Coronavirus - important information from the Tax Administration

§ 3-3 tredje ledd

Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger til andre offentlige myndigheter i deres interesse, blant annet om hvem det skal utleveres opplysninger til, hvilke opplysninger som kan utleveres, hvilke kriterier som skal vektlegges ved vurderingen av om utleveringen er forholdsmessig og om at opplysninger i enkelte tilfeller alltid skal kunne utleveres.

Etter denne bestemmelsen kan det bl.a. gis forskrift om enkelte tilfeller der opplysninger skal kunne utleveres uten at det er nødvendig å foreta en konkret vurdering av om vilkårene i bestemmelsens første og andre ledd er oppfylt.

Skatteforvaltningsforskriften har nå fått et nytt kapittel 3 som bl.a. tilsvarer reglene som tidligere sto i lovens § 3-3 bokstav a til k om utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter. Endringen er ment å være av lovteknisk karakter, og opplysninger kan alltid utleveres i de tilfellene som nevnes i forskriften. Bestemmelsene som gjelder utlevering til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, samt utlevering til avdødes ektefelle og arving er nå inntatt i skatteforvaltningsloven § 3-9 Utlevering av opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og § 3-10 Utlevering av opplysninger til avdødes ektefelle og arving.

Selv om den aktuelle saken omfattes av de kasuistiske tilfellene som nevnes i § 3-3-1 i forskriften, er det viktig at søkeren oppgir sitt eget hjemmelsgrunnlag for å kunne innhente opplysningene, samt beskrive hvorfor disse opplysningene er relevante for å oppfylle vedkommendes formål. Vi viser til minimalitetsprinsippet som både gjelder ved behandling av personopplysninger og andre type opplysninger.

Forskriften gir ingen uttømmende oversikt over hvilke opplysninger som kan gis til myndighetene som omfattes av den. Av Prop. 1 LS (2018-2019) pkt. 17.5.3 fremgår det at det ikke er noen begrensninger i hvilke opplysningstyper som skal kunne utleveres. Utgangspunktet er følgelig at også særskilte kategorier av opplysninger kan utleveres. Merk imidlertid at dette bare vil være aktuelt i svært få tilfeller da vilkårene for utlevering er strenge.

Hvis Skatteetaten konkluderer med at vilkårene etter skatteforvaltningsloven § 3-3 første ledd er oppfylt, kan skattemyndighetene også utlevere opplysninger til andre formål som gjelder myndigheter som er omhandlet i forskriftens kasuistiske oppregning.

Nedenfor følger en gjennomgang av skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 (2).

A-krimsentrene

Samarbeidet ved a-krimsentrene forutsetter at medarbeiderne har en vid adgang til å dele opplysninger på tvers av etatsgrensene. Forskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav m hjemler en utvidet adgang til å dele opplysningene i forhold til tidligere bestemmelse. Skattemyndighetene kan gi opplysninger til medarbeiderne ved a-krimsentrene, uavhengig av hvilken etaten de er ansatt i. Kravet er at opplysningene er til bruk for medarbeiderne på a-krimsentrene. "Bruk" omfatter også kartlegging og analyse.

Når medarbeidere hos skattemyndighetene deltar i andre operative samarbeidsfora enn a-krimsentrene, vil deling av opplysninger med andre offentlige etater måtte skje etter hjemmelen i den generelle bestemmelsen i lovens § 3-3 første og annet ledd. Deltar medarbeidere fra andre etater i a-krimsamarbeidet fra sak til sak, og ikke på fast basis, kan det imidlertid også gis opplysninger til disse i medhold av denne forskriftsbestemmelsen. Dette kan gjelde Fiskeridirektoratet, Statens vegvesen, Mattilsynet og ulike kommunale etater.

De andre etatene som deltar ved a-krimsentrene har selv taushetsplikt og opplysningene blir gitt til en begrenset krets av personer.

Opplysningene som utleveres, skal bare kunne brukes av de medarbeiderne som deltar i samarbeidet ved a-krimsentrene, og ikke videreformidles ubehandlet til andre i de aktuelle etatene. Opplysninger som har vært gjenstand for en viss saksbehandling ved a-krimsentrene (saksopplysninger), kan imidlertid deles med egen etat for videre oppfølging. Dersom a-krimsentrene ikke har hatt noen reell befatning med opplysningene, må utlevering skje med hjemmel i lovens § 3-3 første ledd.

Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral

Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral kan i sitt arbeid med innkreving av underholdsbidrag kreve spesifiserte opplysninger om en bidragsyters formues- og inntektsfastsettinger både for tidligere skattefastsettinger og siste skattemelding, jf. lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. § 21 første ledd.

Arbeidstilsynet

Direktoratet for arbeidstilsynet har rett til å få de opplysningene som er nødvendige for behandling av saker etter lov 14. desember 1973 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs (lønnsgarantiloven § 5).

Etter forskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav n kan opplysninger gis til offentlige myndigheter som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med tilsyn etter arbeidsmiljølovgivningen.

Finansdepartementet

Finansdepartementet kan gis alle opplysninger som det har behov for i sitt arbeid. Finansdepartementet har taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven og ikke etter forvaltningsloven, jf. § 3-11 Overført taushetsplikt.

Finanstilsynet

Finanstilsynet kan gis opplysninger som de har bruk for i sitt arbeid.

Fiskarmanntalet

Skattemyndighetene plikter å gi manntallsfører for fiskarmanntalet, dvs. regionkontorene i Fiskeridirektoratet, nødvendige opplysninger for føring av manntall for fiskere og fangstmenn, jf. forskrift 18. desember 2008 nr. 1436 om føring av manntal for fiskarar og fangstmenn gitt med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 4.

Folkeregistermyndigheten

Folkeregistermyndigheten har krav på alle opplysninger som anses nødvendig for folkeregistreringen, jf. folkeregisterloven 2016-12-09-88 § 7-1.

Forsvaret

Skattemyndighetene plikter å gi vernepliktsverket og heimevernsdistriktene de opplysninger, oppgaver og attestasjoner som de har bruk for i forbindelse med utskriving, rulleføring og innkalling av mannskaper, jf.forsvarsloven 2016-08-12-77 § 58. 

Forsynings- og beredskapsmyndighetene

Skattemyndighetene plikter å gi forsynings- og beredskapsmyndighetene de opplysninger som er nødvendige for deres virksomhet etter L 16.12.2011 nr. 65 lov om næringsberedskap § 15.

Fylkesmannen

Fylkesmannen skal få opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol iht. lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven).

Fylkesmannen kan etter samtykke fra skattepliktig få opplysninger til bruk i sitt arbeid med saker om fri rettshjelp. Fylkesmannen har rett til innsyn i opplysninger om personer under vergemål og om personer begjært satt under vergemål, når slikt innsyn er nødvendig for at fylkesmannen skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven, jf. vergemålsloven § 54 tredje ledd.

Fylkesrevisjon

Fylkesrevisjonen kan gis opplysninger til bruk ved kontroll av fylkeskommunens virksomhet i fylket.

Garantikassen for fiskere

Garantikassen for fiskere kan gis opplysninger som er nødvendige for kontroll i forbindelse med utbetaling av arbeidsledighetstrygd og garantilott, jf. lov om pensjonstrygd for fiskere § 29.

Gjeldsordning for privatpersoner

Privatperson som søker namsmyndighetene om gjeldsordning skal avgi erklæring om at namsmyndighetene kan få opplysninger som er av betydning for en gjeldsordning, jf. lov om frivillig og tvungen gjeldsordning § 2-1. Skattekontoret skal derfor gi nødvendige opplysninger til dette formål. Namsmyndighetene kan ikke få opplysninger om skyldners ektefelle uten særskilt erklæring fra denne.

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet kan gis opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol, se lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven).

Helse- og sosialstyret, sosialtjenesten

Helse- og sosialstyret, samt sosialtjenesten, kan gis taushetsbelagte opplysninger i den utstrekning de trenger opplysningene i arbeidet med tildeling av offentlige midler eller i forbindelse med fastsetting av egenandel etter sosialtjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Se sosialtjenesteloven § 43.

Husbanken

Husbanken kan få opplysninger som den kan ha bruk for i sitt arbeid med å yte bidrag eller tilskudd. Se husbankloven § 10.

Etter forskriften § 3-3-1 annet leddbokstav d kan opplysninger gis til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger. Bestemmelsen sto tidligere i skfvl. § 3-3 bokstav d, og viderefører tidligere rett etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav d, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd og tolloven § 12-1 annet ledd.

Innkrevingsmyndighet for skatter og avgifter

Skatteoppkreveren i kommunen og innkrevingsmyndigheten på skattekontoret, har i forbindelse med innkreving av skatt på formue og inntekt, særavgifter (herunder motorvognavgifter), trygdeavgift og arbeidsgiveravgift rett til å få alle opplysninger som fremgår av fastsettingen og som det er behov for i innkrevingssaken. Innfordringsmyndigheten på skattekontoret kan gis alle opplysninger det er behov for ved innkreving av merverdiavgift. Tilsvarende gjelder for ordinær namsmann ved tvangsfullbyrdelse. Innkrevingsmyndighetene har en korresponderende taushetsplikt i skattebetalingsloven § 3-2.

Justisdepartementet

Justisdepartementet kan få opplysninger til bruk i sitt arbeid med saker om fri rettshjelp.

Kommunen og dens organer

Det kan gis opplysninger som er nødvendig for at skatteutvalget kan ta standpunkt til en søknad om betalingsutsettelse, betalingsnedsettelse eller ettergivelse av skatt, jf. sktbl. § 15-1. Kommunen kan gis opplysninger den kan ha bruk for i sitt arbeid med skatt, avgift, tilskudd eller bidrag. Skattekontoret skal gi eiendomsskattekontoret alle opplysninger det har og som er nødvendig for utskriving av eiendomsskatten (se lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene § 18).

Konkurransemyndighetene

Konkurransemyndighetene har rett til nødvendige skatteopplysninger for å kunne utføre sine oppgaver, jf. lov 5. mars 2004 nr. 12 (konkurranseloven) § 24. Konkurransemyndighetene omfatter vedkommende departement og Konkurransetilsynet.

Konkursbo

Under behandling av et konkursbo, har bostyreren eller tingretten rett til å få opplysninger om konkursskyldnerens formues- og inntektsforhold uten hinder av taushetsplikten. Se lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 101. Det er ikke anledning til å gi opplysninger om konkursskyldnerens ektefelle.

Bostyreren eller tingretten har ikke rett til å få opplysninger om de personlige inntekts- eller formuesforhold til selskapets forretningsfører eller styremedlemmer ved et aksjeselskaps konkurs, se også FIN 23. juni 2004 i Utv. 2004/806.

Taushetsplikten er videre til hinder for å utlevere gamle bokettersynsrapporter vedrørende en konkursdebitors virksomhet, når det er på det rene at de gjelder avsluttede forhold som ikke har noen forbindelse med aktuelle avgiftskrav overfor konkursboet. I slike tilfeller må bostyrer innhente samtykke fra konkursdebitor.

Lånekassen

Lånekassen kan få nødvendige opplysninger om søker/låntagers inntekt med eventuelt særfradrag, samt spesifikasjon av formue. Det kan også gis nødvendige opplysninger om ektefelles økonomi, samt samboers og forsørgeres økonomi. Se lov 3. juni 2005 nr 37 om utdanningsstøtte § 23 og forskrift 8. juli 2005 nr 826 om innhenting av opplysninger punkt 4.

Mattilsynet

Mattilsynet kan gis taushetsbelagte opplysninger som er nødvendig for utøvelsen av sitt virke, se lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23.

Namsmyndighetene

Etter forskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav i kan opplysninger gis til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest. Dette fulgte tidligere av skfvl. § 3-3 bokstav i. Etter forskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav k kan opplysninger gis til den alminnelige namsmannen og tingretten til bruk i skiftesak når en innsynsbegjæring gjelder fastsetting av skatt for avdøde, og det ikke foreligger noen formell beslutning om skifteform.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter for å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere arbeidslivskriminalitet (NTAES) omtaler ikke enkeltpersoner eller –selskap i sine rapporter. Senteret er derfor avhengig av opplysninger om disse for å foreta vurderingen som rapportene/analysene skal bygge på. Etter bokstav l kan skattemyndighetene gi opplysninger til medarbeidere på NTAES uten hinder av taushetsplikten. Vilkåret er at NTAES har bruk for opplysningene. Ved denne vurderingen legges det stor vekt på NTAES´ vurdering av nødvendigheten av opplysningene. Utlevering av opplysninger til NTAES vil innebære videreformidling av en betydelige mengde personopplysninger til nytt register. Regler for dette registeret finnes i politiregisterforskriften kap. 59.

NAV har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige i forbindelse med behandling av søknader om stønad under arbeidsløshet. Se lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester § 19 annet ledd, jf. ftrl. § 21-4. NAV kan kreve alle opplysninger som er nødvendig for at de kan gjennomføre sine oppgaver, jf. ftrl. § 21-4, lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 29 og lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 21. Trygderetten har ved anke den samme rett til opplysninger som folketrygdens organer.

Obligatorisk tjenestepensjon mm

Etter forskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav b kan opplysninger gis til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om obligatorisk tjenestepensjon, inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, lotteri, aksjeselskaper eller stiftelser, og til offentlig myndighet som reviderer offentlig virksomhet.

Etter forskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav e kan opplysninger gis til offentlig oppnevnt granskningskommisjon. Bestemmelsen sto tidligere i skfvl. § 3-3 bokstav e og viderefører tidligere rett etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav e, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd og tolloven § 12-1 annet ledd.

Granskningskommisjon, kontrollutvalg eller annet særskilt organ som er oppnevnt av Kongen, Stortinget, et departement eller en fylkesmann for å granske faktiske forhold med sikte på å avdekke lovbrudd eller kritikkverdige forhold, kan få utlevert opplysninger som er nødvendige for å utføre slikt arbeid.

Oppgaveregisterloven

Etter forskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav j kan opplysninger gis i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i oppgaveregisterloven.

Etter forskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav f kan opplysninger gis til politiet eller påtalemyndigheten til bruk i straffesak. Bestemmelsen sto tidligere i skfvl. § 3-3 bokstav f.

Innenfor Skatteetatens forvaltningsområde

Etter bokstav f første punktum kan opplysninger gis til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak innenfor Skatteetatens eget forvaltningsområde, herunder regnskaps- og revisjonslovgivningen, jf. Innst. O. nr. 46 (1991-92) s. 20.

Opplysningene må i utgangspunktet knytte seg til skattepliktig som er mistenkt i straffesaken. For å belyse den mistenkte skattepliktiges straffbare forhold, kan det også kreves opplysninger om andre skattepliktige enn den mistenkte.

Utenfor Skatteetatens forvaltningsområde

Ved overtredelse utenfor Skatteetatens forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger «rimelig grunn til mistanke» om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Hvorvidt det foreligger «rimelig grunn til mistanke» om et straffbart forhold vil bero på en konkret sannsynlighetsvurdering. I vurderingen inngår en bedømming av graden av mulighet/sannsynlighet for at det foreligger et straffbart forhold. Skattemyndighetene bør som et utgangspunkt ha opplysninger av en viss troverdighet om arten og omfanget av det straffbare forholdet, og helst noen avgrensninger knyttet til når og hvor det straffbare forhold har funnet sted, før det gis opplysninger til politi eller påtalemyndighet. Det kreves ikke at mistanken retter seg mot en bestemt person. Hvilken sannsynlighetsgrad som bør kreves vil særlig variere med hvor alvorlig det mulige straffbare forholdet er. Ved et mulig alvorlig straffbart forhold kreves det mindre grad av sannsynlighet enn ved et forhold av alminnelig karakter, se Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 8.3.4.2. Også «rimelig grunn til mistanke» om planlegging eller forberedelser til en svært alvorlig straffbar handling kan videreformidles til politi eller påtalemyndighet. Uavhengig av strafferamme kan det gis opplysninger om samlet bruttobeløp og nettobeløp i alminnelig inntekt, bruttoformue og gjeld til bruk under utmåling av straff eller erstatning i alle straffesaker.

Påtalemyndigheten kan som ledd i etterforskning av sak om skatteunndragelse overlevere beslaglagte dokumenter til skattemyndighetene for vurdering av endringsfastsetting og tilleggsskatt når dette skjer i påtalemyndighetens interesse. Dette gjelder også korrespondanse mellom advokat og klient der begge er mistenkt for samme forhold, se Høyesteretts dom i Rt. 2008/158.

Økokrim

Etter forskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav g kan opplysninger gis til Økokrim, når Økokrim framsetter anmodning om dette på bakgrunn av en melding om mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven. Bestemmelsen var tidligere gitt i skfvl. § 3-3 bokstav g.

Skattemyndighetene behøver i disse tilfellene ikke foreta noen vurdering av om det foreligger rimelig grunn til mistanke eller ikke. Opplysninger mottatt fra utenlandsk myndighet gjennom skatteavtale kan ikke utleveres til Økokrim i medhold av denne bestemmelsen med mindre den aktuelle avtalen åpner for dette.

Riksrevisjonen

Riksrevisjonen kan gis opplysninger til bruk ved revisjon av offentlig virksomhet, se lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 12.

Salgs- og skjenkebevillingssaker

Bevillingsmyndigheten skal gis opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol, se lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) § 1-15.

Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen kan kreve de opplysninger han måtte ha behov for under utførelsen av sitt verv, jf. lov 22. juni 1962 nr. 8 (sivilombudsmannsloven) § 7.

Skatteavtaler

I skatteavtalene kan det være fastsatt at opplysninger som er mottatt eller innhentet gjennom skatteavtalene bare skal kunne brukes i skattesaker. I så fall kan de ikke utleveres til politi eller påtalemyndighet i annet enn skattesak. Hvordan opplysninger mottatt gjennom skatteavtale kan brukes vil bero på en konkret tolkning av den enkelte skatteavtale, se Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 8.3.4.1.

Statens innkrevingssentral

Opplysninger skal på anmodning gis til Statens innkrevingssentral som namsmyndighet i saker om utlegg og arrest, jf. Lov om statens innkrevingssentral (SI-loven) § 5 første ledd.

Etter forskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav c, kan opplysninger gis til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål. Bestemmelsene sto tidligere i skfvl. § 3-3 bokstav c, og viderefører tidligere rett etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav c, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd og tolloven § 12-1 annet ledd.

Adgangen til utlevering for dette formålet gjelder også opplysninger som kan føres tilbake til en konkret skattepliktig. Utlevering av opplysninger i statistisk form og opplysninger der individualiserende kjennetegn er utelatt omfattes av § 3-7 første ledd bokstav b om «statistisk form» mv.

Stiftelser og lotteri

Opplysninger kan gis til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om stiftelser og lotteri. Dette var nytt i skatteforvaltningsloven. Bakgrunnen var behovet for at skattemyndighetene skal kunne utveksle opplysninger med Stiftelsestilsynet og Lotteritilsynet.

I stiftelser skjer det ikke noen eierkontroll i motsetning til i selskaper og en utvidet adgang til å utveksle opplysninger vil muliggjøre et mer effektivt samarbeid i kontrollsammenheng. Se nærmere i Prop. 38 L (2015-2016) Lov om skatteforvaltning side 45.

Tollmyndighetene

Tolletaten kan få alle opplysninger som den kan ha bruk for i sitt arbeid med kontrollvirksomhet. Se tolloven § 12-2.

Verge

Vergen har rett til innsyn i opplysninger om de personer han er verge for, når slikt innsyn er nødvendig for at vergen skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven, jf. vergemålsloven § 54 tredje ledd.

Etter forskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav h kan taushetsbelagte opplysninger utleveres til offentlige myndigheter dersom en aktuell lovbestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene.