(1) Ingen skal kunne bli stilt for retten eller straffet på ny i en straffesak under den samme stats domstolmyndighet, for en straffbar handling som han allerede er blitt endelig frikjent eller domfelt for i samsvar med loven og rettergangsordningen i straffesaker i denne stat.

(2) Bestemmelsene i forrige avsnitt skal ikke være til hinder for å gjenoppta en sak i samsvar ved vedkommende stats lov og rettergangsordning i straffesaker, hvis det foreligger bevis for nye eller nyoppdagede omstendigheter eller hvis det i den tidligere rettergangen har vært grunnleggende feil, som kunne påvirke utfallet av saken.