Rett til respekt for privatliv
Etter bestemmelsen har enhver rett til respekt for sitt privatliv. Begrepet favner vidt, og det er ikke mulig å gi en uttømmende definisjon av hva som ligger i privatliv. Et inngrep må imidlertid overstige et minimum av intensitet for å bli omfattet av artikkel 8, se f.eks. Čonka and others v. Belgium. Privatliv kan omfatte en persons fysiske og psykiske integritet. Det kan også omfatte en persons fysiske og sosiale identitet. Retten til privatliv tar først og fremst sikte på å muliggjøre utvikling av det enkelte individets personlighet i forholdet til andre mennesker uten forstyrrelser utenfra samt retten til personlig utvikling og til å etablere og utvikle relasjoner til andre mennesker og omverdenen. Privatlivet omfatter imidlertid ikke bare den mest private indre krets hvor man lever sitt liv skjermet fra omverdenen, men også det å fritt kunne utvikle sin personlighet og utøve personlig autonomi i det offentlige rom.
Retten til respekt for privatliv kan også omfatte retten til å leve privat og skjermet fra uønsket oppmerksomhet. Vinks and Ribicka v. Lativa er et eksempel på et tilfelle hvor EMD kom til at en husransakelse i forbindelse med etterforskning av økonomisk kriminalitet var et inngrep i borgerens privatliv og at det følgelig ikke var behov for å vurdere om ransakingen også var et inngrep i retten til respekt for hjem.
Ved vurderingen av hva som vernes under retten til privatliv bruker retten ofte en alvorlighetsgradtest. Gillian and Quinton v. United Kingdom viser hvordan EMD resonnerer om inngrep i privatlivet når individet befinner seg ute i det offentlige rom:
There are a number of elements relevant to a consideration of whether a person’s private life is concerned in measures effected outside a person’s home or private premises. In this connection, a persons’s reasonable expections as to privacy may be a significant, though not necessarily conclusive factor (see P.G. and J.H. v. the United Kingdom, no. 44787/98, §§ 56‑57, ECHR 2001-IX and Peck, cited above, §§ 57‑63). In Foka, cited above, § 85, where the applicant was subjected to a forced search of her bag by border guards, the Court held that «any search effected by the authorities on a person interferes with his or her private life.Skatteetaten legger til grunn at det normalt ikke vil utgjøre et inngrep i noens privatliv hvis skattemyndighetene kontrollerer næringsdrivende som utfører arbeid på en bebodd bolig eller fritidsbolig, så lenge kontrollen foregår utenfor husets fire vegger og kontrollen ikke retter seg mot huseier/leietaker. Privatlivsinteressene som knytter seg til hjemmet /privatlivet må i slike tilfeller anses for å være redusert på den delen av eiendommen hvor det foregår arbeid med innleid hjelp, og man kan vanskelig sies å ha en berettiget forventing om privatliv. Om kontroll i private hjem se Rett til respekt for hjem og Kontroll i private hjem.
EMD har i flere avgjørelser slått fast at EMK artikkel 8 også innebærer en rett til vern av personopplysninger. I storkammer dommen Satakunnan Markkinapörssi Oy and Satamedia Oy v. Finland (avsnitt 133) uttalte EMD at begrepet «privatliv» skal tolkes vidt i lys av Europarådets konvensjon fra 1981 om elektronisk behandling av personopplysninger, hvor personopplysninger er definert som «enhver opplysning som gjelder en bestemt eller identifiserbar enkeltperson». Når skattemyndighetene deler rent personlige og følsomme opplysninger om private forhold til en annen myndighet, vil delingen utgjøre et inngrep i den berørtes rett til privatliv. Dette gjelder selv om den mottakende myndighet har taushetsplikt. se M.S v. Sweden (avsnitt 35). Om adgang til utlevering av taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter, se § 3‑3 Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter.
Flere avgjørelser fra EMD gir anvisning på at innsamling og behandling av offentlig tilgjengelig informasjon vil kunne innebære et inngrep i privatlivet etter EMK artikkel 8 nr. 1.- I P.G and J.H v. The United Kingdom uttalte domstolen: «There is therefore a zone of interaction of a person with others, even in a public context, which may fall within the scope of «private life». Videre følger det av (avsnitt 57):
«There are a number of elements relevant to a consideration of whether a person’s private life is concerned by measures effected outside a person’s home or private premises. Since there are occasions when people knowingly or intentionally involve themselves in activities which are or may be recorded or reported in a public manner, a person’s reasonable expectations as to privacy may be significant, although not necessarily conclusive, factor. A person who walks down the street will, inevitably, be visible to any member of the public who is also present. Monitoring by technological means of the same public scene (for example, a security guard viewing through closed-circuit television) is of a similar character. Private-life considerations may arise, however, once any systematic or permanent record comes into existence of such material from the public domain. It is for this reason that files gathered by security services on a particular individual fall within the scope of Article 8, even where the information has not been gathered by any intrusive or covert method.»Etter dette er det flere elementer som er relevante ved vurderingen av om behandling av offentlig tilgjengelige opplysninger utgjør et inngrep i privatlivet. Hvilke forventninger vedkommende har til personvern kan i denne sammenheng være et viktig, men ikke nødvendigvis avgjørende, element. Praksis fra EMD viser at dersom innhentingen av informasjon er systematisk, informasjonen lagres over tid og utleveres til andre, vil behandlingen av opplysningene kunne være et inngrep i privatlivet etter EMK artikkel 8 selv om informasjonen er offentlig tilgjengelig, se f.eks. Rotaru v. Romania.