§ 9-9 første ledd

Lovtekst

Skattemyndighetene kan sette ned eller ettergi fastsatt skatt dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettingen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet.

Vilkår for lempning

Det følger av første ledd at skattemyndighetene kan sette ned eller ettergi fastsatt skatt etter § 1-1 Lovens virkeområde bokstav a til i dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettingen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet. Det er fastsettingsmyndighetene ved skattekontoret som kan foreta denne lempningen. Bestemmelsen skal dekke tilfeller hvor regelverket på skatte- og avgiftsområdet gir utilsiktede virkninger overfor skyldneren i det enkelte tilfellet.

Se eksempler på typetilfeller under.

Lempning kan også vurderes i tilfeller der det er tale om en grov feil eller vesentlig svikt hos skattemyndighetene. For eksempel hvis skattepliktige har:

  • kontaktet skattekontoret før innlevering av skattemeldingen og forhørt seg om skattemyndighetenes syn på en konkret disposisjon, og dette er dokumentert/sannsynliggjort

  • levert skattemelding i samsvar med svaret fra skattekontoret

  • tatt forbehold i skattemeldingen om å kunne komme tilbake til spørsmålet dersom det senere skulle vise seg at svaret er feil

I tidligere utgaver av håndboken har avsnittet over vært feilplassert under typetilfellet "tilfeldige gevinster".

Skattekontoret kan på eget initiativ, eller etter anmodning fra den skatte- eller avgiftspliktige, vurdere om lempning bør skje. Kravet kan settes ned eller ettergis. Vurderingen hører inn under forvaltningens frie skjønn. Den skattepliktige har ikke et rettskrav på lempning.

Skattekontoret må vurdere konkret hvorvidt kravet bør ettergis i sin helhet, eller ettergis delvis. I vurderingen må det ses hen til hva som er grunnlaget for lempningen.

Bestemmelsen er en «sikkerhetsventil» for å kunne frita den skattepliktige fra skattekrav i spesielle saker. Dette kan særlig være aktuelt der regelverket har fått en utilsiktet virkning overfor skyldneren i det enkelte tilfelle. Formålet med skatteregelen er et viktig utgangspunkt for lempningsvurderingen. Det er ikke tilstrekkelig at regelen fremstår som streng eller rammer den skattepliktige hardt. Se for eksempel rettskraftig dom fra Larvik tingrett av 6.oktober 2016 (16-076454TVI-LARV) hvor skattekontoret hadde nektet fradrag etter skatteloven § 5-61 på grunn av manglende betaling via bank. Formålet med denne regelen er å redusere svart omsetning, og selv om virkningen rammet skattepliktige hardt, fastslo retten at «regelen skulle være effektiv og ramme hardt» og at virkningen var tilsiktet.

Urimelighetsvurderingen er knyttet opp mot de utilsiktede virkningene av regelverket og ikke til forhold ved skyldnerens situasjon. Dette gjelder også ved for eksempel langvarig eller alvorlig sykdom. Skattepliktige må da heller søke om lempning etter regelen i skattebetalingsloven § 15-1.

Bestemmelsen skal i utgangspunktet ikke benyttes til å reparere uriktige vedtak eller brukes som et alternativ i tilfeller hvor den skattepliktige kan klage etter § 13-1 Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett eller skattekontoret kan omgjøre etter § 12-1 Endring av skattefastsetting mv. Dersom reglene i § 12-6 Frister for endring av skattefastsetting mv. avskjærer endring, vil det sjelden være særlig urimelig å fastholde kravet. For at det likevel skal være aktuelt med lempning når fristene er oversittet, må det foreligge en kvalifisert grunn til hvorfor disse er oversittet. Lempning kan for eksempel vurderes der det foreligger grov feil eller vesentlig svikt i rettsanvendelsen hos skattemyndighetene og den skattepliktige lojalt har innrettet seg etter skattemyndighetenes vurderinger.

Typetilfeller skatt

Tidligere lempningspraksis vil fortsatt få betydning for behandling av søknader om lempning av skatt etter § 1-1 Lovens virkeområde bokstav a til e og bokstav g. Typetilfellene er ikke uttømmende, men eksempler på særlige tilfeller som vil kunne falle inn under lovens bestemmelser. Vilkårene for lempning er strenge og hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret.

Renter på etterbetalt pensjon – etterbetalt lønn/erstatning for tapt inntekt

Renter på etterbetaling av lønn, pensjon og erstatning mv. skattlegges i det året det treffes vedtak om etterbetaling, jf. skatteloven § 14-2 første ledd. Når det av særlige grunner knyttet til fastsettingen av skatten virker særlig urimelig å fastholde hele kravet, kan skattepliktige søke om lempning til det beløpet skatten ville ha vært om rentene var blitt fordelt på de respektive inntektsår. Dette kan for eksempel være aktuelt av hensyn til reglene om skattebegrensning.

Etterbetalt lønn, lønnstillegg og erstatning for tapt lønnsinntekt er skattepliktig i utbetalingsåret, jf. skatteloven § 14-3. Ved etterbetaling av lønn mv. for tidligere år, kan fastsetting etter gjeldende rett innebære en progresjon av skatten som følge av at inntekten i utbetalingsåret overstiger innslagspunktene for trinnskatt. Kan ikke den skattepliktige lastes for den forsinkede utbetalingen, vil det kunne virke særlig urimelig å fastholde hele skatte- og avgiftskravet. Skatt og trygdeavgift kan settes ned til det beløpet de ville ha utgjort hvis lønnen eller erstatningen var blitt utbetalt i opptjeningsåret. For feriepenger skal sammenligningen foretas med det året de skulle vært utbetalt. Progresjonsvirkningen anses her som en særlig grunn knyttet til fastsettingen. Pensjonspoengene skal ikke omberegnes.

Ved lempningen skal skatten i sin helhet tilregnes den ektefellen som endringen gjelder. Eksempel: Ola har ikke inntekt i år 1-4, men i år 5 får han etterbetalt erstatning for alle 5 årene. Ektefellen Kari har hatt ordinær inntekt alle 5 årene. Ved fastsettingen for alle årene har Kari tatt alt av rentefradrag. Alt av underskudd til fremføring har også blitt overført til Kari. Når man skal regne seg tilbake til hvordan skattlegging for alle fem årene ville vært om alle beløpene hadde blitt utbetalt i opptjeningsåret, skal man ikke endre Karis fastsetting. Dette betyr at Ola må tåle at rentefradrag og underskudd er flyttet over til Kari med endelig virkning.

Av hensyn til skattekontorets arbeidsbelastning bør lempning ikke foretas for bagatellmessige beløp. Det anbefales at lempning først vurderes når etterbetalingen utgjør mer enn 20 000 kroner.

Er det utbetalt renter på etterbetalingen, kan renter tillagt øvrige inntekter i utbetalingsåret medføre at effekten av skattebegrensning ved lav inntekt etter skatteloven § 17-1 blir redusert. Hvis skattepliktige ikke kan lastes for forsinket utbetaling med tilhørende rentegodtgjørelse, kan det virke særlig urimelig å fastholde skattekravet. I disse tilfellene kan skattepliktige etter at skatteoppgjøret er sendt ut, søke om nedsettelse av skatten til det beløpet skatten ville ha utgjort om rentene var blitt fordelt på de respektive inntektsårene.

Se for øvrig Skatte-ABC, emnet "Etterbetaling av pensjon, trygdeytelser lønn."

Foreligger det billighetsårsaker knyttet til skattepliktiges forhold som for eksempel dødsfall, alvorlig sykdom o.l., skal krav om lempning behandles av innkrevingsmyndighetene uavhengig av beløpsgrensen nevnt ovenfor.

Krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt pensjon mv etter 5-årsfristens utløp

I tilfeller hvor NAV eller KLP har utbetalt for høy pensjon for tidligere år og dette kreves tilbakebetalt, må skattepliktige betale tilbake en del av pengene han tidligere har betalt skatt av. Når pengene tilbakebetales faller grunnlaget for den tidligere betalte skatten bort, og fastsettingen må endres til gunst for den skattepliktige. Feilutbetalingen kan imidlertid gjelde mange år tilbake, og ofte mer enn 5 år tilbake i tid. Endring av fastsettingen (periodiseringen) skal skje for det inntektsåret hvor inntekten ble beskattet.

Se nærmere i Skatte-ABC, emnet «Tilbakebetaling av lønn, pensjon og trygdeytelser».

Når forholdet gjelder inntektsår mer enn fem år tilbake i tid har Skattedirektoratet lagt til grunn at skatten i disse tilfellene kan lempes og tilbakebetales med hjemmel i § 9-9.

Det samme gjelder der NAV fritar fra trygdeavgift fordi det er mottatt bekreftelse fra utlandet på at skattepliktige er trygdet i hjemlandet, og det da i følge regelverket (EØS/EU mv) skal fritas fra trygd i Norge. Av ulike grunner kan slike fritaksmeldinger fra NAV bli sendt skattemyndighetene etter endringsfristen.

Tilfeldige gevinster

For tilfeldige spillgevinster som er skattepliktige etter skatteloven § 5-50, gis det som utgangspunkt bare fradrag for innsats i spill som gir gevinst, ikke for innsats som ikke fører til gevinst. SKD har i en uttalelse 8. januar 2016, inntatt i Utv. 2015/2303, gitt uttrykk for at skatt på slike gevinster kan lempes på nærmere bestemte vilkår.

Lempning forutsetter at saken er godt opplyst og dokumentert, og skattekontoret kan sette som vilkår for lempningen at skattepliktige gir kontoret innsyn i spillhistorikken på skattepliktiges konti hos spilltilbyderne.

Ved den konkrete lempningen skal

  • nettoinntekten beregnes slik at samtlige tilfeldige gevinster etter sktl. § 5-50 første ledd tas med, herunder gevinster på inntil kr 10 000. Det skal gis fradrag for kostnader i form av innsats, også for spill som ikke har gitt gevinst

  • skatten lempes ved at den settes ned med differansen mellom fastsatt skatt på skattepliktige gevinster etter sktl. § 5-50 første ledd og beregnet skatt på netto gevinster (nettoinntekten)

  • det ikke tas hensyn til gevinst ved spill som er skattefri etter sktl. § 5-50 annet ledd og innsats knyttet til slike gevinster.

  • hvert år vurderes for seg. Dette gjelder selv om skattesaken kommer opp ved kontroll som omfatter flere inntektsår

Underskudd som fremkommer ved at netto resultat av tilfeldige gevinster gir tap, kan ikke fradras i annen alminnelig inntekt. Slikt underskudd kan heller ikke fremføres mot positive tilfeldige gevinster senere år.

Se for øvrig Skatte-ABC, emnet «Tilfeldige gevinster/inntekter»

Arbeidsgiveravgift betalt i utlandet

Det kan være aktuelt å lempe arbeidsgiveravgift hvis en norsk arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift i Norge til tross for at det er avgiftsplikt i arbeidstakerens hjemland.

Se for øvrig Skatte-ABC, emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag, pkt. 4.2.4»

Utdeling av midler fra skogvernerstatning

Skatt på utdeling av midler i 2016 eller tidligere, som gjelder skogvernerstatning for deltakere i skogsameie, kan lempes med hjemmel i § 9-9. Se Prop. 130 LS (2016-2017).

Typetilfeller mva

Dersom virksomheten har innkrevd merverdiavgift fra kjøper, kan den ikke lempes etter denne bestemmelsen. Tidligere lempningspraksis knyttet til inn/ut-tilfeller vil fortsatt få betydning for behandling av søknader om lempning av merverdiavgift etter § 1-1 Lovens virkeområde bokstav f.

«Inn/ut-tilfeller»

Det forekommer at en næringsdrivende uriktig har unnlatt å beregne (utgående) merverdiavgift ved salg til annen næringsdrivende. Forutsatt at det dreier seg om ordinært bokført omsetning for øvrig, og kjøperen ville hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift i henhold til mval. § 8-1, har man lagt til grunn at feilen strengt tatt ikke har resultert i noe økonomisk tap for staten («inn/ut-tilfeller»). Disse tilfellene har i praksis særlig hatt betydning ved spørsmål om ettergivelse av renter. Ettergivelse av renter reguleres av skattebetalingsforskriften § 11-7-4. Når det gjelder selve avgiftsbeløpet i slike «inn/ut-tilfeller», er den klare hovedregel at det er overlatt til selger å rette opp feilen og innkreve avgiften ved etterfakturering til kunden. Dreier det seg imidlertid om en stor krets av kjøpere eller andre omstendigheter som gjør det særlig byrdefullt å etterfakturere, for eksempel ved konkurs hos kjøperen, kan det likevel være aktuelt også å ettergi selve avgiftsbeløpet. Dette kan i så fall kun skje under den forutsetning at det ikke skjer noen etterfakturering overfor kunden.

Typetilfeller særavgifter

Bestemmelsen er ny for behandling av søknader om lempning av særavgifter og motorkjøretøyavgifter etter § 1-1 Lovens virkeområde bokstav h og i med unntak av lempning av avgiftskrav ved urettmessig bruk av merket olje og avgiftsfri biodiesel.

Bestemmelsen erstatter tidligere regler i sal. § 4 tredje punktum om nedsetting eller frafall av avgiftskrav ved avgiftsberegning på bakgrunn av urettmessig bruk av merket olje og avgiftsfri biodiesel. Gjeldende lempingspraksis i slike tilfeller videreføres.

Når det gjelder særavgifter for øvrig viser vi også til dispensasjonsreglene som er tatt inn i de enkelte avgiftsvedtakene og som er omtalt i dispensasjonsveilederen for særavgiftene.

Lempning av renter

Bestemmelsen i § 9-9 omfatter ikke lempning av renter. Ved lempning av fastsatt skatt etter § 9-9 kan imidlertid påløpte forsinkelsesrenter etter sktbl. § 11-1 og avsavnsrenter etter sktbl. § 11-2, som er tilknyttet den lempede hovedstolen, frafalles samtidig.

Skattebetalingsforskriften § 11-7-4 gir adgang til å sette ned eller ettergi renter etter sktbl. §§ 11-1 og 11-2 av merverdiavgift beregnet ved vedtak om endring eller egenretting når staten ikke er påført et tap og det av særlige grunner vil virke urimelig å fastholde rentekravet. Se nærmere under.

Spesielt for merverdiavgift

Adgangen til å ettergi renter beregnet av merverdiavgiftskrav hvor ettergivelse er begrunnet i forhold knyttet til ileggelsen av renter, reguleres av to ulike regelsett jf. SKD-melding 14/11. Skattekontoret har fått delegert kompetansen til å behandle søknader om ettergivelse. Ettergivelse av renter ilagt for perioden før 01.01.2008 (med hjemmel i mval. §§ 36 og 37), reguleres av overgangsbestemmelsen i skattebetalingsforskriften § 19-2-1. Søknader skal behandles i samsvar med tidligere mval. § 69 slik bestemmelsen lød før 1. januar 2008, og i henhold til dagjeldende praksis. Renter ilagt etter 01.01.2008 må søkes ettergitt etter skattebetalingsforskriften § 11-7-4. Sistnevnte bestemmelse gir adgang til å sette ned eller ettergi renter etter sktbl. §§ 11-1 og 11-2 av merverdiavgift beregnet ved vedtak om endring eller egenretting, når staten ikke er påført et tap og det av særlige grunner vil virke urimelig å fastholde rentekravet. Det typiske tilfellet hvor ettergivelse vil være aktuelt er «inn/ut-tilfeller», hvor det er etablert praksis for å ettergi 90 % av rentebeløpet.

Lempning av tilleggsskatt

Tilleggsskatt står i en særstilling, idet den både er av klar pønal art og dessuten er nært knyttet opp til skattepliktiges forhold. Der skattekontoret finner at det er grunnlag for å lempe hele eller deler av den fastsatte skatten, kan de imidlertid også lempe den tilhørende tilleggsskatten.

Lempning av tvangsmulkt

Det er ikke hjemmel i § 9-9 for å lempe tvangsmulkt etter § 14-1 Tvangsmulkt eller gebyr etter § 14-7 Overtredelsesgebyr.