§ 13‑3 annet ledd
Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petroleumsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskatt på lønn, arbeidsgiveravgift og suppleringsskatt. Det samme gjelder klage over vedtak om registering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret, når det samtidig klages over vedtak etter § 12‑1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. Skatteklagenemnda skal ikke være klageinstans ved klager over vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17‑4. Departementet kan gi forskrift om at Skattedirektoratet gjøres til klageinstans ved klager over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når klagen gjelder mindre beløp. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda, forberedes for nemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda.
Skatteklagenemnda er i utgangspunktet klageinstans for vedtak om fastsetting for de skattarter som er nevnt i bestemmelsen, herunder vedtak om tilleggsskatt. Bestemmelsen er dermed et unntak fra hovedregelen i første ledd.
Annet ledd første punktum bestemmer at Skatteklagenemnda er klageinstans ved klager over vedtak om formues- og inntektsskatt, Jan-Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, finansskatt på lønn, arbeidsgiveravgift og suppleringsskatt.Se nærmere om suppleringsskatt iProp. 29 LS (2023-2024) Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern kapittel 12.
Etter annet ledd annet punktum er nemnda klageinstans ved klage over vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret når det samtidig klages over fastsetting etter § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv. som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket.
Særbestemmelsene om klage over avgjørelser om sakskostnader i § 5‑9 fjerde ledd og klage over bindende forhåndsuttalelser i § 6‑2 første ledd innebærer at Skatteklagenemnda også er klageinstans for denne type vedtak når det gjelder saker innenfor nemndas myndighetsområde.
Etter petroleumsskatteloven er det to grupper av skattepliktige. Det er skattepliktige som har ordinær skatteplikt etter petroleumsskatteloven § 2 og skattepliktige som er særskattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5, jf. henvisningen i første punktum til fjerde ledd. Etter § 2‑2 Petroleumsskatt er Klagenemnda for petroleumsskatt klageinstans for klage på vedtak på formue og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5. Skatteklagenemnda er klageinstans for øvrige vedtak.
Regler om oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid finnes i skatteforvaltningsforskriften § 2‑8 Oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid.
Særreglene om nemndsbehandling i § 13‑3 annet ledd til § 13‑3 fjerde ledd skal forstås slik at nemndene også skal avgjøre klager over underinstansens avvisning av klager på vedtak som nevnt i disse bestemmelsene. Dette betyr for eksempel at dersom en skattepliktig påklager et vedtak fra skattekontoret om endring av skattefastsettingen, og skattekontoret avviser klagen fordi den er for sent innkommet, skal nemnda avgjøre klagen over avvisningsvedtaket. Dersom en klage kommer inn mer enn ett år etter at vedtaket ble truffet, kan den ikke behandles som klagesak, se § 13‑4 tredje ledd. En skattepliktig eller tredjepart har etter utløpet av ettårsfristen i § 13‑4 tredje ledd dermed ikke lenger klagerett, men kan be om at skattemyndighetene tar opp saken til behandling etter reglene i Kapittel 12 Endring uten klage. Vedkommende har i slike tilfeller ikke krav på at saken blir tatt opp til behandling. Dersom skattemyndigheten beslutter at saken ikke skal behandles, er ikke dette avvisningsvedtak som kan påklages i medhold av § 13‑1 Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett. Dersom det er tvil om ettårsfristen er oversittet se nærmere under § 13‑4 tredje ledd.
Noen klager over skattefastsetting skal behandles av Skattedirektoratet, jf. bestemmelsens tredje og fjerde punktum. Dette gjelder:
- Klager over vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17‑4:
Ved overføring av denne type vedtak til Skattedirektoratet, la departementet vekt på at det er få skattepliktige som oppfyller vilkårene for å få nedsatt skatten på grunn av liten skatteevne. Dette medførte et stort antall klager i Skatteklagenemnda samtidig som det var få skattepliktige som fikk medhold. Sakene dreier seg om konkrete beløpsgrenser er overskredet og byr sjelden tvil.
- Klager på fastsettingsvedtak der klagegjenstanden har lav verdi:
For at skattepliktige skal få en raskere saksbehandling og at Skatteklagenemnda sin særskilte kompetanse skal utnyttes mer effektivt, skal klager der klagegjenstandens verdi er lav behandles av Skattedirektoratet. Prinsipielle saker skal fortsatt behandles i nemnda uavhengig av beløpsgrensen. Det er Skattedirektoratet som beslutter hvorvidt en sak anses prinsipiell. Denne avgjørelsen kan ikke påklages av den skattepliktige. Den skattepliktige kan heller ikke kreve om det er Skattedirektoratet eller Skatteklagenemnda som skal behandle klagen.
Det avgjørende for om saken skal behandles av direktoratet er at klagegjenstandens verdi etter at saken har vært behandlet hos skattekontoret. I saker hvor skattekontoret omgjør deler av vedtaket, og en eventuell klage over omgjøringsvedtaket vil være avgjørende for om det er nemnda eller direktoratet som skal behandle klagen, bør skattekontoret avvente den videre behandlingen til klagefristen på omgjøringsvedtaket er utløpt.
Beløpsgrensen på 25 000 kroner gjelder den samlede skattemessige virkningen av en eller flere klager over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift, uavhengig av om verdien følger av at den skattepliktige er i skatteposisjon. Det er ikke gjort unntak for skjønnsfastsettinger eller saker om bare gjelder tilleggsskatt.
Klagesaker som er del av samme sakskompleks, der noen av sakene er over 25 000 kroner og noen er under 25 000 kroner, skal alle behandles av klagenemnda. Begrunnelsen for dette er å sikre likebehandling av saker som springer ut av samme sakskompleks.
For å sikre lik behandling av like sakstyper, plikter direktoratet å legge vekt på praksis fra Skatteklagenemnda som en av flere rettskilder ved klagebehandlingen.
ID-13-3.005
Beløp uriktig betegnet som merverdiavgift
Tidligere merverdiavgiftslov § 18‑2 var en særhjemmel for å fastsette beløp som skattepliktige uriktig hadde betegnet som merverdiavgift i salgsdokumentet dersom feilen ikke var rettet ovenfor kunden. Slike tilfeller fastsettes nå etter Kapittel 12 Endring uten klage, se nærmere omtale under § 12‑1 første ledd. Dette innebærer at slike saker anses som endringssak, og dermed behandles som en klage over fastsetting av merverdiavgift.
Renter
Vedtak om fastsetting av merverdiavgift etter § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv. jf. § 12‑2 Skjønnsfastsetting, skal renteberegnes etter skattebetalingsloven § 11‑2og § 11‑4. Etter § 13‑3 Klageinstans er det vedtak om fastsetting som kan påklages til nemnda. Nemnda har imidlertid også kompetanse til å prøve renteberegningen uavhengig av om selve avgiftsfastsettingen er påklaget, jf. NOU 1991:30 s. 201 om en lignende problemstilling i tidligere lov. Nemnda kan for eksempel prøve selve utregningen av rentene eller til hvilken termin fastsettingen skal henføres og dermed fra hvilket tidspunkt renter skal beregnes fra. Det er beløpsgrensen som avgjør om klagen skal behandles av nemnda eller direktoratet, skatteforvaltningsforskriften § 13‑3‑1.
Det er ikke klagerett på at det skal ilegges renter eller hvor renteberegningen angripes av rene rimelighetsgrunner eller pga. lang saksbehandlingstid.
Tilordningsspørsmål
Det tilligger skattekontoret som registerfører å ta stilling til hvem som er rett skattepliktig. Dersom en fastsetting blir påklaget med begrunnelsen at vedtaket er rettet mot feil skattepliktig, at vedkommende ikke er deltager i virksomheten eller at den juridiske personen har en annen organisasjonsform enn det som er lagt til grunn i vedtaket osv., kan klageinstansen også prøve slike spørsmål. Se klageavgjørelser under.
Det kan av og til være tvilsomt i hvilken grad tilordnings- eller subjektspørsmål kan påklages til klagenemnda. Det er f.eks. tvilsomt om klageinstansen kan prøve en klage fra en registrert deltager i et større ansvarlig selskap med mange deltagere, på det grunnlag at registreringen er feil eller at det er inntrådt en ugyldighet i selskapsforholdet i forhold til ham.
Alternativet til klagebehandling i klageinstansen, vil være at klagen avgjøres av Skattedirektoratet eller at spørsmålet kommer opp prejudisielt for innkrevingsmyndighetene under innfordringen. Praksis etter tidligere merverdiavgiftslov § 57 har imidlertid vist at klagenemnda har en temmelig vid kompetanse, se for eksempel KMVA 4174. Se også KMVA 3996, KMVA 3997, KMVA 4079, KMVA 4152, KMVA 4156 og KMVA 4238.
Etter ansvarsreglene i skattebetalingsloven § 16‑50kan privat oppdragsgiver bli ansvarlig for den næringsdrivendes inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift dersom vederlaget overstiger 10 000 kroner og betaling ikke skjer via bank. Privat oppdragsgiver har klagerett over vedtak knyttet til grunnlaget for ansvaret for unndratt skatt og avgift. Klage behandles av Skatteklagenemnda etter reglene i § 13‑3 annet ledd. Se nærmere skattebetalingsforskriften § 16‑50‑7.
Det følger av fjerde punktum at saker forberedes for Skatteklagenemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda. Sekretariatet kan ikke instrueres i faglige spørsmål, jf. § 2‑9 tredje ledd. Sekretariatet skal ta selvstendig stilling til saken og utarbeide innstilling for nemnda. Saksbehandlingsreglene i kapittel 5 Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler gjelder også for nemndsbehandlingen. Se nærmere om saksforberedelsen under § 13‑6 Saksforberedelse i klagesak.