Generelt

Taushetsplikten etter § 3-1 Hovedregelen om taushetsplikt, er ikke til hinder for å gi ut opplysninger til ulike offentlige myndigheter. Bestemmelsen omhandler skattemyndighetenes adgang til å gi ut opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter § 3-1 til ulike offentlige myndigheter.

Det må vurderes om vilkårene i den aktuelle unntaksregelen er oppfylt i hvert enkelt tilfelle. For eksempel om mottakeren har bruk for opplysningene i sitt arbeid, om opplysningene skal benyttes til statistikkformål, tilsynsformål osv. Det skal ikke gis opplysninger utover dette.

Det er viktig med rutiner som sikrer at utleveringen skjer i samsvar med lovens unntaksregler og at det er sikret dokumentasjon for at utleveringen har skjedd i samsvar med loven. Slike rutiner er viktige av hensyn til den opplysningene gjelder, men også av hensyn til å skjerme saksbehandlere mot påstand om brudd på taushetsplikten. Er det tvil om opplysninger kan utleveres og til hvem, skal Skattedirektoratet kontaktes for avklaring. Avgjørelsen kan også overlates til Skattedirektoratet dersom temaets omfang eller andre spesielle hensyn tilsier det.

Skatteetatens taushetspliktsregler er strenge og innebærer en plikt for etaten til å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til bestemte opplysninger. Dette innebærer blant annet at alle i etaten som ikke har et aktuelt behov for opplysningene i forbindelse med saksbehandling normalt vil anses som uvedkommende. Den enkelte ansatte i etaten skal ikke gjøre seg kjent med flere taushetsbelagte opplysninger enn det er behov for av hensyn til oppgaveløsningen. Når saksbehandlere arbeider med oppgaver på tvers av forvaltningsområder, må det følgelig sørges for at saksbehandlerne ikke benytter taushetsbelagte opplysninger som de har fått ved arbeid for et forvaltningsområde i forbindelse med arbeid på et annet forvaltningsområde. Se mer om hvem som anses som uvedkommende under Hvem taushetsplikten gjelder overfor i § 3-1, første ledd.

Noen av eksemplene nevnt nedenfor vil passe under flere av bokstavene a til k. Særlig vil det være flere tilfeller som passer under enten a eller b og bokstav h om lovhjemmel i annen lovgivning.

§ 3-3 bokstav a

Lovtekst

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis

  • a) til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler

Etter bokstav a kan opplysninger gis til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler. Bestemmelsen er en videreføring av ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav a, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd bokstav a og tolloven § 12-1 annet ledd bokstav a.

Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral kan i sitt arbeid med innkreving av underholdsbidrag kreve spesifiserte opplysninger om en bidragsyters formues- og inntektsfastsettinger både for tidligere skattefastsettinger og siste skattemelding, jf. lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. § 21 første ledd.

Finansdepartementet kan gis alle opplysninger som det har behov for i sitt arbeid. Finansdepartementet har taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven og ikke etter forvaltningsloven, jf. § 3-9 Overført taushetsplikt.

Helse- og sosialstyret, samt sosialtjenesten, kan gis taushetsbelagte opplysninger i den utstrekning de trenger opplysningene i arbeidet med tildeling av offentlige midler eller i forbindelse med fastsetting av egenandel etter sosialtjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Se sosialtjenesteloven § 43.

Husbanken kan få opplysninger som den kan ha bruk for i sitt arbeid med å yte bidrag eller tilskudd.

Skatteoppkreveren i kommunen og innkrevingsmyndigheten på skattekontoret, har i forbindelse med innkreving av skatt på formue og inntekt, særavgifter (herunder motorvognavgifter), trygdeavgift og arbeidsgiveravgift rett til å få alle opplysninger som fremgår av fastsettingen og som det er behov for i innkrevingssaken. Innfordringsmyndigheten på skattekontoret kan gis alle opplysninger det er behov for ved innkreving av merverdiavgift. Tilsvarende gjelder for ordinær namsmann ved tvangsfullbyrdelse. Innkrevingsmyndighetene har en korresponderende taushetsplikt i skattebetalingsloven § 3-2.

Justisdepartementet kan få opplysninger til bruk i sitt arbeid med saker om fri rettshjelp.

Opplysninger skal på anmodning gis til Statens innkrevingssentral som namsmyndighet i saker om utlegg og arrest, jf. Lov om statens innkrevingssentral (SI-loven) § 5 første ledd.

§ 3-3 bokstav b

Lovtekst

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis

b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, lotteri, aksjeselskaper eller stiftelser, og til offentlig myndighet som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål

Opplysninger kan etter bokstav b gis til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen eller aksjeselskaper og til offentlig myndighet som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål. Bokstav b viderefører ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav b, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd og tolloven § 12-1 annet ledd. Alle alternativene er tatt med i skatteforvaltningsloven § 3-3 bokstav b og vil derfor gjelde generelt for alle skattemyndigheter.

Direktoratet for arbeidstilsynet har rett til å få de opplysningene som er nødvendige for behandling av saker etter lov 14. desember 1973 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs (lønnsgarantiloven § 5) og for behandling av saker om arbeidsmiljø.

Finanstilsynet kan gis opplysninger som de har bruk for i sitt arbeid.

Fylkesrevisjonen kan gis opplysninger til bruk ved kontroll av fylkeskommunens virksomhet i fylket.

Riksrevisjonen kan gis opplysninger til bruk ved revisjon av offentlig virksomhet, se lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 12.

Opplysninger kan gis til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om stiftelser og lotteri. Dette er nytt sammenlignet med tidligere rett. Bakgrunnen er behovet for at skattemyndighetene skal kunne utveksle opplysninger med Stiftelsestilsynet og Lotteritilsynet.

I stiftelser skjer det ikke noen eierkontroll i motsetning til i selskaper og en utvidet adgang til å utveksle opplysninger vil muliggjøre et mer effektivt samarbeid i kontrollsammenheng. Se nærmere i Prop. 38 L (2015-2016) Lov om skatteforvaltning side 45.

§ 3-3 bokstav c

Lovtekst

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis

  • c) til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål

Etter bokstav c, kan opplysninger gis til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål. Bestemmelsene viderefører tidligere rett etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav c, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd og tolloven § 12-1 annet ledd.

Adgangen til utlevering for dette formålet gjelder også opplysninger som kan føres tilbake til en konkret skattepliktig. Utlevering av opplysninger i statistisk form og opplysninger der individualiserende kjennetegn er utelatt omfattes av § 3-7 første ledd bokstav b om «statistisk form» mv.

§ 3-3 bokstav d

Lovtekst

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis

  • d) til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger

Etter bokstav d kan opplysninger gis til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger. Bestemmelsen viderefører tidligere rett etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav d, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd og tolloven § 12-1 annet ledd.

Det må i forbindelse med anmodningen gis tilstrekkelig med informasjon slik at mottaker kan vurdere henvendelsen på en god måte. For lite informasjon kan medføre at anmodet myndighet leverer ut for mye, for lite eller feil informasjon. Dersom det gis for mye informasjon kan dette lett komme i konflikt med § 3-1 Hovedregelen om taushetsplikt.

§ 3-3 bokstav e

Lovtekst

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis

  • e) til offentlig oppnevnt granskningskommisjon

Etter bokstav e kan opplysninger gis til offentlig oppnevnt granskningskommisjon. Bestemmelsene viderefører tidligere rett etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav e, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd og tolloven § 12-1 annet ledd.

Granskningskommisjon, kontrollutvalg eller annet særskilt organ som er oppnevnt av Kongen, Stortinget, et departement eller en fylkesmann for å granske faktiske forhold med sikte på å avdekke lovbrudd eller kritikkverdige forhold, kan få utlevert opplysninger som er nødvendige for å utføre slikt arbeid.

§ 3-3 bokstav f

Lovtekst

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis

  • f) til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak. Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser utenfor myndighetenes forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Opplysninger om brutto- og nettoinntekt, bruttoformue og gjeld kan gis til bruk under utmåling av straff eller erstatning i straffesaken.

Etter bokstav f første punktum kan opplysninger gis til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak innenfor Skatteetatens eget forvaltningsområde, herunder regnskaps- og revisjonslovgivningen, jf. Innst. O. nr. 46 (1991-92) s. 20.

Opplysningene må i utgangspunktet knytte seg til skattepliktig som er mistenkt i straffesaken. For å belyse den mistenkte skattepliktiges straffbare forhold kan det også kreves opplysninger om andre skattepliktige enn den mistenkte.

Ved overtredelse utenfor Skatteetatens forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger «rimelig grunn til mistanke» om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Hvorvidt det foreligger «rimelig grunn til mistanke» om et straffbart forhold vil bero på en konkret sannsynlighetsvurdering. I vurderingen inngår en bedømming av graden av mulighet/sannsynlighet for at det foreligger et straffbart forhold. Skattemyndighetene bør som et utgangspunkt ha opplysninger av en viss troverdighet om arten og omfanget av det straffbare forholdet, og helst noen avgrensninger knyttet til når og hvor det straffbare forhold har funnet sted, før det gis opplysninger til politi eller påtalemyndighet. Det kreves ikke at mistanken retter seg mot en bestemt person. Hvilken sannsynlighetsgrad som bør kreves vil særlig variere med hvor alvorlig det mulige straffbare forholdet er. Ved et mulig alvorlig straffbart forhold kreves det mindre grad av sannsynlighet enn ved et forhold av alminnelig karakter, se Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 8.3.4.2. Også «rimelig grunn til mistanke» om planlegging eller forberedelser til en svært alvorlig straffbar handling kan videreformidles til politi eller påtalemyndighet. Uavhengig av strafferamme kan det gis opplysninger om samlet bruttobeløp og nettobeløp i alminnelig inntekt, bruttoformue og gjeld til bruk under utmåling av straff eller erstatning i alle straffesaker.

Påtalemyndigheten kan som ledd i etterforskning av sak om skatteunndragelse overlevere beslaglagte dokumenter til skattemyndighetene for vurdering av endringsfastsetting og tilleggsskatt når dette skjer i påtalemyndighetens interesse. Dette gjelder også korrespondanse mellom advokat og klient der begge er mistenkt for samme forhold, se Høyesteretts dom i Rt. 2008/158.

I skatteavtalene kan det være fastsatt at opplysninger som er mottatt eller innhentet gjennom skatteavtalene bare skal kunne brukes i skattesaker. I så fall kan de ikke utleveres til politi eller påtalemyndighet i annet enn skattesak. Hvordan opplysninger mottatt gjennom skatteavtale kan brukes vil bero på en konkret tolkning av den enkelte skatteavtale, se Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 8.3.4.1.

§ 3-3 bokstav g

Lovtekst

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til

  • g) Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven

Bokstav g regulerer adgangen til å gi opplysninger til Økokrim, når Økokrim framsetter anmodning om dette på bakgrunn av en melding om mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven.

Skattemyndighetene behøver i disse tilfellene ikke foreta noen vurdering av om det foreligger rimelig grunn til mistanke eller ikke. Opplysninger mottatt fra utenlandsk myndighet gjennom skatteavtale kan ikke utleveres til Økokrim i medhold av denne bestemmelsen med mindre avtalen åpner for dette.

§ 3-3 bokstav h

Lovtekst

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til

  • h) andre ifølge lovbestemmelser som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene

Bokstav h omhandler tilfeller der lovbestemmelser pålegger skattemyndighetene en opplysningsplikt overfor andre, men hvor de aktuelle opplysningene er underlagt taushetsplikt etter § 3-1 første ledd. I slike tilfeller kan taushetsbelagte opplysninger utleveres dersom den aktuelle lovbestemmelsen fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene.

Reglene om ektefeller gjelder tilsvarende for registrerte partnere, men ikke for meldepliktige samboere. En ektefelle har rett til opplysninger om, eller kopi av den annen ektefelles skattemelding, dersom det anses nødvendig for å vurdere den annen ektefelles økonomiske stilling, se lov 4. juli 1991 nr. 47 (ekteskapsloven) § 39.

En ektefelle har rett til opplysninger som nevnt ovenfor selv om det gjelder fastsettinger fra år før ekteskapsinngåelsen. Forutsetningen er at ektefellen sannsynliggjør at de opplysninger som ønskes innhentet er nødvendige for vurderingen av ektefellenes økonomiske stilling og for underholdsplikten.

Er ektefellene skilt kan det ikke gis opplysning om forhold som gjelder årene etter skilsmisseåret, men derimot kan det gis opplysninger om tidligere år, se ovenfor.

Skattemyndighetene plikter å gi manntallsfører for fiskarmanntalet, dvs. regionkontorene i Fiskeridirektoratet, nødvendige opplysninger for føring av manntall for fiskere og fangstmenn, jf. forskrift 18. desember 2008 nr. 1436 om føring av manntal for fiskarar og fangstmenn gitt med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 4.

Folkeregistermyndigheten har krav på alle opplysninger som anses nødvendig for folkeregistreringen, jf. folkeregisterloven § 7-1.

Skattemyndighetene plikter å gi forsvaret de opplysninger, oppgaver og attestasjoner som de har bruk for etter lov 12. august 2016 nr. 77 (forsvarsloven) § 7, se forsvarsloven § 58.

Skattemyndighetene plikter å gi forsynings- og beredskapsmyndighetene de opplysninger som er nødvendige for deres virksomhet etter L 16.12.2011 nr. 65 lov om næringsberedskap § 15.

Fylkesmannen skal få opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol iht. lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven).

Fylkesmannen kan etter samtykke fra skattepliktig få opplysninger til bruk i sitt arbeid med saker om fri rettshjelp. Fylkesmannen har rett til innsyn i opplysninger om personer under vergemål og om personer begjært satt under vergemål, når slikt innsyn er nødvendig for at fylkesmannen skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven, jf. vergemålsloven § 54 tredje ledd.

Garantikassen for fiskere kan gis opplysninger som er nødvendige for kontroll i forbindelse med utbetaling av arbeidsledighetstrygd og garantilott, jf. lov om pensjonstrygd for fiskere § 29.

Privatperson som søker namsmyndighetene om gjeldsordning skal avgi erklæring om at namsmyndighetene kan få opplysninger som er av betydning for en gjeldsordning. Skattekontoret skal derfor gi nødvendige opplysninger til dette formål. Namsmyndighetene kan ikke få opplysninger om skyldners ektefelle uten særskilt erklæring fra denne.

Helse- og omsorgsdepartementet kan gis opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol, se lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven).

Det kan gis opplysninger som er nødvendig for at skatteutvalget kan ta standpunkt til en søknad om betalingsutsettelse, betalingsnedsettelse eller ettergivelse av skatt, jf. sktbl. § 15-1. Kommunen kan gis opplysninger den kan ha bruk for i sitt arbeid med skatt, avgift, tilskudd eller bidrag. Skattekontoret skal gi eiendomsskattekontoret alle opplysninger det har og som er nødvendig for utskriving av eiendomsskatten (se lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene § 18 og § 33).

Konkurransemyndighetene har rett til nødvendige skatteopplysninger for å kunne utføre sine oppgaver, jf. lov 5. mars 2004 nr. 12 (konkurranseloven) § 24. Konkurransemyndighetene omfatter vedkommende departement og Konkurransetilsynet.

Under behandling av et konkursbo, har bostyreren eller tingretten rett til å få opplysninger om konkursskyldnerens formues- og inntektsforhold uten hinder av taushetsplikten. Se lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 101. Det er ikke anledning til å gi opplysninger om konkursskyldnerens ektefelle.

Bostyreren eller tingretten har ikke rett til å få opplysninger om de personlige inntekts- eller formuesforhold til selskapets forretningsfører eller styremedlemmer ved et aksjeselskaps konkurs, se også FIN 23. juni 2004 i Utv. 2004/806.

Taushetsplikten er videre til hinder for å utlevere gamle bokettersynsrapporter vedrørende en konkursdebitors virksomhet, når det er på det rene at de gjelder avsluttede forhold som ikke har noen forbindelse med aktuelle avgiftskrav overfor konkursboet. I slike tilfeller må bostyrer innhente samtykke fra konkursdebitor.

Lånekassen kan få nødvendige opplysninger om søker/låntagers inntekt med eventuelt særfradrag, samt spesifikasjon av formue. Det kan også gis nødvendige opplysninger om ektefelles inntekt, samt foreldres inntekt og formue. Se lov 3. juni 2005 nr 37 om utdanningsstøtte § 23 og forskrift 8. juli 2005 nr. 826 om innhenting av opplysninger punkt 4.

Mattilsynet kan gis taushetsbelagte opplysninger som er nødvendig for utøvelsen av sitt virke, se lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23.

NAV har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige i forbindelse med behandling av søknader om stønad under arbeidsløshet. Se lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester § 19 annet ledd, jf. ftrl. § 21-4. NAV kan kreve alle opplysninger som finnes nødvendig for at de kan gjennomføre sine oppgaver, jf. ftrl. § 21-4, lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 29 og lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 21. Trygderetten har ved anke den samme rett til opplysninger som folketrygdens organer.

Registrerte partnere har krav på opplysninger om den annen partners inntekts- og formuesforhold på samme måte som for ektefeller.

Bevillingsmyndigheten skal gis opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol, se lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) § 1-15.

Sivilombudsmannen kan kreve de opplysninger han måtte ha behov for under utførelsen av sitt verv, jf. lov 22. juni 1962 nr. 8 (sivilombudsmannsloven) § 7.

Tolletaten kan få alle opplysninger som den kan ha bruk for i sitt arbeid med kontrollvirksomhet. Se tolloven § 12-2.

Vergen har rett til innsyn i opplysninger om de personer han er verge for, når slikt innsyn er nødvendig for at vergen skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven, jf. vergemålsloven § 54 tredje ledd.

§ 3-3 bokstav i

Lovtekst

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til

  • i) namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest

Etter bokstav i kan opplysninger gis til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest.

Opplysninger skal på anmodning gis til namsmyndighetene (jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 2) i saker om utlegg og arrest.

Opplysninger skal på anmodning gis til Statens innkrevingssentral som namsmyndighet i saker om utlegg og arrest, jf SI-loven § 5 første ledd.

Om privatperson som søker namsmyndighetene om gjeldsordning, se under § 3-3 bokstav h.

§ 3-3 bokstav j

Lovtekst

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis

  • j) i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i oppgaveregisterloven

Etter bokstav j kan opplysninger gis i forbindelse med utveksling av informasjon som forutsatt etter oppgaveregisterloven.

§ 3-3 bokstav k

Lovtekst

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis

  • k) til lensmann, namsfogd, politistasjon med sivile rettspleieoppgaver og tingrett til bruk i skiftesak, når en innsynsbegjæring gjelder fastsetting av skatt for avdøde, og det ikke foreligger formell beslutning om skifteform. Det samme gjelder for avdødes ektefelle og arving som definert i skifteloven § 124 første og annet ledd, når vedkommende kan vise til saklig behov for innsyn. Når skifteform er valgt, er det den eller de som representerer boet som har rett til innsyn.

Innsynsadgangen gjelder for eksempel utskrift av sist foretatte fastsetting, skattemelding med vedlegg, grunnlag for årets fastsetting, endringsvedtak mv., og også eldre skatteoppgjør. Det samme gjelder for avdødes ektefelle. Innsynsretten gjelder også for samboer som har rett til å sitte i uskifte, jf. arveloven § 28 g tredje ledd, og arving (som definert i skifteloven § 124 første og annet ledd) når de kan vise til et «saklig behov» for innsyn. Skattemyndighetene må vurdere konkret om det foreligger et «saklig behov», for eksempel på grunnlag av at vedkommende legger frem kopi av testamente eller attestasjon fra tingretten. Saklig behov kan for eksempel også foreligge i forbindelse med søknad om stønad til begravelse. En samboer som krever innsyn vil her ha bevisbyrden for at det forelå et samboerskap som gir rett til innsyn, se Ot.prp. nr 73 (2007-2008) pkt. 10.4.

Det er ikke adgang til å gi ut avdødes skatteopplysninger til representant for utenlandske dødsbo etter bokstav k. Utleveringsadgang må i slike tilfeller vurderes etter § 3-1 Hovedregelen om taushetsplikt.