Egenfastsettingen av skattegrunnlaget skjer når den skattepliktige leverer skattemelding som etter lovens kapittel 8.

For den skattepliktige innebærer plikten til å fastsette skattegrunnlaget både et ansvar for å klargjøre relevant faktum, men også den formelle oppgaven med å anvende skattereglene på faktum og å rapportere inn grunnlaget for skatten, se Egenfastsettingsmodellen Den skattepliktiges ansvar for å fastsette skattegrunnlaget må sees i sammenheng med skattemyndighetenes veiledningsplikt etter § 5‑1, se § 5‑1 Veiledningsplikt. Skattemyndighetene har plikt til å veilede der den skattepliktige henvender seg til skattemyndighetene med spørsmål knyttet til konkrete skattemessige forhold. Skattemyndighetene kan da gi uttrykk for en konkret skattemessig vurdering av forholdet.

Skattemyndighetene kan også av eget initiativ gi relevant og spisset veiledning til skattepliktige om forhold av betydning for skattefastsettingen. Slik uoppfordret veiledning før levering av skattemeldingen må utføres på en slik måte at det ikke blir skapt tvil om at den etterfølgende fastsettingen er skattepliktiges ansvar. Veiledningen må derfor ikke frata den skattepliktige rom for egen vurdering. Se Endringsmelding.

I noen tilfeller blir egenfastsatte fradrag automatisk redusert i fastsettingssystemet til det som etter loven er maksimalt fradrag. Slike automatiske rekalkuleringer kan skje uten at skattepliktige blir varslet eller får vedtak. Grunnen er at tilpasningen til lovbestemt størrelse på fradraget fortsatt anses for å være en del av egenfastsettingen.

Hvem som har plikt til å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3‑2og hva skattemeldingen skal inneholde følger av § 8‑2 første ledd jf. § 1‑2 første ledd bokstav b.

Om forhåndsfastsetting av skattegrunnlaget, se nærmere om Forhåndsfastsetting i § 8‑2.

Den skattepliktige kan selv endre skattemeldingen etter reglene i § 9‑4 første ledd.

De alminnelige reglene om fastsetting av skattegrunnlaget i skatteforvaltningsloven kapittel 9 gjelder fullt ut også for deltakere i selskaper som omfattes av skatteloven §§ 10‑40 til 10-48. Det er dermed deltakerne selv som skal fastsette formue og inntekt fra selskapet på samme måte som formue og inntekt fra andre kilder. Slik fastsetting skjer ved at den enkelte deltaker fører opp formue og inntekt mv. fra selskapet i sin skattemelding etter § 82. Deltakeren skal rapportere opplysninger om formue og inntekt fra selskap med deltakerfastsetting i eget tema i skattemeldingen.

Hvem som har plikt til å levere skattemelding for merverdiavgift (mva-melding) og hva denne skal inneholde, følger av § 8‑3 Skattemelding for merverdiavgift. Et avgiftssubjekt etter merverdiavgiftsloven § 1‑3 første ledd bokstav d, er skattepliktig etter § 1‑2 første ledd bokstav b og skal levere skattemelding for merverdiavgift, jf. § 8‑3 første ledd bokstav a. Av bestemmelsens bokstav b til f og tredje ledd fremgår det at også andre skal levere skattemelding for merverdiavgift, se Hvem har plikt til å levere skattemelding. En levert eskattemelding for merverdiavgift kan endres etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Hvem som har plikt til å levere skattemelding for særavgifter og hva den skal inneholde følger av § 8‑4 Skattemelding for særavgifter. Den skattepliktige kan endre en levert melding etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Hvem som har plikt til å levere skattemelding for arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn og hva den skal inneholde følger av § 8‑6 Skattemelding for arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn. En levert melding kan endres etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Den som krever å få kompensert merverdiavgift etter merverdiavgiftskompensasjonsloven skal levere skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon, jf. § 8‑7 Skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon. Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og attesteres av registrert eller statsautorisert revisor eller kommunerevisor. En levert melding kan ikke endres etter § 9‑4 første ledd.

Hvem som har plikt til å levere skattemelding og melding om suppleringsskatt og hva disse skal inneholde, følger av§ 8‑14 Skattemelding og melding om suppleringsskatt. Skattepliktige skal selv fastsette grunnlaget for suppleringsskatten, men skattemeldingen kan ikke endres etter reglene i§ 9‑4 første ledd. Endringer i skattemeldingen vil i mange tilfeller ha sammenheng med endring i GIR, slik at skattemyndighetene må kontrollere endringen. Endring i skattemeldingen må gjøres ved anmodning om endring.

Skattekontoret kan kontrollere egenfastsettingen og endre den etter § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv. Alle slike endringer må varsles etter reglene i § 5‑6 Forhåndsvarsling og det skal utarbeides et begrunnet vedtak etter § 5‑7 Begrunnelse. I saker som gjelder formues- og inntektsskatt mv. kan dette vedtaket fremgå av skatteoppgjøret.