Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

§ 13-9 første ledd

Lovtekst

En klagenemnd kan innenfor fristen i § 12-6 første ledd endre sin skattefastsetting når det foreligger nye omstendigheter og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp.

Første ledd gir klagenemndene som omfattes av loven adgang til å endre sine egne vedtak. Skatteklagenemndas omgjøringsadgang etter denne bestemmelsen gjelder også nemndsvedtak fra de nemndene som den har erstattet. Det er kun klagnemndene selv som har kompetanse til å endre sin egen skattefastsetting. Dette innebærer at skattekontoret ikke kan avvise et initiativ til endring som kommer fra skattepliktige, men skal utarbeide en redegjørelse for om det foreligger nye omstendigheter eller tungtveiende hensyn som tilsier at saken tas opp. I saker som er avgjort av Skatteklagenemnda, sender skattekontoret redegjørelsen til sekretariatet for Skatteklagenemnda som forbereder saken for nemnda.

Loven oppstiller to vilkår for adgang til endring. For det første må det foreligge nye omstendigheter, og for det andre må tungtveiende hensyn tilsi at saken tas opp. Endringsadgangen er ment som en sikkerhetsventil for tilfeller der det er helt klart at vedtaket er feil. Nemndas endringsadgang er begrenset til å gjelde innenfor den alminnelige femårsfristen i § 12-6 første ledd. Fristen skal beregnes for hver enkelt fastsettingsperiode. Dersom et nemndsvedtak omfatter flere fastsettingsperioder, kan bare de fastsettingsperiodene som er innenfor femårsfristen endres. Klagenemndene har ikke kompetanse til å endre egne vedtak uten at det foreligger nye opplysninger. Firemånedersfristen i § 12-6 fjerde ledd er derfor ikke aktuell i de tilfeller en klagenemnd vurderer å endre sin egen avgjørelse.

Aktuelle tilfeller hvor bestemmelsen bør tas i bruk, kan f.eks. være at nemndsvedtaket bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Begge forhold anses for å være nye omstendigheter. Initiativet til endring kan komme fra skattepliktige eller skattemyndighetene. For å understreke at det skal mye til før det er grunn til å ta opp et nemndsvedtak til endring, skal en sak bare kunne tas opp dersom det foreligger tungtveiende hensyn. Denne vurderingen vil i stor grad bygge på de samme forhold som skal vurderes ellers når det er aktuelt å ta opp en sak til endring, jf. § 12-1 annet ledd. Dette innebærer at før nemnda tar opp fastsettingen, skal den vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, spørsmålets betydning, sakens opplysning og den tid som er gått. Vilkåret om at tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp, innebærer at det skal mer til før det er aktuelt å ta opp klagenemndas vedtak enn det som ellers gjelder, selv om momentene i vurderingen i stor grad vil være de samme. Endringsadgangen skal først og fremst benyttes til skattepliktiges gunst.