Bestemmelsen gir adgang til å fastsette en lokal takseringsregel når lokale forhold tilsier at en takseringsregel fravikes for en gruppe av skattepliktige, eller det ikke er fastsatt takseringsregel for hele landet. Den innebærer ikke at skattekontoret skal kunne oppheve en takseringsregel, slik at alle den gjelder blir behandlet individuelt, jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-79) s. 94. Er vilkårene i annet ledd oppfylt, kan takseringsregelen fravikes selv om det dreier seg om mindre avvik hvor det ikke ville vært adgang til individuelt avvik etter første ledd. Det følger av uttalelsen i Utv. 1987/407 FIN at når den gruppen det vurderes å gi særregler for finnes i andre fylker, er ikke kravet om «lokale forhold» oppfylt. Det må da vurderes om det skal gis sentrale særregler for den aktuelle gruppen. Spørsmålet om å fravike en takseringsregel bør forelegges Skattedirektoratet.