Skatteklagenemnda er i utgangspunktet klageinstans for vedtak om fastsetting for de skattarter som er nevnt i bestemmelsen, herunder vedtak om tilleggsskatt. Dette er et unntak fra hovedregelen i første ledd. Det er skattemyndighetenes fastsettingsvedtak etter reglene i Kapittel 12 Endring uten klage som er gjenstand for klagebehandlingen. Fastsetting gjennomført av skattepliktige etter Kapittel 9 Fastsetting skal endres av skattepliktige selv, og er ikke et slikt fastsettingsvedtak som skal til nemndsbehandling, se § 9-4 Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv. Bestemmelsene om klage over avgjørelser om sakskostnader i § 5-9 fjerde ledd og klage over bindende forhåndsuttalelser i § 6-2 første ledd innebærer at Skatteklagenemnda også skal være klageinstans for denne type vedtak når de gjelder saker innenfor nemndas myndighetsområde. Lovteksten i første punktum er presisert ved henvisningen til bestemmelsens fjerde ledd, for å tydeliggjøre at det er to grupper av skattepliktige etter petroleumsskatteloven, se Prop. 130 LS (2016-2017). Regler om oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid finnes i skatteforvaltningsforskriften § 2-8 Oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid.

• Klager på tvangsmulkt etter a-opplysningsloven

Departementet har lagt vekt på at det er en fordel med en samlet behandling av alle klager på tvangsmulkt i Skattedirektoratet. Som en følge av at Skattedirektoratet er blitt klageinstans også for klager på tvangsmulkt etter a-opplysningsloven har skattekontorene får kompetanse til å ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i første instans, jf. A-opplysningsloven § 10 første ledd. Det er datoen for tvangsmulktvedtaket som er avgjørende for hvilket organ som er klageinstans. For vedtak fattet før 1. august er Skatteklagenemnda klageinstans, mens Skattedirektoratet er klageinstans for vedtak som er fattet 1. august og senere. Bakgrunnen for at Skatteklagenemnda er klageinstans for vedtak fattet før 1. august, er at Skattedirektoratet tidligere fattet vedtak om tvangsmulkt etter a-opplysningsloven i førsteinstans.

• Klager på fastsettingsvedtak der klagegjenstanden har lav verdi

Når det gjelder fastsettingssaker der klagegjenstanden har lav verdi la departementet avgjørende vekt på at de skattepliktige skal få en raskere saksbehandling, og at Skatteklagenemnda sin særskilte kompetanse skal utnyttes mer effektivt. Prinsipielle saker skal fortsatt behandles i nemnda. En avgjørelse om at en sak anses prinsipiell eller ikke kan ikke påklages av den skattepliktige. Den skattepliktige kan heller ikke kreve at en sak skal behandles av Skatteklagenemnda eller Skattedirektoratet. Se Prop. 86 LS (2017- 2018) side 60 første spalte. For å sikre likebehandling av like sakstyper plikter Skattedirektoratet å legge vekt på praksis fra Skatteklagenemnda som en av flere rettskilder ved klagebehandlingen. Beløpsgrensen på kr 25 000 som er satt, gjelder den samlede skattemessige virkningen av en eller flere klager over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift, uavhengig av om verdien følger av at den skattepliktige er i skatteposisjon. Skattedirektoratet kan dessuten, uavhengig av beløpsgrensen, beslutte at Skatteklagenemnda skal avgjøre saker av prinsipiell interesse. Det er ikke gjort noe unntak for skjønnsfastsettelser eller saker om tilleggsskatt. Som følge av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsforskriften vil Skattedirektoratet være klageinstans også for klager som ikke er sendt fra sekretariatet for Skatteklagenemnda til Skatteklagenemnda for behandling før 1. august 2018.

• Klager over vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17-4

Departementet la vekt på at det er få skattepliktige som oppfyller vilkårene for å få nedsatt skatten på grunn av liten skatteevne. Dette medfører et stort antall klager, og at det er svært få som får medhold i nemnda. Sakene dreier seg om hvorvidt konkrete beløpsgrenser er overskredet og de byr svært sjelden på slik tvil at det er nødvendig med skatteklagenemndas særskilte kompetanse for å ivareta rettssikkerheten. Som følge av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsforskriften vil Skattedirektoratet være klageinstans også for klager som er mottatt før 1. august 2018, dersom sekretariatet for Skatteklagenemnda ikke har påbegynt behandling av klagen.

Særreglene om nemndsbehandling i § 13-3 annet ledd til § 13-3 fjerde ledd skal forstås slik at nemndene også skal avgjøre klager over underinstansens avvisning av klager på vedtak som nevnt i disse bestemmelsene. Dette betyr for eksempel at dersom en skattepliktig påklager et vedtak fra skattekontoret om endring av skattefastsettingen, og skattekontoret avviser klagen fordi den er for sent innkommet eller lignende, skal nemnda avgjøre klagen over avvisningsvedtaket. Dersom en klage kommer inn mer enn ett år etter at vedtaket ble truffet, kan den ikke behandles som klagesak, se § 13-4 tredje ledd. En skattepliktig eller tredjepart har etter utløpet av ettårsfristen i § 13-4 tredje ledd dermed ikke lenger klagerett, men han kan be om at skattemyndighetene tar opp saken til behandling etter reglene i Kapittel 12 Endring uten klage. Vedkommende har i slike tilfeller ikke krav på at saken blir tatt opp til behandling. Dersom skattemyndigheten beslutter at saken ikke skal behandles, er ikke dette avvisningsvedtak som kan påklages i medhold av § 13-1 Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett. Dersom det er tvil om ettårsfristen er oversittet se nærmere under § 13-4 tredje ledd.

Annet ledd første punktum bestemmer at Skatteklagenemnda er klageinstans ved klager over vedtak om formues- og inntektsskatt, Jan-Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, finansskatt på lønn og arbeidsgiveravgift. Finansskatten er en ny skatt som er innført fra 2017, se mer om dette i Prop. 1 LS (2016-2017) del II punkt 6.

Annet punktum viderefører merverdiavgiftsloven § 19-1 første ledd annet punktum, og bestemmer at nemnda er klageinstans også ved klage over vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret. Dette gjelder imidlertid bare når registrerings- eller slettingsvedtaket har direkte sammenheng med et vedtak etter § 12-1 Endring av skattefastsetting mv., og det påklages samtidig.

Ved klager over ligningen for inntektsåret 2015, er det laget overgangsbestemmelse i skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3. Ifølge forskriften skal Skattekontoret treffe vedtak i saker der klagefristen er overholdt. Skatteklagenemnda er klageinstans for skattekontorets vedtak i slike saker.

Det fremgår av tredje punktum hvilke fastsettingsklager Skatteklagenemnda ikke skal behandle. Se nærmere om dette under § 13-3 annet ledd og Generelt.

Etter ansvarsreglene i skattebetalingsforskriften kan privat oppdragsgiver få ansvar for den næringsdrivendes inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift dersom betaling ikke skjer via bank. Klage over vedtak knyttet til grunnlaget for ansvaret for unndratt skatt og avgift behandles av Skatteklagenemnda, jf. skattebetalingsforskriften § 16-50-7.

Det følger av fjerde punktum at saker forberedes for Skatteklagenemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda. Sekretariatet kan ikke instrueres i faglige spørsmål, jf. § 2-9 tredje ledd. Sekretariatet skal ta selvstendig stilling til saken og utarbeide innstilling for nemnda. Saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningsloven gjelder også for nemndsbehandlingen.