Etter § 13‑6 annet ledd skal underinstansen avvise saken dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger. Bestemmelsen tilsvarer forvaltningsloven § 33 annet ledd tredje punktum. Ligningsloven har ikke hatt noen tilsvarende bestemmelse.

Det fulgte av ligningsloven § 9‑2 nr. 7 første punktum at det er klageorganet som skal avgjøre hvilken betydning det skal ha at vilkårene for klagerett ikke foreligger. Etter reglene i skatteforvaltningsloven kan underinstansen ta stilling til om vilkårene for klagerett er oppfylt i første instans, også i saker der en nemnd er klageinstans. Et avvisningsvedtak kan påklages etter § 13‑1 Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett. Klagen over avvisningsvedtaket behandles av overordnet organ, eller nemnda der den er klageinstans for saken.

At klageren har oversittet klagefristen, er en av årsakene som kan lede til at klagen avvises. Det følger av henvisningen til § 13‑4 tredje ledd at underinstansen har plikt til å vurdere spørsmålet om oppreisning.

En klage kan også avvises dersom den ikke oppfyller kravene som er fastsatt i § 13‑5 Klagens adressat, form og innhold. Klageren skal imidlertid gjøres oppmerksom på feil eller mangler og gis mulighet til å rette disse, se § 13‑5 fjerde ledd.