Etter denne bestemmelsen kan det bl.a. gis forskrift om enkelte tilfeller der opplysninger skal kunne utleveres uten at det er nødvendig å foreta en konkret vurdering av om vilkårene i bestemmelsens første og andre ledd er oppfylt.

Skatteforvaltningsforskriften § 3‑3-1tilsvarer reglene som tidligere sto i lovens § 3‑3 bokstav a til k om utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter, med noen tillegg. Endringen er ment å være av lovteknisk karakter, og opplysninger kan alltid utleveres i de tilfellene som nevnes i forskriften. Hensikten med opplistingen i forskriften er å forenkle delingsvurderingen i enkelte tilfeller der vilkårene for unntak fra taushetsplikt alltid skal anses oppfylt. Dette er omtalt i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 17.5. Bestemmelsene som gjelder utlevering til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, samt utlevering til avdødes ektefelle og arving er nå inntatt i skatteforvaltningsloven§ 3‑9 Utlevering av opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og § 3‑10 Utlevering av opplysninger til avdødes ektefelle, samboer og arving.

Utleveringsadgangen i de tilfellene som er oppregnet i forskriften skal videre suppleres av den utleveringsadgangen som følger direkte av loven, jf. Prop. 1 LS (2018 – 2019) pkt. 17.5.3. Dette betyr at dersom vilkårene i forskriftens kasuistiske oppregning for et gitt tilfelle ikke er oppfylt, kan utlevering til vedkommende myndighet likevel være aktuelt etter en konkret vurdering etter hovedregelen i § 3‑3 første og andre ledd. Hensikten med opplistingen i forskriften er å forenkle delingsvurderingen i enkelte tilfeller der vilkårene for unntak fra taushetsplikt alltid skal anses oppfylt

Selv om den aktuelle saken omfattes av tilfellene som nevnes i § 3‑3-1 i forskriften, er det viktig at søkeren oppgir sitt eget hjemmelsgrunnlag for å kunne innhente opplysningene, og beskriver hvorfor disse opplysningene er relevante for å oppfylle vedkommendes formål. Dette er nødvendig for at Skatteetaten skal kunne vurdere om vilkårene i de ulike tilgangsbestemmelsene er oppfylt. For utlevering etter § 3‑3-1 bokstav a er det f.eks. et vilkår at mottaker «kan ha bruk for dem» for et nærmere angitt formål. Mottaker vil f.eks. ikke ha bruk for opplysninger de ikke har hjemmel for å benytte. Det kan derfor ikke utleveres taushetsbelagte opplysninger i disse tilfellene. Det vil heller ikke foreligge behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven til å behandle slike. Det er derfor ikke tilstrekkelig at søker viser til at de som sådan faller inn under ett eller flere av alternativene i § 3‑3-1. Vi viser til minimalitetsprinsippet som både gjelder ved behandling av personopplysninger og andre type opplysninger.

I tilfeller der det er langvarig praksis for utlevering av opplysninger til et mottakerorgan som faller inn under et av alternativene i bestemmelsen, kan det bli nødvendig å gjøre en fornyet vurdering av adgangen til utlevering. Dette kan gjelde for eksempel der mottakerorganet har behov for flere opplysninger enn de tidligere har fått, eller utleveringstjenesten skal moderniseres eller digitaliseres. For nye mottakerorganer bør vurderingene fremgå av forarbeider, slik at utleveringsadgangen kan anses forhåndsvurdert. 

Forskriften gir ingen uttømmende oversikt over hvilke opplysninger som kan gis til myndighetene som omfattes av den. Av Prop. 1 LS (2018-2019) pkt. 17.5.3 fremgår det at det ikke er noen begrensninger i hvilke opplysningstyper som skal kunne utleveres. Utgangspunktet er følgelig at også særskilte kategorier av opplysninger kan utleveres. Merk imidlertid at dette bare vil være aktuelt i svært få tilfeller da vilkårene for utlevering er strenge.

Hvis Skatteetaten konkluderer med at vilkårene etter skatteforvaltningsloven § 3‑3 første ledd er oppfylt, kan skattemyndighetene også utlevere opplysninger til andre formål som gjelder myndigheter som er omhandlet i forskriftens kasuistiske oppregning.

Nedenfor følger en alfabetisk gjennomgang av mottakere som omfattes av skatteforvaltningsforskriften § 3‑3-1 (2). Listen er ikke uttømmende.

Forvaltningsloven § 13 g gir hjemmel til deling og behandling av opplysninger som kommer fra organer underlagt forvaltningsloven. I henhold til forvaltningsloven § 13 g kan det gis forskrift om at taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 ikke skal være til hinder for at nærmere angitte organer kan dele og på andre måter behandle opplysninger for å utføre bestemte oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet. Forutsetningen er at delingen ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den som opplysningene gjelder, jf. kgl.res. 17. juni 2022 pkt. 2.

Forvaltningsloven § 13 g siste punktum åpner for at i de tilfeller særlovgivningen begrenser adgangen til å dele opplysninger som omfattes av § 13 b første ledd (for eks. NAV-loven § 7), kan forskriften omfatte denne type informasjon når det foreligger et etablert samarbeid mellom organer, jf. kgl.res. 17. juni 2022 pkt. 5.4.1. Kravet om at delingsadgangen må skje i et etablert samarbeid, gjelder bare for opplysninger som i særlovgivningen er underlagt strengere taushetspliktregler enn i forvaltningsloven § 13 b, jf. Prop. 166 L (2020-2021).

De ulike deler av Skatteetaten er underlagt taushetsplikt etter forskjellige regelverk, herunder skatteforvaltningsloven m/forskrift, forvaltningsloven og a-kriminformasjonsforskriften. A-kriminformasjonsforskriften § 3 første ledd hjemler deling av opplysninger mellom mottaker- og avsenderorganene som er navngitt i bestemmelsen, begrenset til oppgaver som omfatter «å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere lovbrudd som kan gi dårligere arbeidsvilkår, krenke arbeidstakeres rettigheter, skade konkurransen i næringslivet eller medføre misbruk av skatte-, avgifts- eller velferdsordninger». Dette gjelder selv om organene har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Dette innebærer at a-kriminformasjonsforskriften både supplerer og utvider Skatteetatens rettslige grunnlag for innhenting av opplysninger fra andre offentlige organer.

Det følger av a-kriminformasjonsforskriften § 3 annet ledd at organene som er nevnt i første ledd, på samme vilkår kan dele slike opplysninger med Skatteetaten, Tolletaten, politiet og medarbeidere i Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter selv om disse ikke eller bare delvis er underlagt forvaltningsloven.

Skattemyndighetene kan med hjemmel i skatteforvaltningsforskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav m gi opplysninger til offentlige myndigheter som nevnt i a-kriminformasjonsforskriften for å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere arbeidslivskriminalitet. Kravet er at opplysningene er til bruk for medarbeiderne på a-krimsentrene og i andre etablerte regionale/lokale samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. «Bruk» omfatter også kartlegging og analyse. Arbeidslivskriminalitetsbegrepet i skatteforvaltningsforskriften § 3‑3-1 bokstav m antas tolket på samme måte som a-kriminformasjonsforskriften § 3 første ledd, dvs. som en henvisning til «forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere lovbrudd som kan gi dårligere arbeidsvilkår, krenke arbeidstakeres rettigheter, skade konkurransen i næringslivet eller medføre misbruk av skatte-, avgifts- eller velferdsordninger.»

Deling med hjemmel i a-kriminformasjonsforskriften vil være noe videre enn etter skatteforvaltningsloven § 3‑3 første ledd fordi slik deling både kan skje i Skatteetatens og det mottakende organs interesse.

Når medarbeidere hos skattemyndighetene deltar i andre operative samarbeidsfora enn a-krimsentrene, og andre etablerte regionale/lokale samarbeid med etater som ikke er nevnt i a-kriminformasjonsforskriften, vil deling av opplysninger med andre offentlige etater måtte skje etter hjemmelen i den generelle bestemmelsen i lovens § 3‑3 første og annet ledd.

De andre etatene som deltar ved a-krimsentrene har selv taushetsplikt og opplysningene blir gitt til en begrenset krets av personer.

Opplysningene som utleveres, skal bare kunne brukes av de medarbeiderne som deltar i samarbeidet ved a-krimsentrene og ved andre etablerte regionale/lokale samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Opplysningene kan ikke videreformidles ubehandlet til andre i de aktuelle etatene. Opplysninger som har vært gjenstand for en viss saksbehandling av etatene (saksopplysninger), kan imidlertid deles med egen etat for videre oppfølging. Dersom a-krimsentrene og andre etablerte regionale/lokale samarbeid mot arbeidslivskriminalitet ikke har hatt noen reell befatning med opplysningene, må utlevering skje med hjemmel i lovens§ 3‑3 første ledd.

Det kan etter forvaltningsloven § 13 g gis hjemmel i forskrift om annen behandling av opplysninger i forbindelse med slik deling. Dette gjelder selv om ikke mottakerorganet er bundet av forvaltningslovens taushetspliktsbestemmelser. Behandling omfatter her blant annet videre deling, lagring, bruk, sammenstilling og sletting av opplysninger, jf. Prop. 166 L (2020-2021) pkt. 8.

Med sammenstilling av opplysninger menes å koble sammen opplysninger både om den enkelte borger fra flere kilder og om grupper av borgere, jf. Finansdepartementets høringsnotat «Forslag til endringer i reglene om Skatteetatens informasjonsbehandling» av 23. mars 2018 pkt. 4.2.2.2.

A-kriminformasjonsforskriften § 5 hjemler på nærmere angitte vilkår sammenstilling av opplysninger som er delt med hjemmel i § 3.

Opplysninger som deles og sammenstilles etter a-kriminformasjonsforskriften §§ 3 og 5, for eks. i rapporter, som baserer seg på arbeid som er gjort i tilknytning til det etablerte samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, kan tas med tilbake til de respektive myndighetene for videre oppfølging av saken.

Etter forskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav n kan opplysninger gis til offentlige myndigheter som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med tilsyn etter arbeidsmiljølovgivningen. Arbeidstilsynet kan kreve opplysningene utlevert etter arbeidsmiljøloven § 18‑5 annet ledd første punktum.

Finansdepartementet kan gis alle opplysninger som det har behov for i sitt arbeid. Finansdepartementet har taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven og ikke etter forvaltningsloven, jf.§ 3‑11 Overført taushetsplikt.

Finanstilsynet kan gis opplysninger som de har bruk for i sitt arbeid.

Skattemyndighetene plikter å gi manntallsfører for fiskarmanntalet, dvs. regionkontorene i Fiskeridirektoratet, nødvendige opplysninger for føring av manntall for fiskere og fangstmenn, jf. forskrift 18. desember 2008 nr. 1436 om føring av manntal for fiskarar og fangstmenn gitt med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 4.

Folkeregistermyndigheten har krav på alle opplysninger som anses nødvendig for folkeregistreringen, jf. folkeregisterloven 2016-12-09-88 § 7‑1.

Skattemyndighetene plikter å gi vernepliktsverket og heimevernsdistriktene de opplysninger, oppgaver og attestasjoner som de har bruk for i forbindelse med utskriving, rulleføring og innkalling av mannskaper, jf. forsvarsloven 2016-08-12-77 § 58.

Skattemyndighetene plikter å gi forsynings- og beredskapsmyndighetene de opplysninger som er nødvendige for deres virksomhet etter L 16.12.2011 nr. 65 lov om næringsberedskap § 15.

Fylkesrevisjonen kan gis opplysninger til bruk ved kontroll av fylkeskommunens virksomhet i fylket.

Garantikassen for fiskere kan gis opplysninger som er nødvendige for kontroll i forbindelse med utbetaling av arbeidsledighetstrygd og garantilott, jf. lov om pensjonstrygd for fiskere § 29.

Privatperson som søker namsmyndighetene om gjeldsordning skal avgi erklæring om at namsmyndighetene kan få opplysninger som er av betydning for en gjeldsordning, jf. lov om frivillig og tvungen gjeldsordning § 2‑1. Skattekontoret skal derfor gi nødvendige opplysninger til dette formål. Namsmyndighetene kan ikke få opplysninger om skyldners ektefelle eller samboer uten særskilt erklæring fra denne.

Helse- og omsorgsdepartementet kan gis opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol, se lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven).

Helse- og sosialstyret, samt sosialtjenesten, kan gis taushetsbelagte opplysninger i den utstrekning de trenger opplysningene i arbeidet med tildeling av offentlige midler eller i forbindelse med fastsetting av egenandel etter sosialtjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Se sosialtjenesteloven § 43.

Husbanken kan få opplysninger som den kan ha bruk for i sitt arbeid med å yte bidrag eller tilskudd. Se husbankloven § 10.

Skattekontoret, har i forbindelse med innkreving av skatt på formue og inntekt, særavgifter (herunder motorvognavgifter), trygdeavgift, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift rett til å få alle opplysninger som fremgår av fastsettingen og som det er behov for i innkrevingssaken. Tilsvarende gjelder for ordinær namsmann ved tvangsfullbyrdelse. Når skattekontoret er innkrevingsmyndighet er det en korresponderende taushetsplikt i skattebetalingsloven § 32.

Innkrevingssentralen er underlagt Skattedirektoratet, og kan i sitt arbeid med innkreving av underholdsbidrag kreve spesifiserte opplysninger om en bidragsyters formues- og inntektsfastsettinger både for tidligere skattefastsettinger og siste skattemelding, jf. lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. § 21 første ledd.

Justisdepartementet kan få opplysninger til bruk i sitt arbeid med saker om fri rettshjelp.

Kommunen kan gis opplysninger den kan ha bruk for i sitt arbeid med skatt, avgift, gebyr, tilskudd eller bidrag. Skattekontoret skal gi eiendomsskattekontoret alle opplysninger som er nødvendig for utskriving av eiendomsskatten (se lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene § 18).

Konkurransemyndighetene har rett til nødvendige skatteopplysninger for å kunne utføre sine oppgaver, jf. lov 5. mars 2004 nr. 12 (konkurranseloven) § 24. Konkurransemyndighetene omfatter vedkommende departement og Konkurransetilsynet.

Under behandling av et konkursbo, har bostyreren eller tingretten rett til å få opplysninger om konkursskyldnerens formues- og inntektsforhold uten hinder av taushetsplikten. Se lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 101. Det er ikke anledning til å gi opplysninger om konkursskyldnerens ektefelle eller samboer.

Bostyreren eller tingretten har ikke rett til å få opplysninger om de personlige inntekts- eller formuesforhold til selskapets forretningsfører eller styremedlemmer ved et aksjeselskaps konkurs, se også FIN 23. juni 2004 i Utv. 2004/806.

Bostyrer i konkursbo skal ha tilgang til opplysninger i valutaregisteret for å ivareta sine oppgaver etter konkursloven. Se valutaregisterloven § 6 andre ledd. Utgangspunktet er at bostyrer kun kan motta opplysninger fra valutaregisteret om skyldner. Dette gjelder også i de tilfeller skyldner er en juridisk person.

Taushetsplikten er videre til hinder for å utlevere gamle bokettersynsrapporter vedrørende en konkursdebitors virksomhet, når det er på det rene at de gjelder avsluttede forhold som ikke har noen forbindelse med aktuelle skatte- og avgiftskrav overfor konkursboet. I slike tilfeller må bostyrer innhente samtykke fra konkursdebitor.

Lånekassen kan få nødvendige opplysninger om søker/låntagers inntekt med eventuelt særfradrag, samt spesifikasjon av formue. Det kan også gis nødvendige opplysninger om ektefelles økonomi, samt samboers og forsørgeres økonomi. Se lov 3. juni 2005 nr 37 om utdanningsstøtte § 23 og forskrift 28. august 2014 nr. 1123 § 5.

Mattilsynet kan gis taushetsbelagte opplysninger som er nødvendig for utøvelsen av sitt virke, se lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23.

Etter forskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav i kan opplysninger gis til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest. Dette fulgte tidligere av skatteforvaltningsloven § 3‑3 bokstav i. Etter forskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav k kan opplysninger gis til den alminnelige namsmannen og tingretten til bruk i skiftesak når en innsynsbegjæring gjelder fastsetting av skatt for avdøde, og det ikke foreligger noen formell beslutning om skifteform.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) utarbeider nasjonale trussel- og risikovurderinger som grunnlag for strategiske beslutninger om tiltak innen økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet, og utarbeider etterretningsprodukter som gir grunnlag for innsats mot kriminalitet. NTAES omtaler ikke enkeltpersoner eller –selskap i sine rapporter. Senteret er imidlertid også avhengig av opplysninger om disse for å foreta vurderingen som rapportene/analysene skal bygge på. Etter skatteforvaltningsforskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav l kan skattemyndighetene gi opplysninger til medarbeidere på NTAES uten hinder av taushetsplikten. Vilkåret er at NTAES har bruk for opplysningene. Ved denne vurderingen legges det stor vekt på NTAES´ vurdering av nødvendigheten av opplysningene for å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere arbeidslivskriminalitet. Utlevering av opplysninger til NTAES vil innebære videreformidling av en betydelige mengde personopplysninger til nytt register. Regler for dette registeret finnes i politiregisterforskriften kap. 59. Opplysninger som behandles ved senteret er bare tilgjengelig for personer som gjør tjeneste ved senteret, og skal ikke brukes til andre formål enn senterets oppgaver.

Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har rett til å kreve opplysninger uten hinder av taushetsplikten som et ledd i sin behandling av om vilkårene for en ytelse er til stede, eller ved etterfølgende kontroll av innvilget ytelse, jf. folketrygdloven § 21‑4. NAV har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige i forbindelse med behandling av søknader om stønad under arbeidsløshet. Se lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester § 19 annet ledd, jf. folketrygdloven § 21‑4. NAV kan kreve alle opplysninger som er nødvendig for at de kan gjennomføre sine oppgaver, jf. folketrygdloven § 21‑4, lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 29 og lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 21. Trygderetten har ved anke den samme rett til opplysninger som folketrygdens organer.

Etter forskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav b kan opplysninger gis til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om obligatorisk tjenestepensjon, inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, lotteri, aksjeselskaper eller stiftelser, og til offentlig myndighet som reviderer offentlig virksomhet.

Etter forskriften § 3‑3-1 annet leddbokstav d kan opplysninger gis til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger. Bestemmelsen sto tidligere i skatteforvaltningsloven § 3‑3 bokstav d, og viderefører tidligere rett etter ligningsloven § 3‑13 nr. 2 bokstav d, merverdiavgiftsloven § 13‑2 annet ledd. Bestemmelsen samsvarer med tolloven § 12‑1 annet ledd.

Etter forskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav e kan opplysninger gis til offentlig oppnevnt granskningskommisjon. Bestemmelsen sto tidligere i skatteforvaltningsloven § 3‑3 bokstav e og viderefører tidligere rett etter ligningsloven § 3‑13 nr. 2 bokstav e og merverdiavgiftsloven § 13‑2 annet ledd bokstav e. Bestemmelsen tilsvarer tolloven § 12‑1 annet ledd.

Granskningskommisjon, kontrollutvalg eller annet særskilt organ som er oppnevnt av Kongen, Stortinget, et departement eller en fylkesmann for å granske faktiske forhold med sikte på å avdekke lovbrudd eller kritikkverdige forhold, kan få utlevert opplysninger som er nødvendige for å utføre slikt arbeid.

Etter forskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav j kan opplysninger gis i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i oppgaveregisterloven.

Etter forskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav f kan opplysninger gis til politiet eller påtalemyndigheten til bruk i straffesak. Bestemmelsen sto tidligere i skatteforvaltningsloven § 3‑3 bokstav f.

Etter bokstav f første punktum kan opplysninger gis til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak innenfor Skatteetatens eget forvaltningsområde, herunder regnskaps- og revisjonslovgivningen, jf. Innst. O. nr. 46 (1991-92) s. 20.

Opplysningene må i utgangspunktet knytte seg til skattepliktig som er mistenkt i straffesaken. For å belyse den mistenkte skattepliktiges straffbare forhold, kan det også kreves opplysninger om andre skattepliktige enn den mistenkte.

Ved overtredelse utenfor Skatteetatens forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger «rimelig grunn til mistanke» om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Hvorvidt det foreligger «rimelig grunn til mistanke» om et straffbart forhold vil bero på en konkret sannsynlighetsvurdering. I vurderingen inngår en bedømming av graden av mulighet/sannsynlighet for at det foreligger et straffbart forhold. Skattemyndighetene bør som et utgangspunkt ha opplysninger av en viss troverdighet om arten og omfanget av det straffbare forholdet, og helst noen avgrensninger knyttet til når og hvor det straffbare forhold har funnet sted, før det gis opplysninger til politi eller påtalemyndighet. Det kreves ikke at mistanken retter seg mot en bestemt person. Hvilken sannsynlighetsgrad som bør kreves vil særlig variere med hvor alvorlig det mulige straffbare forholdet er. Ved et mulig alvorlig straffbart forhold kreves det mindre grad av sannsynlighet enn ved et forhold av alminnelig karakter, se Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 8.3.4.2. Også «rimelig grunn til mistanke» om planlegging eller forberedelser til en svært alvorlig straffbar handling kan videreformidles til politi eller påtalemyndighet. Uavhengig av strafferamme kan det gis opplysninger om samlet bruttobeløp og nettobeløp i alminnelig inntekt, bruttoformue og gjeld til bruk under utmåling av straff eller erstatning i alle straffesaker.

Påtalemyndigheten kan som ledd i etterforskning av sak om skatteunndragelse overlevere beslaglagte dokumenter til skattemyndighetene for vurdering av endringsfastsetting og tilleggsskatt når dette skjer i påtalemyndighetens interesse. Dette gjelder også korrespondanse mellom advokat og klient der begge er mistenkt for samme forhold, se Høyesteretts dom i Rt. 2008/158.

Etter forskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav g kan opplysninger gis til Økokrim, når Økokrim framsetter anmodning om dette på bakgrunn av en melding om mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven. Bestemmelsen var tidligere gitt i skatteforvaltningsloven § 3‑3 bokstav g.

Skattemyndighetene behøver i disse tilfellene ikke foreta noen vurdering av om det foreligger rimelig grunn til mistanke eller ikke. Opplysninger mottatt fra utenlandsk myndighet gjennom skatteavtale kan ikke utleveres til Økokrim i medhold av denne bestemmelsen med mindre den aktuelle avtalen åpner for dette.

Riksrevisjonen kan gis opplysninger til bruk ved revisjon av offentlig virksomhet, se lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 12.

Bevillingsmyndigheten skal gis opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol, se lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) § 1‑15.

Sivilombudet kan kreve de opplysninger ombudet måtte ha behov for under utførelsen av oppgaver etter lov om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen av 18. juni 2021 nr. 121 (sivilombudsloven) § 20.

I skatteavtalene kan det være fastsatt at opplysninger som er mottatt eller innhentet gjennom skatteavtalene bare skal kunne brukes i skattesaker. I så fall kan de ikke utleveres til politi eller påtalemyndighet i annet enn skattesak. Hvordan opplysninger mottatt gjennom skatteavtale kan brukes vil bero på en konkret tolkning av den enkelte skatteavtale, se Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 8.3.4.1.

Opplysninger skal på anmodning gis til Statens innkrevingssentral som namsmyndighet i saker om utlegg og arrest, jf. Lov om statens innkrevingssentral (SI-loven) § 5 første ledd. Statens innkrevingssentral er en enhet i Skatteetaten.

Etter forskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav c, kan opplysninger gis til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål. Bestemmelsene sto tidligere i skfvl. § 3‑3 bokstav c, og viderefører tidligere rett etter ligningsloven § 3‑13 nr. 2 bokstav c, merverdiavgiftsloven § 13‑2 annet ledd og tolloven § 12‑1 annet ledd.

Adgangen til utlevering for dette formålet gjelder også opplysninger som kan føres tilbake til en konkret skattepliktig. Utlevering av opplysninger i statistisk form og opplysninger der individualiserende kjennetegn er utelatt omfattes av § 3‑7 første ledd bokstav b om «statistisk form» mv.

Statsforvalteren skal få opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol iht. lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven).

Statsforvalteren kan etter samtykke fra skattepliktig få opplysninger til bruk i sitt arbeid med saker om fri rettshjelp. Statsforvalteren har rett til innsyn i opplysninger om personer under vergemål og om personer begjært satt under vergemål, når slikt innsyn er nødvendig for at statsforvalteren skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven, jf. vergemålsloven § 54 tredje ledd.

Opplysninger kan gis til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om stiftelser og lotteri. Dette var nytt i skatteforvaltningsloven. Bakgrunnen var behovet for at skattemyndighetene skal kunne utveksle opplysninger med Stiftelsestilsynet og Lotteritilsynet.

I stiftelser skjer det ikke noen eierkontroll i motsetning til i selskaper og en utvidet adgang til å utveksle opplysninger vil muliggjøre et mer effektivt samarbeid i kontrollsammenheng. Se nærmere i Prop. 38 L (2015-2016) Lov om skatteforvaltning side 45.

Tolletaten kan få alle opplysninger som den kan ha bruk for i sitt arbeid med kontrollvirksomhet. Se tollavgiftsloven § 103 annet ledd.

Vergen har rett til innsyn i opplysninger om de personer han er verge for, når slikt innsyn er nødvendig for at vergen skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven, jf. vergemålsloven § 54 tredje ledd.

Etter forskriften § 3‑3-1 annet ledd bokstav h kan taushetsbelagte opplysninger utleveres til offentlige myndigheter dersom en aktuell lovbestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene. Dette vil gjelde vergemålsmyndighetenes kontroll av vergeregnskapet, jf. vergemålsloven § 54 tredje ledd.