Hvis den skattepliktige dør før tilleggsskatt er fastsatt, skal det ikke fastsettes tilleggsskatt.

Skatteklagenemnda har i sak SKNS1-2022-10 lagt til grunn at sktfvl. § 14‑4 f må forstås slik at tilleggsskatt må være endelig ilagt før skattepliktige dør for at den skal kunne fastholdes og innkreves overfor arvingene, jf. bl.a. NOU 2003:7 pkt. 11.2.6.2.

I den aktuelle saken, ble det lagt til grunn at tilleggsskattekravet ikke var endelig ilagt når klagen over skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsskatt ikke var avgjort av Skatteklagenemda før tidspunktet for dødsfallet. Dette innebærer at tilleggsskatt ikke kan fastholdes der skattepliktige avgår ved døden før klage over skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsskatt er avgjort av Skatteklagenemda. Er derimot tilleggsskatt endelig ilagt av skattemyndighetene før skattepliktige dør, kan tilleggsskatten opprettholdes og innkreves.

Hvis skattepliktige avgår ved døden etter at søksmål/anke er reist, men før endelig dom i saken, er tilleggsskatten ikke endelig ilagt og kan dermed ikke fastholdes og innkreves overfor arvingene. Hvis skattepliktige dør etter vedtak/dom, men før søksmålsfristen/ankefristen er utløpt uten å ha rukket å reise søksmål/anke, er tilleggsskatten blitt avdødes gjeld, og arvingenes overtakelse av denne innebærer ikke å bli ilagt noe reelt ansvar for avdødes unndragelse. Arvingene kan likevel utnytte de mulighetene som klage- og søksmålsfristene gir, se Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.4.3.