Inngrep i privatlivet kan være tillatt etter EMK dersom vilkårene i artikkel 8 nr. 2 er oppfylt. Her fremgår det at inngrepet må ha hjemmel i nasjonal lovgivning og være nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landetes økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

I kravet om hjemmel i nasjonal lovgivning ligger at inngrepet må ha grunnlag i en formell nasjonal norm som er tilgjengelig og gir forutsigbarhet for innbyggerne. Om kravene som stilles til lovhjemmelen for inngrep uttalte høyesterett i dommen inntatt i Rt 2014/1105 (avsnitt 30):

«For å gi en slik hjemmel som Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonene krever, holder det ikke at loven er formelt sett i orden, og at den etter alminnelige tolkningsprinsipper gir grunnlag for lagringen. Det gjelder også kvalitative krav: Loven må være tilgjengelig og så presis som forholdene tillater. Den må dessuten – i lys av den forhøyede risikoen for misbruk og vilkårlighet som erfaringsmessig kan foreligge når myndigheter tillates å operere i hemmelighet- gi rimelige garantier knyttet til blant annet formen for lagring, bruken av materialet, mulighetene for innsyn, sikkerhet og sletting.»

EMD har ved flere anledninger tolket uttrykket lovskravet slik at inngrepet må ha «sufficient legal basis in domsetic law», se f.eks. Bernh Larsen Holding As and others v. Norway (avsnitt 126). Det følger av EMDs praksis at bestemmelsen ikke oppstiller formelle krav til rettsgrunnlaget, slik at både lov, forskrift og uskreven rett kan oppfylle kravet. Det stilles likevel krav om at rettsgrunnlaget skal være tilgjengelig og forutberegnelighet. Kravet om forutberegnelighet er formulert slik i L.H v. Latvia (avsnitt 47):

«Of particular relevance in the present case is the requirement for the impugned measure to have some basis in domestic law, which should be compatible with the rule of law, which in turn, means that the domestic law must be formulated with sufficient precision and must afford adequate legal protection against arbitrariness. Accordingly the domestic law indicate with sufficient clarity the scope of discretion conferred on competent authorities and the manner of its exercise.»

Kravet om tilstrekkelig presisjon og vern mot vilkårlighet kan også innebærer et krav om visse garantier/kvalitetskrav («safeguards»). Hvilke garantier som er nødvendig, må vurderes i lys av inngrepets art og omfang, se P.G and J.H v. the United Kingdom (avsnitt 46).

I tillegg til å ha hjemmel i lov, må bestemmelsen være gitt for å nå et eller flere angitte legitime formål. Tiltak for å motarbeide skatteunndragelser vil som hovedregel ha et legitimt formål, som er å beskytte landets økonomiske velferd. I kjennelsen HR-2017-467-A om gjennomsyn av elektronisk arkiv etter bokettersyn uttalte Høyesterett:

«Det er heller ikke tvil om at inngrepet tjener legitime formål. Et velfungerende skattesystem er nødvendig for et velfungerende samfunn. Bokettersyn og tilhørende gjennomsyn av skattyters arkiv er nødvendig for et velfungerende samfunn. Bokettersyn og tilhørende gjennomsyn av skattyters arkiv for å identifisere dokumenter som kreves utlevert er viktige elementer i et skattesystem som baserer seg på selvangivelsesprinsippet.»

I L.B. v. Hungary la EMD til grunn at den ungarske praksisen med å offentliggjøre navn og adresse til personer som ikke hadde betalt skatt hadde til formål å «beskytte landets økonomiske velferd» og å «beskytte andres rettigheter og friheter».

Vilkåret om at inngrepet må være «nødvendig i et demokratisk samfunn» innebærer også et krav om forholdsmessighet, ved at handlingen som utgjør inngrepet må være egnet til å oppnå det legetime formålet det skal ivareta. I dommen inntatt i Rt. 2015 s. 93 (avsnitt 60) uttalte førstvoterende at forholdsmessighetsvurderingen «må ha for øye balansen mellom de beskyttede individuelle interessene på den ene siden og de legitime samfunnsbehovene som begrunner tiltaket på den andre».

I storkammerdommen S. and Marper v. the United Kingdom (avsnitt 101) fremstiller EMD forholdsmessighetskravet slik:

«An inference will be considered ‘necessary in a democratic society’ for a legitimate aim if it answers a ‘pressing social need’ and. In particular, if it is proportionate to the legitimate aim pursued and if the reasons adduced by the national authorities to justify it are ‘relevant and sufficient’. »

I dette ligger at behovet for inngrepet må inngå i avveiningen, og at det må undersøkes om lovgivers vurderinger er relevante og tilstrekkelige, se HR-2019-1226-A. Det er videre krav om at det finnes visse rettssikkerhetsgarantier («appropriate safeguards») for å hindre misbruk.

I HR-2019-1226-A var spørsmålet om bruk av personopplysninger (DNA-profil til straffedømte) var uforenlig med artikkel 8. Med henvisning til EMD praksis pekte førstvoterende på kravet om «appropriate safeguards» og at lovgivingen må sikre at lagringen av slike opplysninger er «relevant and not excessive in relation to the purposes for which they are stored» og at statenes regelverk må gi effektiv beskyttelse mot misbruk av opplysningene. På den annen side kan hensynet til kriminalitetsforebyggelse bli utslagsgivende.

Rousk v. Sweden (avsnitt142) er et eksempel på at tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier ikke var til stede og at det (i det konkrete tilfellet) var uforholdsmessig å selge skattyters bolig på tvangssalg for å kreve inn ubetalt skatt.

EMD har vurdert de prosessuelle garantiene som norske myndigheter følger ved speiling av hardisker og telefoner i forbindelse med kontroll av skatt i Saber v. Norway ogBerhn Larsen Holding AS and others v. Norway. Se også HR-2017-467-A (avsnitt 71-76) om gjennomsyn av elektroniske arkiv og Advokatkorrespondanse.