§ 5-4 første ledd

Lovtekst

Enhver har rett til å gjøre seg kjent med saksdokumenter i sin egen sak.

Saksdokumenter i sin egen sak

Bestemmelsen regulerer rett til innsyn i saksdokumenter i egen sak. Hovedregelen etter første ledd er at enhver har rett til å gjøre seg kjent med saksdokumenter i egen sak. Dersom opplysninger om andre er anvendt i saken, skal innsynsretten i utgangspunktet omfatte også disse opplysningene. Innsynsretten gjelder imidlertid ikke andres saker, bare fordi disse omhandler tilsvarende problemstillinger. Innsyn i dokumenter som ikke er en del av egen sak reguleres av offentleglova. Retten omfatter «enhver» som kan være part i en sak etter loven.

Dokumentbegrepet er ment å ha samme innhold som i offentleglova og forvaltningsloven. Et dokument er en skriftlig opptegnelse som finnes i saken uavhengig av hvem som har fremstilt dokumentet. Dokumentbegrepet er teknologinøytralt. Det omfatter alle typer informasjon, uavhengig av hvordan informasjonen er lagret. Hva som utgjør et dokument, må avgjøres ut fra hva som kan oppfattes som en logisk avgrenset informasjonsmengde. Det avgjørende er hvilken informasjon som innholdsmessig hører sammen. Dokument er f.eks. interne notater, referat fra konferanser, skriftutveksling med andre, kontrolloppgaver, forslag til vedtak og nemndsprotokoller. En kopi anses som et selvstendig dokument. Alle sidene i et notat, vedtaksforslag mv., med vedlegg, er ett dokument.

Det har heller ikke noe å si hvordan informasjonen kommer til uttrykk. Også et multimediedokument (kombinasjon av tekst, lyd og bilde), videofilm eller lydbånd kan være et saksdokument det kan gis innsyn i, sml. offentleglova § 4 første ledd.

Et «saksdokument» omfatter dokumenter som inneholder opplysninger som er relevante for saken. Derfor omfattes både dokumenter som skattemyndighetene direkte har bygget sine beslutninger på og dokumenter som har blitt trukket inn i skattemyndighetenes vurdering av det aktuelle forholdet. Se kjennelse fra Borgarting lagmannsrett av 22. juni 2012 (Borgarting sak 12-049990ASK-BORG/04):

«Lagmannsretten er enig med staten i at utgangspunktet er at skattyteren har adgang til «saksdokumenter som angår hans ligning», jf. ligningsloven § 3-4 nr. 1 med visse unntak i nr.2. Lagmannsretten er også enig med skattekontoret i at dette omfatter dokumenter skattemyndighetene har utarbeidet, innhentet, mottatt eller hatt tilgang til i forbindelse med ligningen, og som inneholder opplysninger av betydning for bevistemaene og inngår eller har inngått i beslutningsprosessen.»

Lagmannsretten la til grunn at dokumenter som skattemyndighetene har vurdert som ikke relevante for saken, og som heller ikke av parten anføres å ha bevisverdi, ikke utgjør «saksdokument».

Skattepliktig har ikke krav på opplysninger om innholdet i samtaler, konferanser, drøftinger på skattekontoret eller i Skatteklagenemnda mv. Hvis innholdet er nedtegnet i et skriftlig dokument, vil han ha krav på innsyn etter reglene om dokumenter dersom det ikke er unntatt.

Hvem har rett til innsyn

I utgangspunktet er det bare parten i saken som har krav på opplysninger. Den som gir opplysninger skal forsikre seg om at opplysningene blir gitt til rette vedkommende.

Innenfor rammen av fullmakten har en fullmektig krav på samme innsyn som parten selv, se § 5-3 Fullmektig.

Når det gjelder ektefellers innsynsrett i hverandres skattemessige forhold, se § 3-3 bokstav h.

Samboere kan ikke få opplysninger om den andres skattefastsetting. Dette gjelder selv om samboerne er meldepliktige. Om innsynsrett der gjenlevende samboer har rett til å sitte i uskifte, se § 3-3 bokstav k.

Vergen har rett til innsyn om personer under vergemål der dette er nødvendig for at vergen skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven, se vergemålsloven § 54.

Ledelsen i et selskap med deltakerfastsetting har innsynsrett i dokumenter som angår fastsetting av formue og inntekt fra selskapet. Det samme gjelder den enkelte deltaker.

Den daglige lederen og styremedlemmene i aksjeselskap kan gis opplysninger om selskapets fastsetting, herunder verdsetting av aksjene. Det samme gjelder det samlede representantskapet, f.eks. ved ordføreren. Derimot kan slike opplysninger ikke gis til personer fordi de er aksjonærer i selskapet. Aksjonærene kan ikke gis opplysninger om grunnlaget for fastsetting av formuesverdien på aksjer i selskapet.

Under behandlingen av et konkursbo har bostyreren eller skifteretten rett til å se konkursskyldnerens skattemeldinger med vedlegg eller på annen måte få opplysninger om konkursskyldnerens formues- og inntektsforhold, se lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs § 101 tredje ledd. Bostyreren og skifteretten har vanlig innsynsrett i fastsettingen for boet.

Fra dødsfallstidspunktet og frem til formell beslutning om skifteform foreligger, kan enkeltarvinger, lensmenn og tingretten i skiftesaker gis opplysninger om innholdet i avdødes fastsetting. Avgjørende for om innsyn skal gis til en enkeltarving, er at innsynsbegjæringen er tilstrekkelig begrunnet med et saklig behov for opplysningene. Dette må vurderes konkret. Se FIN 30. august 2005 i Utv. 2005/1034.

Etter at skifteform er valgt er det bostyrer, alle arvinger i fellesskap eller den som f.eks. i følge skifteattesten har fullmakt til å opptre på vegne av alle arvingene, som har rett til å kreve utlevert samtlige opplysninger om avdødes fastsetting. Ved offentlig skifte kan tingretten kreve det samme. Den enkelte arving har ikke rett til å kreve opplysninger.