Skatteforvaltningsforskriften § 8‑2-4 har bestemmelser om rett eller plikt til å levere skattemelding for inneværende skattleggingsperiode.

Forhåndsfastsetting av skattegrunnlaget skjer ved at skattepliktig leverer skattemelding med opplysninger om det aktuelle inntektsåret på samme måte som ved ordinær fastsetting av formues- og inntektsskatt. Dette betyr at grunnlaget for beregningen egenfastsettes etter § 9‑1 første ledd og at det kan endres etter reglene i § 9‑4 Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv. Skattekontoret kan endre grunnlaget etter § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv. Dersom fastsettingen av grunnlaget endres må skattekontoret sende varsel og begrunnet vedtak etter reglene iKapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler.

Det er utarbeidet egne skattemeldinger med hjemmel i skatteforvaltningsforskriften § 8‑1-1. Dokumentasjon må vedlegges der det kreves, eller kunne legges frem på forespørsel. Reglene om forhåndsfastsetting må også ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten i § 8‑1 og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑14.

Forhåndsfastsetting foretas for perioden fra sist fastsatte inntektsår og frem til et opphørstidspunkt. Skattemeldingene behandles fortløpende og uavhengig av den ordinære skattefastsettingen.

Personer som har hatt et midlertidig opphold i landet, kan levere skattemelding før oppholdet opphører hvis de er skattepliktige til Norge etter skatteloven § 2‑3. Utenlandske arbeidstakere som ikke er skattemessig bosatt i Norge, har begrenset skatteplikt for lønn for arbeid utført i Norge.

Ordningen med forhåndsfastsetting gjelder følgende arbeidstakere:

• Utenlandske arbeidstakere som har oppholdt seg i Norge maksimalt 183 dager i løpet av en periode på 12 måneder eller
• Utenlandske arbeidstakere som har oppholdt seg i Norge i maksimalt 270 dager i løpet av en periode på 36 måneder.

Skatteavtaler som Norge har inngått med andre stater kan i visse tilfeller medføre at arbeidsinntekten ikke er skattepliktig til Norge. Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnet «Utland – allment om skatteavtaler» flg.

Dersom arbeidstakeren ikke krever forhåndsfastsetting er vedkommende pliktig til å levere skattemelding innen den ordinære fristen.

Skattemeldingen skal omfatte opplysninger om inntekt fram til dagen for avreise.

Det er bare lønnsinntekten som kan forhåndsfastsettes. Personer som har hatt midlertidig opphold i Norge og som krever forhåndsfastsetting skal levere «Skattemelding for forhåndsfastsetting av utenlandsk arbeidstaker / Tax return for advance assessment for foreign employee», RF-1038.

Levering av skattemelding skal skje før bo sluttes eller selskap eller annen skattepliktig innretning oppløses.

Ved døds- og konkursbo er det skifteforvalteren, bostyreren, testamentsfullbyrderen eller de selvskiftende arvinger som skal levere skattemelding for forhåndsfastsetting. Se§ 8‑14 fjerde ledd.

Et dødsbo er eget skattesubjekt (den skattepliktige) fra dødsfallet og til boet er sluttet (delt og oppgjort). Dødsbo er eget skattesubjekt når:

• det er mer enn en arving som har tatt over gjelden til avdøde
• det er åpnet offentlig skifte
• enearving ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld

Det skal ikke foretas forhåndsfastsetting når boet overtas udelt av gjenlevende ektefelle eller av enearving. Forhåndsfastsetting foretas heller ikke ved skifte mellom ektefeller ved separasjon eller skilsmisse.

I dødsåret skattlegges boet for avdødes og boets samlede inntekt. Formue tas med dersom boet ikke er oppgjort ved utløpet av året.

Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnene «Arvelater/etterlatte/dødsbo» og «Konkurs».

Ved oppløsning av aksjeselskap eller annen skattepliktig innretning som er eget skattesubjekt, er det selskapets styre eller dets leder som skal levere skattemelding for forhåndsfastsetting. Se§ 8‑14 tredje ledd. Selskap med deltakerfastsetting, herunder ANS, DA og KS omfattes ikke av ordningen, da disse ikke er egne skattesubjekt. Se likevel nedenfor om deltaker som dør, underGjennomføringen av forhåndsfastsettingen, spesielt om deltaker i selskap med deltakerfastsetting.

Skattemeldingen skal omfatte opplysninger om inntekt frem til slutningsdagen for bo eller oppløsningsdagen for selskaper.

Når slutningsdatoen er klar, skal bo levere «Skattemelding for forhåndsfastsetting» RF-1040. Ved offentlig skifte kan slutningsdagen aldri være satt til et tidspunkt før forhåndsfastsettingen er gjennomført.

Følgende dokumenter skal følge som vedlegg til skattemelding for forhåndsfastsetting:

• Skifteattest med fullmakter eller bostyrerattest
• Oppgave over utbetalt IPA / IPS (individuell pensjonsordning)
• Pliktige meldinger for næringsvirksomhet / deltaker i selskap med deltakerfastsetting.

Etter at selskap er meldt oppløst i Brønnøysundregisteret, skal selskaper mv. levere «Skattemelding for selskaper mv.»og Næringsspesifikasjon. Andre pliktige oppgaver leveres ved behov. Fristen for å sende inn aksjonærregisteroppgaven RF-1086 er 31. januar året etter inntektsåret, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7‑7-4 første ledd. Aksjonærregisteroppgaven kan sendes via Altinn, når som helst i inntektsåret.

Følgende dokumenter kan for eksempel bli etterspurt ved kontroll av skattemeldingen:

• Kjøps/salgskontrakter
• Bilag
• Takst ved uttak og realisasjon av driftsmidler til nærstående,
• Dokumentasjon på hva som er gjort med hensyn til å kreve inn fordringer
• Dokumentasjon på hvilket land aksjer i utenlandske selskap er hjemmehørende mv.

Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 4‑7 nr. 8. Den skattepliktige er samtidig pålagt en plikt til å levere skattemelding for inntekt og formue for foregående skattleggingsperiode, dersom denne ennå ikke er levert.

Meldingene kan endres etter reglene i § 9‑4 første ledd

Skattemeldinger som gjelder forhåndsfastsetting av boer og ved midlertidig opphold, skal leveres på papir til den skattepliktiges lokale skattekontor, eller sendes som vedlegg i Skatteetatens kontaktskjema på Skatteetaten.no. Elektroniske løsninger er under utvikling. Selskaper må levere skattemeldingen elektronisk. Se nærmere om Levering og leveringsformer i § 8‑1 og veiledning til de enkelte meldingene på Skatteetaten.no.

Dersom skatteoppgjøret for foregående inntektsår er sendt ut, skal det bare beregnes inntektsskatt av inntekten i inneværende inntektsår. Er det ennå ikke sendt ut skatteoppgjør, skal derimot inntekten både i foregående og inneværende inntektsår tas med, men forhåndsfastsettingen skal foretas særskilt for hvert år.

Om de særlige regler om tidfesting av arbeidsinntekter og fradrag for kostnader i forbindelse med arbeid når skattepliktig flytter ut av landet, se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnene «Tidfesting – kontantprinsippet» og «Utland – virksomhetsinntekter».

Det skal ikke beregnes formuesskatt for det året boslutning, selskapsoppløsning eller utreise finner sted. Blir boet f.eks. sluttet 1. juli i inneværende år eller senere, vil midlene bli formuesbeskattet på boets hånd for det foregående inntektsåret.

Forhåndsfastsettingen foretas særskilt for hvert enkelt inntektsår basert på dette årets skatteregler, herunder eventuelle overgangsregler, og satser, slik de er vedtatt på tidspunktet for gjennomføringen av forhåndsfastsettingen.

Dersom den skattepliktige er andelshaver/sameier i et boligselskap (borettslag/boligaksjeselskap) eller boligsameie, skal han tilordnes inntekter og kostnader som refererer seg til forhåndsfastsettingsåret. I forbindelse med dødsfall eller realisasjon av andelen skal skatteplikt for andelen bare fastsettes for en del av inntektsåret. Når forhåndsfastsettingen skal gjennomføres før boligselskapet/boligsameiet har innrapportert eller på annen måte fastsatt vedkommendes andel av forhåndsfastsettingsårets inntekter og kostnader, må beløpene fastsettes ved skjønn. Dersom skattekontoret ikke finner å kunne legge skattepliktigs egenfastsetting til grunn, kan inntektene og kostnadene normalt settes til et antall 12-deler av fjorårets inntekter og kostnader med utgangspunkt i den perioden forhåndsfastsettingen gjelder. Dette gjelder likevel ikke dersom skattekontoret finner det sannsynliggjort at inntektene og utgiftene i forhåndsfastsettingsåret avviker vesentlig fra fjorårets tall.

Skjerming for personlige aksjonærer og deltakere i selskaper med deltakerfastsetting fastsettes per 31. desember hvert år. Ved forhåndsfastsetting som foretas i løpet av året, vil det således bare være aktuelt med fradrag for skjerming fastsatt til og med 31. desember i foregående år. Se nærmere i Skatte-ABC, emnet «Aksjer – utbytte».

Deltaker i selskap med deltakerfastsetting kan få fastsatt skatt for sin andel for en del av inntektsåret, f.eks. i forbindelse med dødsfall eller realisasjon av andelen. Dersom skattepliktig krever forhåndsfastsetting for alminnelig inntekt fra selskapet før resultatet i selskapet foreligger, må inntekten(e) fastsettes ved skjønn. Deltakeren skal ha tilordnet sin andel av et antall 12-deler av selskapets totale alminnelige inntekt i forhåndsfastsettingsåret. Eventuell utdeling etter sktl. § 10‑42 og arbeidsgodtgjørelse, jf. sktl. § 12‑2 første ledd bokstav f, tas med ved forhåndsfastsettingen med de beløp som faktisk er overført fra selskapet til deltakeren. Skattekontoret kan kreve at egenfastsettingen sannsynliggjøres ved fremleggelse av f.eks. delårsregnskap kombinert med budsjett for den gjenstående del av året, revisors uttalelse og fjorårets regnskaper.

Skattekontoret foretar skatteberegningen etter reglene i§ 9‑2 Beregning av skatt. Skatteoppgjørsblankett fylles ut og sendes skattekontoret, som sørger for at avregning og oppgjør foretas uten unødig opphold.

Den skattepliktige kan endre meldingen etter reglene i§ 9‑4 første ledd. Skattekontoret kan endre grunnlaget etter reglene i § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv. Skattepliktige kan da klage etter reglene i§ 13‑1 Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett.

Preklusjonsregelen fra bestemmelsen om forhåndsligning er ikke videreført. Bakgrunnen for dette er at det ikke er naturlig med en regel som fritar for skatt ved myndighetenes passivitet når grunnlaget for skatten skal fastsettes av den skattepliktige selv ved egenfastsetting.