Skattyter som i inntektsgivende aktivitet har pådratt seg erstatningsansvar for en skadevoldende handling har krav på fradrag hvis det er tilstrekkelig tilknytning mellom erstatningssaken og den inntektsgivende aktiviteten. Generelt om tilknytningskravet, se emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 5.

Tilknytningskravet kan være oppfylt selv om den ansvarsbetingende handlingen er utført med forsett, se avgjørelser i Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 75/2020 (erstatning for brudd på markedsføringsloven) og NS 146/2020 (erstatning for manglende innbetaling av forskuddstrekk).

Erstatningsansvar for arbeidstakeres skadegjørende handlinger som arbeidsgiver har plikt til å dekke etter skadeserstatningsloven § 2‑1, anses som en fradragsberettiget kostnad for arbeidsgiver. Fradragsrett er betinget av at arbeidsforholdet inngår i en inntektsgivende aktivitet. Arbeidsgiveransvaret gjelder skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveransvaret gjelder ikke hvor arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet. Dekker arbeidsgiver erstatningsansvar i større utstrekning enn det vedkommende er ansvarlig for som arbeidsgiver, må det vurderes om kostnadsdekningen skal anses som en lønnsytelse.