I den innledende fase før et mulig salg av aksjer eller andeler i et selskap, kan det for det selskapet som blir solgt oppstå kostnader som ikke kan anses knyttet til dette bestemte salget, men som har sammenheng med den løpende drift. Foretakets formål med å pådra seg slike kostnader kan både være hensynet til selskapet selv og hensynet til aksjonærene/deltakerne. Hvor disse formålene er «innbyrdes avhengige og overlappende» vil kostnadene være fradragsberettigede for selskapet. Dette forutsetter at kostnadene anses som «nødvendige og egnede», og at det foreligger «nær og påtagelig forbindelse» mellom kostnadene og inntekten, jf. HRD i Utv. 2008/1135 (Rt. 2008 s. 794) (Korsvold). Slike kostnader kan da fradragsføres direkte, jf. § 6‑1 og § 6‑24 første ledd.

For kostnader som pådras i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av et konkret salg av aksjer/andeler, kan det bli spørsmål om hvem som er riktig tilordningsenhet for kostnadene. Om tilordning av kostnader til riktig skattesubjekt, se pkt. 5. For kostnader som skal eller kan tilordnes selskapet, kan det bli spørsmål om kostnadene er pådratt av hensyn til aksjonærene eller av hensyn til selskapet selv. På dette stadium kan hovedformålet med å pådra seg kostnadene være å sørge for at aksjonærene får høyest mulig pris for aksjene. Formålene med kostnadene anses da ikke som «innbyrdes avhengige og overlappende», slik at kostnadene dermed ikke er fradragsberettiget for selskapet. Se HRD i Utv. 2018/638 (HR‑2018‑00570‑A) (Ericsson) (Et børsnotert selskap hadde inngått avtale med en finansiell rådgiver om et tilretteleggingshonorar som skulle betales dersom det ble inngått avtale om salg av aksjene i selskapet. Etter hvert inngikk selskapet også en avtale om termineringsgebyr til en potensiell kjøper, dersom selskapet i stedet ble solgt til en konkurrerende kjøper. Kostnadene til termineringsgebyret var pådratt av hensyn til aksjonærene alene og var ikke fradragsberettiget. Hovedformålslæren kom til anvendelse på tilretteleggingshonoraret, og fradragsrett ble nektet fordi hovedformålet med å pådra kostnadene var knyttet til aksjonærenes interesse i høyest mulig pris på aksjene). Om hovedformålslæren, se emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 5.2.2.