Selskap mv. som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett, anses skattemessig hjemmehørende i Norge, jf. sktl. § 2‑2 syvende ledd bokstav a. Bestemmelsen gjelder for alle typer selskaper og innretninger som er egne skattesubjekter. Det er uten betydning hvor selskapet ledes fra. Selskapet anses som utgangspunkt hjemmehørende i Norge så lenge selskapet eksisterer. Et selskap som ønsker å «flytte» til en annen stat, må som utgangspunkt gå veien om oppløsning og nystiftelse. Om unntak, se nedenfor.

Et SE-selskap kan flytte mellom EØS-land uten å gå veien om oppløsning og nystiftelse. Om hvordan et SE-selskap kan stiftes, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 1.4. Et nystiftet SE-selskap som registreres i Norge anses stiftet i Norge i henhold til norsk selskapsrett, og anses skatterettslig hjemmehørende her, jf. Prop. 1 LS (2018–2019) pkt. 8.5.1.

Et selskap som er stiftet i Norge skal likevel ikke anses skattemessig hjemmehørende i Norge etter norsk intern rett, hvis selskapet etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat, jf. sktl. § 2‑2 åttende ledd. Dette gjelder hvor hjemmehørendespørsmålet er løst etter skatteavtalen. Bestemmelsen får ikke anvendelse hvis skatteavtalen ikke inneholder en konfliktløsningsbestemmelse, jf. Prop. 1 LS (2018–2019) pkt. 8.5.3. Hvis konfliktløsningsbestemmelsen bruker «virkelig ledelse» («place of effective management») eller tilsvarende kriterier, må selskapet i forbindelse med innleveringen av skattemeldingen vurdere i hvilken stat det skal anses hjemmehørende etter skatteavtalen. Påberoper selskapet seg å være hjemmehørende i den annen stat etter skatteavtalen, må dette kunne dokumenteres. Hvis skatteavtalen overlater til landenes kompetente myndigheter å ta stilling til hvor selskapet anses hjemmehørende, må de norske skattemyndighetene løse spørsmålet med den annen stats kompetente myndigheter. I påvente av kompetent myndighetsavtale som avgjør hjemmehørendespørsmålet, vil selskapet ikke oppfylle vilkåret om å være skatteavtalemessig hjemmehørende i den annen stat. Bestemmelsen kommer til anvendelse uavhengig av om selskapet påberoper seg å være skatteavtalemessig hjemmehørende i en annen stat.

Om overgangsregler for fastsettelse av inngangsverdi på eiendeler eid av selskaper som ble hjemmehørende i Norge fra årsskiftet 2018/2019 som følge av endringslov 20. desember 2018 nr. 102, hvor det fra 2019 ble foretatt endringer i sktl. § 2‑2 sjette ledd om når selskaper skal anses hjemmehørende i Norge, se emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde», pkt. 3 og emnet «Inngangsverdi», pkt. 3.2.

Opphør av skatteplikt til Norge kan medføre realisasjonsbeskatning. Om beskatning av aksjeselskap mv. ved flytting av selskapet til utlandet, jf. sktl. § 10‑71, se emnet «Utland – utflytting av selskap fra Norge».

Et selskap som er stiftet i utlandet, anses skattemessig hjemmehørende i Norge hvis selskapets reelle ledelse er i Norge, jf. sktl. § 2‑2 syvende ledd bokstav b. Ved vurderingen av hvor selskapets reelle ledelse er, skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves. Det er den reelle ledelsen av den virksomheten eller aktiviteten som drives i det enkelte selskap som er avgjørende. Overordnede strategiske beslutninger på konsernnivå er normalt ikke relevant. I tillegg skal det ses hen til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet. Det kan ha betydning hvor generalforsamlingen avholdes, hvor selskapets kontorer befinner seg og hvor selskapets virksomhet eventuelt kan sies å drives, se nærmere Prop. 1 LS (2018–2019) pkt. 8.5.2.

Utøves ledelse på styrenivå og daglig ledelse i utlandet, anses selskapet normalt for å være hjemmehørende i utlandet. Det er da normalt ikke nødvendig å se hen til øvrige omstendigheter rundt selskapets organisering og virksomhet for å undersøke om selskapet er hjemmehørende i Norge. Utøves ledelse på styrenivå og daglig ledelse i Norge, må selskapet normalt anses hjemmehørende i Norge, og det er normalt heller ikke nødvendig å se hen til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet.

Daglig ledelse anses utøvet der den daglige ledelsen arbeider og oppholder seg. Hvis det utenlandsk registrerte selskapet overlater til et annet selskap hjemmehørende i Norge å forestå den daglige ledelse, vil den daglige ledelsen anses utøvet i Norge. Det har ikke betydning om beslutningen om å overlate den daglige ledelsen til selskapet i Norge, ble fattet i utlandet.

Ved vurderingen av hvor ledelsen på styrenivå utøves, kan det tas utgangspunkt i hvor styremøtene formelt avholdes, men det må også tas hensyn til andre relevante momenter, f.eks. hvor styremedlemmene vanligvis oppholder seg og utøver sine verv.

Er ledelsen delt, dvs. hvor den reelle ledelsen på styrenivå utøves i Norge og daglig ledelse utøves i utlandet, eller omvendt, må det også tas stilling til hvor den virkelige ledelsen utøves. Verken stedet for ledelsen på styrenivå eller stedet for den daglige ledelsen er avgjørende. Det må også ses hen til øvrige momenter, som selskapets organisering og virksomhet. Det må også ses hen til hvilke oppgaver som faktisk utøves av henholdsvis styret og daglig ledelse.

Selskapet skal likevel ikke anses skattemessig hjemmehørende i Norge etter norsk intern rett, hvis selskapet etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat, jf. sktl. § 2‑2 åttende ledd. Om anvendelsen av denne bestemmelsen, se pkt. 3.1.1.

Om bokføringsplikt for aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt», pkt. 2.2. Om årsregnskapsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt», pkt. 2.1.

Aksjelovenes særlige regler om revisjonsplikt gjelder ikke selskaper stiftet i utlandet. Om revisjon og revisjonsplikt generelt, se emnet «Regnskap – revisjon».

Om selskapsrettslige regler for aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 1.2.

Etter norsk internrett er ikke selskap med deltakerfastsetting et eget skattesubjekt. Skattesubjektet er hver av deltakerne. Det har derfor normalt ikke betydning for skatteplikten å fastslå hvor selskapet som sådant er hjemmehørende. Om hvor den enkelte deltaker anses bosatt/hjemmehørende, se ovenfor.

Om norske deltakere i utenlandske ansvarlige selskap mv., se emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 8.1.1.

Om norske deltakere i norsk-kontrollert utenlandsk aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning i lavskatteland (NOKUS), se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)».

Om når utenlandske deltakere i selskap med deltakerfastsetting som driver virksomhet i Norge blir skattepliktige til Norge, se emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 8.1.2.