Ett og samme forhold har både en tidsmessig og en saklig avgrensning. Grensen på kr 1000 gjelder dermed for det enkelte forhold den enkelte skattleggingsperiode, jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-79) s. 123. Tilleggsskatt og eventuell skjerpet tilleggsskatt skal ikke slås sammen ved beregningen.

Det skal likevel ilegges tilleggsskatt dersom årsaken til at ilagt tilleggsskatt blir redusert til et beløp lavere enn kr 1000, er som følge av konvensjonsstrid ved lang saksbehandlingstid. Se Skatteklagenemnda, stor avdeling SKNS1-2020-105.

For inntekts- og formuesskatt regnes unndratt inntekt og unndratt formue som ulike saklige forhold i relasjon til beløpsgrensen. For inntektsskatt kan det også foreligge ulike saklige forhold som skal vurderes for seg i forhold til beløpsgrensen.

Det er det samme saklige forholdet opp mot beløpsgrensen selv om det gjelder skattlegging av kapitalgevinster fra ulike finansielle instrumenter. Det er her uten betydning hvordan instrumentet beskattes; separat som et eget formuesobjekt eller om det skal beskattes integrert med et underliggende objekt som instrumentet er knyttet til. Det er videre samme saklige forhold selv om det ene forholdet gjelder kapitalgevinst og det andre forholdet gjelder fordel vunnet ved kapital, uavhengig av om det er passiv kapitalavkastning eller virksomhet. Det er samme saklige forhold om alle forholdene har sitt utspring i merkostnader knyttet til inntektsgivende aktivitet (f.eks. losji, besøksreiser og arbeidsreiser), uavhengig av om det knytter seg til arbeidsforhold eller personlig virksomhet. Endelig nevnes at det er samme saklige forhold om alle forholdene har sitt utspring fra fordel vunnet ved arbeid.

Ved etterberegning av merverdiavgift er det hver termin som er skattleggingsperioden. Dette utgjør den tidsmessige avgrensningen og ikke den saklige avgrensningen, slik at det innenfor samme termin kan befinne seg ulike saklige forhold i relasjon til beløpsgrensen. Ved avskjæring av fradrag for inngående merverdiavgift kan det forhold at det er ulik materiell begrunnelse for avskjæringen medføre at man står overfor ulike saklige forhold i relasjon til beløpsgrensen.

Ved etterberegning av arbeidsgiveravgift er det de enkelte terminene samlet i løpet av et inntektsår som utgjør den enkelte skattleggingsperiode, jf. den tidsmessige avgrensningen. Dette har sammenheng med at beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgiften er det enkelte år, jf. folketrygdloven § 23‑2, og det er det enkelte år som utgjør skattleggingsperioden for arbeidsgiveravgift. Dette gjelder selv om skattemeldingen etter a-opplysningsloven § 4 skal leveres hver måned. Ulike ytelser i løpet av et inntektsår som hver for seg er arbeidsgiveravgiftspliktige, slik som f.eks. ordinær lønn, dekning av private utgifter for ansatte, privat bruk av arbeidsgivers bil, dekning av elektronisk kommunikasjon for ansatte, utgjør samme forhold i relasjon til beløpsgrensen uavhengig av om mottaker er ulike ansatte. Dette har sammenheng med at ved arbeidsgiveravgift er det arbeidsgiver som er avgiftssubjektet og ikke de enkelte ansatte som mottar ytelser. Som eksempel på sak der det ble foretatt en samlet vurdering av ulike ytelser, vises til Skatteklagenemnda, stor avdelingSKNS1-2023-17. Det vil derimot anses som ulike saklige forhold i relasjon til beløpsgrensen om saken gjelder manglende innberetning knyttet til ordinær lønn og manglende innberetning av løpende pensjon direkte betalt over driften fra arbeidsgiver. Manglende innberetning av styregodtgjørelse vil være nok et annet saklig forhold enn ordinær lønn eller løpende pensjon.

Dersom etterberegningen omfatter samme avgift og samme avgiftssubjekt, kan etterberegningen anses å gjelde det samme forholdet selv om beregningsgrunnlaget består av flere avgiftsobjekter. For eksempel kan dette være aktuelt i tilfeller hvor en bilimportør har importert flere biler og det ikke er beregnet avgift for disse. Forutsetningen er at etterberegningen av avgiften skjer samtidig for de ulike avgiftsobjektene.

Ved etterberegning av særavgift er det hver skattleggingsperiode som er den tidsmessige avgrensningen. For de fleste særavgiftene er skattleggingsperioden en kalendermåned, mens for noen særavgifter er skattleggingsperioden tre måneder, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8‑4‑1. Ved etterberegning av ulike typer særavgifter, for eksempel alkoholavgift og emballasjeavgift, vurderes hver særavgift for seg i relasjon til beløpsgrensen.

Når én feil medfører etterberegning på flere områder, for eksempel både merverdiavgift og særavgift, gjelder etterberegningene ulike forhold og tilleggsskatt må vurderes for det enkelte området.