Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Kapittel 12 Endring uten klage

Kapittel 12 regulerer myndighetenes adgang til å endre en skattefastsetting uten at den er påklaget. Formålet med reglene er å komme frem til riktig fastsetting. De tidligere vilkårene for at skattemyndighetene kunne endre fastsettingen var utformet på forskjellig måte for ulike skattearter. I de fleste tilfellene var det endringsadgang dersom fastsettingen var uriktig, for eksempel som følge av at den skattepliktige hadde gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Det var også et gjennomgående trekk at reglene om endring også gjaldt når det ikke forelå noen ordinær fastsetting, enten dette skyldtes at den skattepliktige ikke hadde levert pliktige oppgaver, eller at han eller hun av andre grunner var forbigått ved fastsettingen.

Kapitlet regulerer ikke den skattepliktiges adgang til selv å kreve endring eller overprøving av skattefastsettingen. Reglene om dette følger dels av § 9-4 Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv., dels av Kapittel 13 Klage. Dersom det ikke foreligger egenendringsadgang kan skattepliktige anmode skattemyndighetene om å endre en skattefastsetting. Om forholdet mellom skattepliktiges adgang til selv å endre og skattemyndighetenes kontroller, se § 9-4 Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv. Kapittel 12 regulerer heller ikke adgangen til å endre en avgjørelse av en klagenemnd. Dette reguleres av § 13-9 Endring av klagenemndenes avgjørelser. § 12-6 Frister for endring av skattefastsetting mv. får imidlertid også anvendelse i de tilfellene.

Reglene om endring uten klage gjelder i disse tilfellene:

  • endring av ordinære fastsettinger

    • foretatt av den skattepliktige selv

    • foretatt av en trekkpliktig

    • foretatt av skattemyndighetene (både myndighetsfastsetting av grunnlaget og myndighetenes skatteberegning)

  • fastsetting i saker hvor det ikke foreligger noen ordinær fastsetting

  • myndighetenes endring av et eget tidligere vedtak etter lovens kapittel 12

    • I enkelte tilfeller vil endring etter kapittel 12 være et resultat av skattemyndighetenes første vurdering av saken, mens i andre tilfeller vil endringen innebære en omgjøring av et tidligere myndighetsvedtak. (både myndighetsfastsatt grunnlag og skatt)

Innenfor fristene kan skattemyndighetene endre en fastsetting så mange ganger som det er nødvendig for at fastsettingen skal bli riktig.

Også enkeltvedtak som ikke gjelder skattefastsetting kan endres, se § 12-11 Endring uten klage av andre enkeltvedtak enn vedtak om skattefastsetting jf. § 14-1 Tvangsmulkt og § 14-7 Overtredelsesgebyr. Endringsreglene i § 12-11 er utformet etter forvaltningsloven § 35.

Etter at det er foretatt en fastsetting etter kapittel 9 har skattemyndighetene adgang til å treffe vedtak om endret fastsetting hvis den opprinnelige fastsettingen er uriktig. Der skattemyndighetene har truffet vedtak om fastsetting og det viser seg at denne er uriktig, kan også denne endres. (Dette gjelder både myndighetsfastsetting av grunnlaget og skatteberegningen.)

Det samme gjelder hvis det av ulike grunner ikke har blitt gjennomført noen ordinær fastsetting. I visse tilfeller har skattemyndighetene plikt til å endre fastsettingen. Dette er det regler om i § 12-1 tredje ledd. I andre tilfeller skal det foretas en vurdering etter § 12-1 annet ledd før saken tas opp til endring. Slik vurdering skal foretas både hvor en endring vil være til gunst og hvor den vil være til ugunst for den skattepliktige.

For visse typer endringsvedtak har kapitlet særregler, se § 12-3 Endring av vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret og § 12-4 Summarisk fellesoppgjør.

Dersom fastsettingen er påklaget skal den behandles etter Kapittel 13 Klage. Dersom en klage er kommet inn for sent, men innen ett år etter at vedtaket ble fattet, må det vurderes om det skal gis oppreisning, se § 13-4 tredje ledd. Dersom det gis oppreisning behandles fastsettingen etter klagereglene i kap. 13. Dersom det ikke gis oppreisning tas saken ikke opp til endring. Dette fordi den vurderingen som skal foretas etter § 13-4 tredje ledd er den samme som den som skal foretas etter § 12-1 annet ledd. Det følger av § 13-4 tredje ledd annet punktum at en klage ikke kan tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble fattet En slik klage må derfor behandles som en anmodning om å ta opp en sak av eget tiltak etter reglene i kap. 12. Selv om vurderingstemaet er det samme, skal det mer til for at skattemyndighetene skal ta opp en sak til skattepliktiges gunst etter at ettårsfristen er utløpt, enn det som gjelder hvor en klage kommer inn etter utløpet av klagefristen, men før utløpet av ettårsfristen. Det er ikke klagerett på beslutningen om ikke å ta opp en sak av eget tiltak når ettårsfristen er utløpt. Skattepliktige skal varsles om resultatet av vurderingen og at det ikke er klagerett. Se likevel § 13-4 tredje ledd der det stilles spørsmål om ettårsfristen er utløpt.

Som hovedregel kan skattemyndighetene ta opp skattefastsettingen til endring i fem år etter utløpet av skattleggingsperioden, se § 12-6 første ledd. Gjelder det graverende skatteunndragelser er fristen ti år, se § 12-6 annet ledd. Innenfor fristene har skattemyndighetene i utgangspunktet anledning til å endre skattefastsettingen så mange ganger som det er nødvendig for at fastsettingen skal bli riktig. Hvis skattemyndighetene skal omgjøre et vedtak i endringssak til ugunst for den skattepliktige uten at det foreligger nye opplysninger, må saken likevel tas opp innen fire måneder etter at det opprinnelige vedtaket ble truffet, se § 12-6 fjerde ledd. Firemånedersfristen setter dermed en grense for hvor lenge skattemyndighetene kan ombestemme seg til ugunst for den skattepliktige når det ikke foreligger nye faktiske opplysninger i saken.

Dersom det ikke foreligger noen ordinær fastsetting etter Kapittel 9 Fastsetting, eller de opplysningene den skattepliktige har gitt ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på, skal skattemyndighetene fastsette grunnlaget ved skjønn, se § 12-2 Skjønnsfastsetting.

Dersom et endringsvedtak medfører økt skatt, skal det svares renter av økningen etter skattebetalingsloven § 11-2. Ved uriktige registreringer i Merverdiavgiftsregisteret skal det beregnes renter på vanlig måte etter skattebetalingsloven § 11-2 første ledd. Se nærmere i Skattebetalingshåndboken kap. 11-2.

Dersom et endringsvedtak medfører redusert skatt, skal det svares en rentegodtgjøring etter skattebetalingsloven § 11-4. Se nærmere i Skattebetalingshåndboken kap. 11-4.

Dersom det ikke foreligger noen skattefastsetting etter kap. 9 og det fastsettes et vedtak etter § 12-1, skal det beregnes renter etter skattebetalingsloven § 11-1.

Se nærmere Skattebetalingshåndboken kap. 11-1 Renter ved forsinket betaling.