Det er tre tilfeller hvor fristene i § 12‑6 ikke er til hinder for at en skattefastsetting kan tas opp til endring.

Bokstav a fastsetter at fristene i § 12‑6 ikke skal være til hinder for at en fastsetting tas opp til endring når endringen følger av eller forutsettes i utfallet av et søksmål. Bestemmelsen er en videreføring av ligningsloven § 9‑6 nr. 5 bokstav c og merverdiavgiftsloven § 18‑4 femte ledd, med unntak av at det etter skatteforvaltningsloven ikke foreslås å gjelde noen ettårsfrist for gjennomføring av endringen. Ordlyden «utfallet av et søksmål» er valgt for å understreke at endring som følger av utenrettslige forlik også omfattes av bestemmelsen. Om rekkevidden av utfallet av et søksmål, se nærmere § 12‑1 tredje ledd bokstav a.

Selv om det ikke gjelder noen frist for når skattekontoret må ta opp spørsmålet om endring, bør saken tas opp så raskt som mulig etter at en skattefastsetting er opphevet.

Om skattekontorets plikt til å ta opp skattefastsetting til endring når endring følger av, eller forutsettes av utfallet av et søksmål se § 12‑1 tredje ledd bokstav a.

En rekke saker fra skatte- og avgiftsforvaltningen bringes hvert år inn for Sivilombudet, se lov sivilombudsloven. Ombudet avgjør selv hvilke saker som tas opp til behandling. Ved avslutning av sak kan ombudet uttale sin mening, men det treffes ikke rettslig bindende avgjørelser. Skattemyndighetenes vedtak kan med andre ord ikke endres eller omgjøres av ombudet. Ombudet kan imidlertid oppfordre skattemyndighetene til å endre sine vedtak eller til å se på sakene på ny. Det vil da være opp til skattemyndighetene om de vil følge anbefalingene ombudet gir, men i praksis er den store hovedregelen at forvaltningen lojalt følger opp ombudets uttalelser.

Etter bokstav b skal endringsfristene i § 12‑6 ikke være til hinder for at en fastsetting tas opp til endring når endringen skjer som følge av en uttalelse fra Sivilombudet i en sak der den skattepliktige er part. Dette gjelder både i saker der Sivilombudet har kommet med en konkret anbefaling om at skattefastsettingen bør endres, og i saker der ombudet anmoder skattemyndighetene om å behandle saken på nytt uten å gi uttrykk for hva resultatet bør bli. Der Sivilombudet uttalelse tas til følge, vil det måtte fattes vedtak i endringssak. Blir utfallet av vurderingen at skattefastsettingen ikke endres, skal den skattepliktige underrettes.

Bestemmelsen er ment som en snever unntaksregel, og den har sin bakgrunn i at Skatteetaten de senere årene har sett flere tilfeller hvor skjønnsfastsettinger har blitt uriktige som følge av at den skattepliktige av ulike årsaker ikke har vært i stand til å ivareta sine interesser som følge av en vanskelig livssituasjon. I omtalen av momentet «Den skattepliktiges forhold» under behandlingen av kap. 12-1 annet ledd Den skattepliktiges forhold, er det gitt eksempler på hva som i denne sammenheng kan utgjøre vanskelige livsforhold. Det er viktig at det er mulig å rydde opp i slike saker, slik at den skattepliktige kan komme videre. Det er også uheldig om Skatteetaten blir pålagt å følge opp urimelige skjønn i tilfeller hvor den skattepliktige ikke har hatt mulighet til å ivareta sine egne interesser. I enkelte tilfeller viser det seg at forholdene ligger så langt tilbake i tid at det er vanskelig å hjelpe de skattepliktige innenfor endringsfristene.

Bestemmelsen gjelder både skjønnsfastsettelser og ordinære fastsettelser.

Den uriktige fastsettingen må skyldes vanskelige livsforhold. Det er ikke tilstrekkelig at den skattepliktige har det vanskelig hvis den uriktige fastsettingen ikke har noen sammenheng med dette.

Det er tilstrekkelig at det er «klart» at vanskelige livsforhold hos den skattepliktige har ført til uriktig fastsetting. Det er dermed ikke noe vilkår at årsakssammenhengen er åpenbar.