§ 6‑2 første ledd

En bindende forhåndsuttalelse etter § 6‑1 første ledd kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak om skattefastsetting i kapittel 13. Skattemyndighetenes beslutning om ikke å gi bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages.

En bindende forhåndsuttalelse gitt etter § 6‑1 første ledd kan påklagesi samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak i skatteforvaltningsloven kapittel 13, jf. § 6‑2.

Det er ikke klageadgang på uttalelser gitt av Oljeskattekontoret etter § 6‑1 annet ledd.

Beslutning om å avvise en anmodning om bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages. Behovet for å kunne påklage en slik avgjørelse er ikke det samme som behovet for å få overprøvd en uttalelse som man er uenig i. Det er derfor ulike regler ved avslag på anmodning om bindende forhåndsuttalelse og avvisning av klage over avgitt bindende forhåndsuttalelse, se siste avsnitt under «Klagefrist og klagebehandling» nedenfor.

Det er heller ikke klageadgang på gebyrfastsetting. Gebyrfastsetting kan imidlertid endres, til gunst eller til ugunst, dersom fastsettingen var uriktig, jf. forskriften § 6‑3‑2 annet ledd.

Klagefristen er seks uker, se § 13‑4 første ledd.

En bindende forhåndsuttalelse er ikke et enkeltvedtak etter § 1‑2 første ledd bokstav d. Det er likevel gitt klageadgang, slik at bindende forhåndsuttalelser kan påklages etter de alminnelige klagereglene for enkeltvedtak om skattefastsetting i Kapittel 13 Klage. Endring av bindende forhåndsuttalelse etter klage gir imidlertid ikke rett til dekning av sakskostnader, se § 5‑9 første ledd.

Hvem som er klageinstans fremgår av § 13‑3 Klageinstans. Klageinstanser er

  • Skattedirektoratet når det gjelder særavgifter, motorkjøretøyavgifter og merverdiavgiftskompensasjon
  • Skatteklagenemnda for Svalbard når det gjelder svalbardskatt
  • Skatteklagenemnda når det gjelder formues- og inntektsskatt, merverdiavgift, Jan Mayen-skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og artistskatt
  • Klagenemnda for petroleumsskatt når det gjelder bindende forhåndsuttalelser gitt av Oljeskattekontoret.

Nærmere regler om klage over bindende forhåndsuttalelser er gitt i skatteforvaltningsforskriften § 6‑2‑1. Det fremgår uttrykkelig av bestemmelsens første ledd at ved klage gjelder reglene i § 6‑1‑4om krav til anmodningens innhold tilsvarende. Det medfører blant annet at det på tidspunktet for klage og frem til klagesaken er ferdigbehandlet fortsatt må dreie seg om en fremtidig disposisjon. Dette innebærer at skattepliktige må vente med å gjennomføre disposisjon fram til klagebehandlingen er avsluttet.

Det er den samme planlagte disposisjonen som er beskrevet i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse som kan være gjenstand for klage. I klagen kan ikke beskrivelsen av den planlagte disposisjonen endres, slik at det i realiteten er en ny anmodning om bindende forhåndsuttalelse som fremsettes. Se som eksempel SKNS1-2022-81.

En vurdering av en ny faktiske disposisjon, vil blant annet kreve at det betales nytt gebyr. Klageinstansen kan dermed ikke ta hensyn til nye omstendigheter ved behandling av klage på bindende forhåndsuttalelse, jf. § 13‑7 annet ledd. Det kan foretas mindre presiseringer som ikke medfører at det reelt er en ny disposisjon som beskrives. Se avgjørelse fra Skatteklagenemnda SKNS1-2022-66.

I sak SKNS1-2022-81 ble klagen avvist fordi Skatteklagenemnda kom til at det var gitt en unøyaktig og uriktig fremstilling av faktum i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse. Nemnda kom derfor til at vilkårene for å behandle klagen ikke var oppfylt, jf. skatteforvaltningsforskriften § 6‑2‑1 første ledd, jf. § 6‑1‑4 sjette ledd.

Dersom det er fremsatt en fellesanmodning og betalt flere gebyr, kan klagen begrenses til enkelte saksforhold eller skattepliktige.

Ved mottak av klage skal den instans som har avgitt uttalelsen vurdere om det er grunnlag for omgjøring til gunst for den skattepliktige, jf. § 13‑6 tredje ledd. Avgitt forhåndsuttalelse kan ikke endres til skattepliktiges ugunst. Klageinstansens forhåndsuttalelser bør normalt gis senest 3 måneder fra fullstendig klage er mottatt.

Er vilkårene for å behandle en klage ikke til stede, skal den instans som har avgitt uttalelsen avvise saken, jf. § 13‑6 annet ledd. Avvisning av klage er definert som enkeltvedtak i § 1‑2 første ledd bokstav d, og det er derfor klageadgang på avgjørelsen.