Skatteforvaltningsloven § 7‑3 regulerer hvilke finansforetak som skal gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer, og hvilke opplysninger de skal gi.

Bestemmelsen har inkorporert opplysningsplikt som følger av avtaler Norge har inngått med andre land om automatisk utveksling av opplysninger om finansielle konti. Det gjelder Norges avtale med USA om automatisk utveksling av opplysninger og gjennomføring av regelverket «Foreign Account Tax Compliance Act» (FATCA) og OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger på skatteområdet, «the Common Reporting Standard» (CRS)). Formålet med slik utveksling er å sikre riktig beskatning av konti skattepliktige har utenfor sitt hjemland. Avtalene medfører at norske opplysningspliktige må fastslå hvor kontohavere og reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt/hjemmehørende og gi kontoopplysningene til skattemyndighetene. Skattemyndighetene sender kontoopplysningene til skattemyndighetene i kontohavers/reell rettighetshavers hjemland.

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑3har nærmere regler om hvilke krav som må være oppfylt for at opplysningsplikten skal være oppfylt etter denne paragrafen. Bestemmelsen er systematisert i underkapitler A-K hvor en del av underkapitlene har generelle bestemmelser, mens noen kun gjelder for nærmere angitte opplysningspliktige og konti.

• Kapittel A gir oversikt over opplysningspliktens innhold og definisjoner av begrepene i skatteforvaltningsforskriften § 7‑3.
• Kapittel B reguler opplysningspliktens omfang. I tillegg er det listet opp hvilke opplysninger som skal gis.
• Kapittel C regulerer hvem som er opplysningspliktig og hvilke konti som omfattes av kapittel D til I.
• Kapittel D til K inneholder en rekke plikter som må oppfylles, og kapittel C gir oversikt over hvem som er forpliktet til å gjennomføre disse.

Se omtalen av de ulike bestemmelsene i skatteforvaltningsforskriften kapittel 7-3 under.

Det er gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.