Ordet «realisasjon» er brukt på følgende måter i skattereglene

• som et vilkår for at en gevinst eller et tap skal være skattepliktig/fradragsberettiget, se f.eks. sktl. § 5‑1 annet ledd og § 6‑2 første ledd. Realisasjon i denne betydning anses for en innvinningsform/oppofrelsesform, det vil si en begivenhet som medfører skatteplikt/fradragsrett
• som tidspunkt for å avbryte en frist, se f.eks. i sktl. § 9‑3 annet ledd bokstav b
• som tidspunkt for tidfesting av gevinst på avskrivbart driftsmiddel, se sktl. § 14‑44 første ledd

Realisasjon som vilkår for skatteplikt/fradragsrett faller sammen med realisasjon som vilkår for å avbryte en frist, slik det er brukt for eksempel i sktl. § 9‑3 annet ledd bokstav b. «Realisasjonsåret», slik det er brukt i sktl. § 14‑44 første ledd er imidlertid ment å vise til tidfestingsbestemmelsen i sktl. § 14‑2 som sier at tidfesting skal skje når skattyteren «får en ubetinget rett til ytelsen». Denne tidfestingsregelen benevnes noen ganger i teorien som «realisasjonsprinsippet». I tillegg er ordet «realisasjon» i samme setning i sktl. § 14‑44 første ledd benyttet som et vilkår for å bruke bestemmelsen.