§ 14‑4 første ledd bokstav e

Tilleggsskatt fastsettes ikke

[...]

e) når tilleggsskatten for det enkelte forholdet vil bli under 1000 kroner

Ett og samme forhold har både en tidsmessig og en saklig avgrensning. Grensen på kr 1000 gjelder dermed for det enkelte forhold den enkelte skattleggingsperiode, jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-79) s. 123. Tilleggsskatt og eventuell skjerpet tilleggsskatt skal ikke slås sammen ved beregningen.

Det skal likevel ilegges tilleggsskatt dersom årsaken til at ilagt tilleggsskatt blir redusert til et beløp lavere enn kr 1000, er som følge av konvensjonsstrid ved lang saksbehandlingstid. Se Skatteklagenemnda, stor avdeling SKNS1-2020-105.

Ved etterberegning av merverdiavgift er det hver termin som er skattleggingsperioden. Dette utgjør den tidsmessige avgrensningen og ikke den saklige avgrensningen, slik at det innenfor samme termin kan befinne seg ulike saklige forhold i relasjon til beløpsgrensen. Ved avskjæring av fradrag for inngående merverdiavgift kan det forhold at det er ulik materiell begrunnelse for avskjæringen medføre at man står overfor ulike saklige forhold i relasjon til beløpsgrensen.

Ved etterberegning av arbeidsgiveravgift er det de enkelte terminene samlet i løpet av et inntektsår som utgjør den enkelte skattleggingsperiode, jf. den tidsmessige avgrensningen. Dette har sammenheng med at beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgiften er det enkelte år, jf. folketrygdloven § 23‑2, og det er det enkelte år som utgjør skattleggingsperioden for arbeidsgiveravgift. Dette gjelder selv om skattemeldingen etter a-opplysningsloven § 4 skal leveres hver måned. Se Skatteklagenemnda, stor avdeling SKNS1-2023-17, hvor dekning av private utgifter for ansatt, privat bruk av arbeidsgivers bil, dekning av elektronisk kommunikasjon for ansatt og lønnsutbetalinger til ansatt, som eneaksjonærs samboer i all vesentlighet var mottaker av i løpet av et inntektsår, ble vurdert samlet opp mot beløpsgrensen.

Dersom etterberegningen omfatter samme avgift og samme avgiftssubjekt, kan etterberegningen anses å gjelde det samme forholdet selv om beregningsgrunnlaget består av flere avgiftsobjekter. For eksempel kan dette være aktuelt i tilfeller hvor en bilimportør har importert flere biler og det ikke er beregnet avgift for disse. Forutsetningen er at etterberegningen av avgiften skjer samtidig for de ulike avgiftsobjektene.

Når én feil medfører etterberegning på flere områder, for eksempel både toll, merverdiavgift og særavgift, gjelder etterberegningene ulike forhold og tilleggsskatt må vurderes for det enkelte området.

Eksempel - «det enkelte forhold»
Manglende inntektsføring av negativ saldo og dekning av private kostnader anses som to ulike saklige forhold i relasjon til beløpsgrensen.
Avskjæring av fradrag for inngående merverdiavgift for rene private kostnader etter merverdiavgiftsloven § 8‑1 og avskjæring av fradrag etter merverdiavgiftsloven § 8‑1 for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i virksomhet, men kun til bruk utenfor den registrerte virksomheten, anses eksempelvis som to ulike saklige forhold.
Avskjæring av fradrag etter merverdiavgiftsloven § 8‑3 for kostnader som er relevant for den avgiftspliktige virksomheten, men hvor det nektes fradrag ut fra de særlige hensyn bak § 8‑3, anses eksempelvis som et annet saklige forhold enn avskjæring av fradrag for inngående merverdiavgift for rene private kostnader etter merverdiavgiftsloven § 8‑1.