§ 13-3 annet ledd

Lovtekst

Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petroleumsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskatt på lønn og arbeidsgiveravgift. Det samme gjelder klage over vedtak om registering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret, når det samtidig klages over vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. Skatteklagenemnda skal ikke være klageinstans ved klager over vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17-4. Departementet kan gi forskrift om at Skattedirektoratet gjøres til klageinstans ved klager over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når klagen gjelder mindre beløp. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda, forberedes for nemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda.

Skatteklagenemnda er i utgangspunktet klageinstans for vedtak om fastsetting for de skattearter som er nevnt i bestemmelsen, herunder vedtak om tilleggsskatt. Dette er et unntak fra hovedregelen i første ledd. Det er skattemyndighetenes fastsettingsvedtak etter reglene i Kapittel 12 Endring uten klage som er gjenstand for klagebehandlingen. Fastsetting gjennomført av skattepliktige etter Kapittel 9 Fastsetting endres imidlertid av skattepliktige selv, og er ikke et slikt fastsettingsvedtak som skal til nemndsbehandling, se § 9-4 Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv. Bestemmelsene om klage over avgjørelser om sakskostnader i § 5-9 fjerde ledd og klage over bindende forhåndsuttalelser i § 6-2 første ledd innebærer at Skatteklagenemnda også skal være klageinstans for denne type vedtak når de gjelder saker innenfor nemndas myndighetsområde. Lovteksten i første punktum er presisert ved henvisningen til bestemmelsens fjerde ledd, for å tydeliggjøre at det er to grupper av skattepliktige etter petroleumsskatteloven, se Prop. 130 LS (2016-2017). Regler om oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid finnes i skatteforvaltningsforskriften § 2-8 Oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid.

Klager overført fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet pr. 1 august 2018

  • Klager på tvangsmulkt etter a-opplysningsloven

Departementet har lagt vekt på at det er en fordel med en samlet behandling av alle klager på tvangsmulkt i Skattedirektoratet. Som en følge av at Skattedirektoratet er blitt klageinstans også for klager på tvangsmulkt etter a-opplysningsloven har skattekontorene får kompetanse til å ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i første instans, jf. A-opplysningsloven § 10 første ledd. Det er datoen for tvangsmulktvedtaket som er avgjørende for hvilket organ som er klageinstans. For vedtak fattet før 1. august er Skatteklagenemnda klageinstans, mens Skattedirektoratet er klageinstans for vedtak som er fattet 1. august og senere. Bakgrunnen for at Skatteklagenemnda er klageinstans for vedtak fattet før 1. august, er at Skattedirektoratet tidligere fattet vedtak om tvangsmulkt etter a-opplysningsloven i førsteinstans.

  • Klager på fastsettingsvedtak der klagegjenstanden har lav verdi

Når det gjelder fastsettingssaker der klagegjenstanden har lav verdi la departementet avgjørende vekt på at de skattepliktige skal få en raskere saksbehandling, og at Skatteklagenemnda sin særskilte kompetanse skal utnyttes mer effektivt. Prinsipielle saker skal fortsatt behandles i nemnda. En avgjørelse om at en sak anses prinsipiell eller ikke kan ikke påklages av den skattepliktige. Den skattepliktige kan heller ikke kreve at en sak skal behandles av Skatteklagenemnda eller Skattedirektoratet. Se Prop. 86 LS (2017- 2018) side 60 første spalte. For å sikre likebehandling av like sakstyper plikter Skattedirektoratet å legge vekt på praksis fra Skatteklagenemnda som en av flere rettskilder ved klagebehandlingen. Beløpsgrensen på kr 25 000 som er satt, gjelder den samlede skattemessige virkningen av en eller flere klager over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. Skattedirektoratet kan dessuten, uavhengig av beløpsgrensen, beslutte at Skatteklagenemnda skal avgjøre saker av prinsipiell interesse. Det er ikke gjort noe unntak for skjønnsfastsettelser eller saker om tilleggsskatt. Som følge av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsforskriften vil Skattedirektoratet være klageinstans også for klager som ikke er sendt fra sekretariatet for Skatteklagenemnda til Skatteklagenemnda for behandling før 1. august 2018.

  • Klager over vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17-4

Departementet la vekt på at det er få skattepliktige som oppfyller vilkårene for å få nedsatt skatten p.g.a. liten skatteevne. Dette medfører et stort antall klager, og at det er svært få som får medhold i nemnda. Sakene dreier seg om hvorvidt konkrete beløpsgrenser er overskredet og de byr svært sjelden på slik tvil at det er nødvendig med skatteklagenemndas særskilte kompetanse for å ivareta rettssikkerheten. Som følge av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsforskriften vil Skattedirektoratet være klageinstans også for klager som er mottatt før 1. august 2018, dersom sekretariatet for Skatteklagenemnda ikke har påbegynt behandling av klagen.

Særreglene om nemndsbehandling i § 13-3 annet ledd til § 13-3 fjerde ledd skal forstås slik at nemndene også skal avgjøre klager over underinstansens avvisning av klager på vedtak som nevnt i disse bestemmelsene. Dette betyr for eksempel at dersom en skattepliktig påklager et vedtak fra skattekontoret om endring av skattefastsettingen, og skattekontoret avviser klagen fordi den er for sent innkommet eller lignende, skal nemnda avgjøre klagen over avvisningsvedtaket. Dersom en klage kommer inn mer enn ett år etter at vedtaket ble truffet, kan den ikke behandles som klagesak, se § 13-4 tredje ledd. En skattepliktig eller tredjepart har etter utløpet av ettårsfristen i § 13-4 tredje ledd dermed ikke lenger klagerett, men han kan be om at skattemyndighetene tar opp saken til behandling etter reglene i Kapittel 12 Endring uten klage. Vedkommende har i slike tilfeller ikke krav på at saken blir tatt opp til behandling. Dersom skattemyndigheten beslutter at saken ikke skal behandles, er ikke dette avvisningsvedtak som kan påklages i medhold av § 13-1 Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett. Dersom det er tvil om ettårsfristen er oversittet se nærmere under § 13-4 tredje ledd.

Annet ledd første punktum bestemmer at Skatteklagenemnda er klageinstans ved klager over vedtak om formues- og inntektsskatt, Jan-Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, finansskatt på lønn og arbeidsgiveravgift. Finansskatten er en ny skatt som er innført fra 2017, se mer om dette i Prop. 1 LS (2016-2017) del II punkt 6.

Annet punktum viderefører merverdiavgiftsloven § 19-1 første ledd annet punktum, og bestemmer at nemnda er klageinstans også ved klage over vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret. Dette gjelder imidlertid bare når registrerings- eller slettingsvedtaket har direkte sammenheng med et vedtak etter § 12-1 Endring av skattefastsetting mv., og det påklages samtidig.

Ved klager over ligningen for inntektsåret 2015, er det laget overgangsbestemmelse i skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3. Ifølge forskriften skal Skattekontoret treffe vedtak i saker der klagefristen er overholdt. Skatteklagenemnda er klageinstans for skattekontorets vedtak i slike saker.

Mer om nemndas kompetanse – merverdiavgift

Beslutning om å kreve dokument fremlagt eller om å gi opplysning skal ikke behandles i nemnda.

Beløp uriktig betegnet som merverdiavgift

Merverdiavgiftsloven § 18-2 er opphevet og har ikke blitt erstattet av en tilsvarende bestemmelse i Skatteforvaltningsloven. Slike tilfeller behandles nå etter Kapittel 12 Endring uten klage, se nærmere omtale under § 12-1 første ledd. Dette innebærer at slike saker anses som endringssak, og dermed behandles som en fastsettingsklage.

Renter

Vedtak om etterberegning av avgift etter § 12-1 Endring av skattefastsetting mv. jf. § 12-2 Skjønnsfastsetting, skal renteberegnes iht. skattebetalingsloven kapittel 11. Etter § 13-3 Klageinstans er det vedtak om fastsetting som kan påklages til klagenemnda. Klagenemnda anses å ha kompetanse til å prøve renteberegningen når selve avgiftsfastsettelsen er påklaget, jf. NOU 1991:30 s. 201 om en lignende problemstilling i tidligere lov.

Klagenemnda anses også å ha kompetanse til å prøve grunnlaget for en foretatt renteberegning, f.eks. selve utregningen eller hvilken termin etterberegningen skal henføres til, selv om det underliggende vedtak ikke er påklaget. Derimot er det ikke klagerett hvor renteberegningen angripes av rene rimelighetsgrunner eller pga. lang saksbehandlingstid. Det er beløpsgrensene som avgjør om nemnda eller SKD er klageinstans.

Tilordningsspørsmål

Det tilligger skattekontoret som registerfører å ta stilling til hvem som er rett skattepliktig. Angripes en fastsettelse med at vedtaket er rettet mot feil skattepliktig, at vedkommende ikke er deltager i virksomheten eller at den juridiske personen har en annen organisasjonsform enn lagt til grunn i vedtaket osv., kan klageinstansen prøve også dette spørsmål, se klageavgjørelser nedenfor.

Det kan av og til være tvilsomt i hvilken grad tilordnings- eller subjektspørsmål kan påklages til klagenemnda. Spørsmål av mer selskapsrettslig/-teknisk art, kan det være grunn til å spørre om nemnda har, og bør ha, kompetanse til å behandle. Det er f.eks. tvilsomt om klageinstansen kan prøve en klage fra en registrert deltager i et større ansvarlig selskap med mange deltagere, på det grunnlag at registreringen er feil eller at det er inntrådt en ugyldighet i selskapsforholdet i forhold til ham.

Alternativet til klagebehandling i klageinstansen, vil være at klagen avgjøres av Skattedirektoratet eller at spørsmålet kommer opp prejudisielt for innkrevingsmyndighetene under innfordringen. Praksis etter tidligere lov § 57 har imidlertid vist at klagenemnda har en temmelig vid kompetanse. Relevante avgjørelser i Klagenemnda for Merverdiavgift: KMVA 4174. Se også KMVA 3996, KMVA 3997, KMVA 4079, KMVA 4152, KMVA 4156 og KMVA 4238.

KMVA 3805 av 2.september 1998

Blant annet spørsmål om en uregistrert virksomhet var blitt drevet i fellesskap av to brødre (dvs. fellesregistrering), eller om brødrene drev hver sin virksomhet, slik de selv hevdet. Den ene av brødrene hadde i tillegg et registrert enkeltpersonforetak som drev en tilgrenset virksomhet, mens den andre hadde et ansettelsesforhold annetsteds. Klagenemnda kom til at virksomheten var blitt drevet i fellesskap og at den skulle registreres som et fellesforetak.

KMVA 4024 av 23.mai 1998

Klagen gjaldt bl.a. spørsmålet om den uregistrerte virksomheten var drevet av begge ektefeller, eller bare den ene. Etter klage over utlegg i den andre ektefellens særeie (boligeiendom), ble imidlertid denne delen av saken overført til søksmåls former og stilt i bero av klagenemnda. Ved Gulating lagmannsretts dom av 19. september 1997 ble det lagt til grunn at virksomheten var drevet av ektefellene i fellesskap. Klagenemnda tok deretter den gjenværende delen av klagesaken, som gjaldt oppbyggingen av selve skjønnet, opp til behandling.

Det fremgår av tredje punktum hvilke fastsettingsklager Skatteklagenemnda ikke skal behandle. Se nærmere om dette under § 13-3 annet ledd og Generelt.

Etter ansvarsreglene i skattebetalingsforskriften kan privat oppdragsgiver få ansvar for den næringsdrivendes inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift dersom betaling ikke skjer via bank. Klage over vedtak knyttet til grunnlaget for ansvaret for unndratt skatt og avgift behandles av Skatteklagenemnda, jf. skattebetalingsforskriften § 16-50-7.

Det følger av fjerde punktum at saker forberedes for Skatteklagenemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda. Sekretariatet kan ikke instrueres i faglige spørsmål, jf. § 2-9 tredje ledd. Sekretariatet skal ta selvstendig stilling til saken og utarbeide innstilling for nemnda. Saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningsloven gjelder også for nemndsbehandlingen.

Mer om saksbehandlingen ved saker til Skatteklagenemnda

Skattekontoret forbereder og oversender klagesaken til sekretariatet for Skatteklagenemnda. Sekretariatet for Skatteklagenemnda skal deretter ta selvstendig stilling til saken som skal fremmes for nemnda. Saken må være tilfredsstillende belyst. Ofte er det nødvendig å innhente ytterligere opplysninger fra skattepliktige. Skatteforvaltningsloven oppstiller ingen egen undersøkelsesplikt for skattemyndigheten, ettersom det er den skattepliktige som har hovedansvaret for sakens opplysning. Ulovfestede regler om krav til forsvarlig saksbehandling kan likevel innebære at skattemyndighetene må foreta egne undersøkelser i sakens anledning, dersom omstendighetene tilsier det.

Skattekontoret og sekretariatet for Skatteklagenemnda er ikke bundet til bare å behandle de forhold som er påklaget, men kan ta opp andre forhold av eget tiltak, se § 13-7 annet ledd. Men forholdene må tilhøre saken som det er klaget over.

Skattepliktige har rett til å avgi muntlig forklaring for skattekontoret når ikke særlige grunner taler mot det, se § 5-1 Veiledningsplikt. Dette gjelder også for saker som skal behandles av Skatteklagenemnda. Skattekontoret eller sekretariatet kan kreve at skattepliktige skriftlig bekrefter en muntlig forklaring dersom skattepliktige plikter å gi opplysningene eller vil påberope seg dem.

Skatteklagenemnda treffer avgjørelse i avdeling som enten består av tre nemndsmedlemmer (alminnelig avdeling), eller fem nemndsmedlemmer (stor avdeling), se skatteforvaltningsforskriften § 2-8-4. Avgjørelser i alminnelig avdeling treffes skriftlig, mens stor avdeling avgjør saker i møte, jf. skatteforvaltningsforskriften § 2-8-7. Sekretariatet for Skatteklagenemnda skal være tilstede ved avgjørelse av saker i møte, se skatteforvaltningsforskriften § 2-8-9.

Skatteklagenemndas leder eller nestleder kan beslutte at skattepliktige skal gis adgang til å møte for Skatteklagenemnda når en sak skal behandles i stor avdeling. Avgjørelse om møteadgang kan ikke påklages, jf. skatteforvaltningsforskriften § 2-8-6 annet ledd.

Alle saker skal i utgangspunktet behandles i alminnelig avdeling. Beslutning i alminnelig avdeling kan tas når alle tre medlemmer deltar i voteringen. Nemndas leder kan likevel beslutte at enkelte saker skal gå direkte til stor avdeling. I følge samme bestemmelse skal saken gå videre til behandling i stor avdeling dersom de tre medlemmene i alminnelig avdeling ikke er enige om resultatet, eller et av medlemmene i alminnelig avdeling ber om det. I stor avdeling kan beslutning tas når minst tre medlemmer, inkludert nemndas leder eller nestleder, er til stede. Beslutninger i stor avdeling treffes ved alminnelig flertall, og leder eller nestleder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Se skatteforvaltningsforskriften §§ 2-8-4 tredje ledd og 2-8-10.

Skatteklagenemndas vedtak består av medlemmenes votering, sammenholdt med innstillingen fra sekretariatet. Når Skatteklagenemnda behandler saker skriftlig skal nemndas medlemmer gi skriftlig uttrykk for voteringen. Medlemmer som er enige i innstillingen, kan vise til denne. De øvrige skal grunngi voteringen. Se skatteforvaltningsforskriften §§ 2-8-8.

Når Skatteklagenemnda behandler saker i møte, skal det føres protokoll. Protokollen skal vise voteringen. De medlemmer som er enige i innstillingen, kan vise til denne. De øvrige skal grunngi voteringen i protokollen, se skatteforvaltningsforskriften § 2-8-9.