 første ledd første punktum og § 6‑91 første ledd første punktum.

Har skattyter krav på og faktisk krever fradrag for gjeld- og gjeldsrenter i den annen EØS-stat, skal gjelds- og gjeldsrentefradraget avkortes krone for krone med gjeld og gjeldsrenter som det kreves fradrag for i den annen stat, jf. sktl. § 4‑31 første ledd tredje punktum og § 6‑91 første ledd tredje punktum. Avkortningen av gjelds- og gjeldsrentefradraget i Norge begrenses oppad til en andel som svarer til forholdet mellom samlet verdi av skattyters faste eiendommer og bolig- og fritidseiendommer i den annen EØS-stat som er unntatt fra gjelds- og gjeldsrentebegrensningen og verdien av skattyters samlede eiendeler, jf. sktl. § 4‑31 tredje punktum og § 6‑91 første ledd tredje punktum.

Skattyteren må gi opplysninger til skattemyndighetene om slik fradragsføring i den annen stat.

Den delen av gjeld og/eller gjeldsrenter som etter en fordelingsnøkkel (se nedenfor) faller på utlandet, er ikke fradragsberettiget i Norge. Det skal anvendes samme fordelingsnøkkel for gjeld og for gjeldsrenter.

For ektefeller bosatt i Norge tas begges gjeld og gjeldsrenter med i fordelingen. Dette gjelder selv om ektefellene skattlegges hver for seg.

Gjelds- og/eller gjeldsrentefordeling i selskaper med deltakerfastsetting skjer som om selskapet var skattyter. Det skjer ingen samordning av selskapets formuesposter og deltakernes formuesposter ved fordelingen av gjelds- og gjeldsrentefradrag.

Fordelingen skal foretas etter en fordelingsnøkkel basert på forholdet mellom verdien ved inntektsårets utgang av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale, og verdien av skattyters samlede eiendeler, se sktl. § 4‑31 annet og tredje ledd samt § 6‑91 annet ledd og tredje ledd.

For skattytere med årsregnskapsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt», skal verdien av fast eiendom i utlandet og eiendelene i virksomheten i utlandet samt skattyters øvrige samlede eiendeler fastsettes til bokført verdi oppgjort i samsvar med regnskapsloven, jf. sktl. § 4‑31 annet ledd og § 6‑91 annet ledd. Det er en forutsetning at regnskapet for virksomheten i utlandet er oppgjort etter de samme normer som regnskapet i virksomheten ellers, og at det er i tråd med god regnskapsskikk. Eiendelene i utlandet og i Norge må være vurdert etter de samme regnskapsprinsipper. Bolig- og fritidseiendom i annen EØS-stat som ikke skal omfattes av gjelds- og gjeldsrentebegrensningen, jf. pkt. 5.3.2, skal regnes med i verdien av skattyters samlede eiendeler, men skal ikke inngå blant de eiendeler som er unntatt fra skattlegging i Norge, jf. sktl. § 4‑31 annet ledd annet punktum og § 6‑91 annet ledd annet punktum.

For skattytere, herunder fysiske personer, som ikke har årsregnskapsplikt, skal verdien av fast eiendom i utlandet og eiendelene i virksomheten i utlandet samt skattyters øvrige samlede eiendeler, fastsettes til skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4‑31 tredje ledd og § 6‑91 tredje ledd. Formue i Norge er formue etter fradrag for fribeløp i kontanter, innbo og annet løsøre, se sktl. § 4‑20. Fast eiendom i utlandet skal verdsettes til formuesverdi etter norske regler, se emnet «Bolig – formue», pkt. 9. Bolig- og fritidseiendom i annen EØS-stat som ikke skal omfattes av gjelds- og gjeldsrentebegrensningen, jf. pkt. 5.3.2, skal regnes med i verdien av skattyters samlede eiendeler, men vil ikke inngå blant de eiendeler som er unntatt fra skattlegging i Norge, jf. sktl. § 4‑31 tredje ledd annet punktum og § 6‑91 tredje ledd annet punktum.

For personer som er skattepliktige som bosatt i Norge etter intern rett, men som er bosatte i utlandet etter skatteavtale, tas det ved fordelingen bare hensyn til formue som er skattepliktig i Norge og formue i fast eiendom og virksomhet i utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale.

Når en person som er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett, men bosatt i utlandet etter skatteavtalen, har fast eiendom i utlandet, er formuen i og/eller inntekten av den faste eiendommen normalt unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale. I slike tilfeller skal fradraget for gjeld og/eller gjeldsrenter i Norge begrenses. Dette gjelder også når skattyter har bolig eller fritidsbolig i en annen EØS-stat.

Fradrag for gjeldsrenter skal likevel ikke begrenses når skattyter er EØS-borger, er bosatt i annen EØS-stat (enn Norge) etter skatteavtale, og har bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, dersom hele eller tilnærmet hele skattyterens samlede inntekt (globalinntekt) skattlegges i Norge det aktuelle inntektsåret. Er minst 90 % av inntekten skattlagt i Norge, kan det legges til grunn at vesentlighetskravet er oppfylt. Se Skatteklagenemnda i SKNS1‑2022‑14.

NSA regulerer ikke formuesskatt fordi de andre nordiske land ikke har formuesskatt, se art. 23 nr. 7. Personer som er bosatt i Norge etter intern rett, men bosatt i et annet nordisk land etter NSA, er derfor formuesskattepliktige i Norge etter intern rett og har derfor i utgangspunktet krav på fullt fradrag for gjeld. Inntekten av fast eiendom i utlandet er unntatt fra skattlegging i Norge og det skal derfor skje en forholdsmessig fordeling av gjeldsrentene, se pkt. 5.3.2 og pkt. 5.3.5.

Finansdepartementet kan i henhold til sktl. § 2‑37 fjerde ledd i visse tilfeller samtykke i at en aksjonær som eier minst 95 % av aksjekapitalen i et utenlandsk selskap, skal skattlegges som om aksjonæren var direkte eier av selskapets eiendeler. Bestemmelsen er bare aktuell dersom det ikke foreligger skatteavtale. Se nærmere emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 7. I slike tilfeller skal det ved fordelingen av gjeld og gjeldsrenter etter sktl. § 4‑31 første ledd og § 6‑91 første ledd tas hensyn til det utenlandske selskapets gjeld og renter av gjeld som etter en forholdsmessig fordeling faller på verdien av vedkommendes eiendommer og anlegg som skattyteren anses som eier av, jf. sktl. § 4‑31 fjerde ledd og § 6‑91 fjerde ledd.