Generelt

Et vedtak om tvangsmulkt er et enkeltvedtak med trussel om plikt til å betale penger til det offentlige dersom en opplysningsplikt eller plikt til å rette seg etter et bokføringspålegg ikke etterleves innen en fastsatt frist. Formålet med tvangsmulkten er å skape et oppfyllelsespress og fremtvinge levering av pliktige opplysninger. Det er ikke en sanksjon for et lovbrudd som allerede er begått.

Bestemmelsen i § 14-1 bygger på tidligere regler om tvangsmulkt i ligningsloven § 10-6 nr. 1 og 2 og merverdiavgiftsloven § 21-1 første og annet ledd samt motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5a og særavgiftsloven § 5a, som begge viser til tollovens bestemmelser om tvangsmulkt. Bestemmelsen viderefører ikke adgangen til å benytte tvangsmulkt overfor opplysningspliktige som ikke medvirker til stedlig kontroll. I disse tilfellene kan det i stedet ilegges overtredelsesgebyr, jf. § 14-7 Overtredelsesgebyr. Tvangsmulkt er også innført som en erstatning for forsinkelsesavgiften i ligningsloven § 10-1, gebyr etter ligningsloven § 10-8 nr. 1, gebyr etter petroleumsskatteloven § 6 nr. 6 tredje ledd og forhøyet avgift etter den tidligere bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 21-2.

Tvangsmulkt er hovedreaksjonen overfor skattepliktige og tredjeparter som ikke leverer pliktige opplysninger. Tvangsmulkten kommer til fradrag i den beregnede tilleggsskatten for unnlatt levering av de samme opplysningene, jf. § 14-5 femte ledd. Ved myndighetsfastsetting av skattegrunnlaget skal det eventuelt fastsettes tilleggsskatt. Det skal ikke ilegges overtredelsesgebyr for samme forhold som det er anvendt tvangsmulkt for.

Skattemyndigheten kan varsle om skjønnsfastsetting mens tvangsmulkten løper.

Tvangsmulkt er ikke å anse som straff etter EMK, i likhet med for eksempel bokføringspålegg. Den som får et betinget vedtak om tvangsmulkt eller pålegg om bokføring anses derfor ikke som siktet. Se mer om dette Ot. prp. nr. 1 (2007–2008) punkt 30.5.9 og Høyesteretts kjennelse Rt. 2005/1269 og HRD Rt. 2015/392 (tvangsmulkt etter forurensingsloven § 73 – ikke omfattet av straffebegrepet i EMK protokoll 7 art. 4 nr. 1).

Ettersom tvangsmulkt ikke anses som straff, stenger ikke ilagt tvangsmulkt for senere anmeldelse, for eksempel ved gjentatt unnlatt levering av skattemelding.