Det følger av § 7‑2 første ledd at den som selv eller gjennom andre i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i § 7‑2, skal gi opplysninger om dette etter reglene i a-opplysningsloven. Skattefrie institusjoner kan i visse tilfeller gi opplysningene ved å levere forenklet a-melding. Se skatteetaten.no- Forenklet a-melding for veldedig eller allmennyttig organisasjon.

Opplysninger om provisjon utbetalt til agent eller annen mellommann, honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt til opphavsmann til åndsverk, samt vederlag for varer eller andreytelser som er levert i forbindelse med arbeid, skal ikke rapporteres i a-ordningen. Bestemmelser om plikten til å rapportere denne type ytelser står i § 7‑10 Annen opplysningsplikt for tredjepart.

Nærmere veiledning om levering av opplysninger etter a-opplysningsloven er gitt på skatteetaten.no. Se også nærmere omtale under Meldeplikt gjennom a-meldingen.

Hvem som har det nærmere ansvaret for at opplysningsplikten blir oppfylt for enkeltpersonforetak, selskap, samvirke, forening, institusjon og innretning angitt i § 7‑11 første ledd.

Hvem som skal sørge for å oppfylle opplysningsplikten etter § 7‑2 første ledd bokstav f og g, er regulert i § 7‑11 annet ledd.

Opplysningsplikt etter § 7‑2 første ledd når mottaker er bosatt i utlandet, er nærmere regulert i skatteforskriften § 7‑2‑7.Se mer om dette under Utland.

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 til § 7‑2‑8er gitt nærmere bestemmelser om opplysningsplikten etter første ledd, bl.a. beløpsmessige grenser for når opplysningsplikten inntrer.

Første ledd bokstav a gjelder opplysningsplikt for lønn og annen godtgjøring i arbeidsforhold, herunder fordeler arbeidstakeren har som følge av arbeidsforholdet. Opplysningsplikten gjelder som hovedregel uavhengig av om inntekten er skattepliktig eller ikke.

Som utgangspunkt gjelder lønnsopplysningsplikten også ytelser i virksomhet, men her er det betydelige unntak. Se § 7‑10 Annen opplysningsplikt for tredjepart.

Opplysningsplikten gjelder både for rene lønnsutbetalinger og andre fordeler som følge av arbeidsforholdet. I tillegg kan det være plikt til å opplyse om arbeidsgivers dekning av utgifter arbeidstaker har i forbindelse med et arbeidsforhold.

Det er plikt til å rapportere skattepliktig etterlønn som overstiger en og en halv ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Refunderer arbeidsgiveren utgifter som ikke er pådratt i forbindelse med arbeidet, anses dette som dekning av private utgifter for arbeidstakeren. Slike refusjoner skal behandles som lønn (kontantytelse). Dette kan for eksempel gjelde dekning av feriereiser, private forbruksartikler, private forsikringer, bilgodtgjørelse for privatreiser, dekning av EK-tjeneste uten originalbilag og lignende. Det samme gjelder den delen av vederlaget som overstiger markedsverdien når arbeidsgiveren leier lokaler av arbeidstakeren. Når arbeidsgiveren utbetaler kontantytelser som nevnt ovenfor, skal disse behandles som en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid.

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑6er det likevel ikke opplysningsplikt for utgiftsgodtgjørelse for kostnader til elektronisk kommunikasjonstjeneste, når denne ikke er skattepliktig etter Finansdepartementets skattelovforskrift § 5‑11‑10.

Det er heller ikke opplysningsplikt for arbeidsgivers dekning av kostnader til tillitsvalgtes utøvelse av sitt verv i en arbeidstakerorganisasjon, jf. skatteloven § 5‑15 første ledd bokstav a. Reglene i forskriften § 7‑2‑3 og § 7‑2‑4om dokumentasjon av kostnadene gjelder så langt de passer.

Lønnsopplysningsplikten for utbetalinger til personer som fast eller midlertidig oppholder seg i utlandet, er regulert i skatteforvaltningsforskriften§ 7‑2‑7.

Det er opplysningsplikt om for utbetalinger knyttet til arbeid eller virksomhet utført i Norge, på norsk kontinentalsokkel og dermed likestilt område, til personer som fast eller midlertidig oppholder seg i utlandet. Det samme gjelder for arbeid og virksomhet på skip tilknyttet slik virksomhet uansett om skipet er registrert i Norge (NOR eller NIS), eller i utlandet. Opplysningsplikten gjelder for både norsk og utenlandsk arbeidsgiver. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav a.

Norsk arbeidsgiver som utbetaler lønn og godtgjørelse mv. for arbeid utført i utlandet til en arbeidstaker som er skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett, har alltid full opplysningsplikt. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav b.

Når lønn og godtgjørelse blir utbetalt til arbeidstaker som ikke er skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett, er opplysningsplikten begrenset. Opplysningsplikten i slike tilfeller er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav c.

Om utbetaling av tantieme, gratiale og godtgjørelse (herunder pensjon) til direktør eller medlem av styre, kontrollkomité e.l. bosatt i utlandet, se Direktører, styremedlemmer mm. bosatt i utlandet.

Det er opplysningsplikt om utbetaling av lønn og annen godtgjørelse for arbeid om bord på norsk registrerte skip (NOR) til en person skattemessig bosatt i utlandet. Det er ikke krav om å levere oppgave over lønnsutbetalinger til personer som imidlertid er bosatt utenfor Norden og som er statsborgere i land utenfor EØS, når de er ansatt av en utenlandsk arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet om bord. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 bokstav c nr. 3.

Opplysningsplikten omfatter også utbetaling av lønn eller annen godtgjørelse for arbeid om bord på utenlandsk registrert skip befraktet av norsk rederi på bareboat-basis, når mottakeren er bosatt i et annet nordisk land. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav c nr. 4.

Det skal gis opplysninger om utbetaling av lønn eller annen godtgjørelse for arbeid om bord på skip registrert i NIS, når mottakeren enten er norsk statsborger, bosatt i et annet nordisk land, eller er statsborger i et EØS-land. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav nr. 5. Dette gjelder likevel ikke lønnsutbetalinger til personer bosatt utenfor Norden som er ansatt i hotell- eller restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav d.

Det er i utgangspunktet ikke lønnsopplysningsplikt for lønn, honorarer og annen godtgjørelse til utenlandske artister mv. som er skattepliktig etter artistskatteloven. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 bokstav a. Se imidlertid § 8‑8 annet ledd.

Dersom artisten blir skattepliktig som bosatt i Norge, vil vedkommende være skattepliktig etter skatteloven og ikke artistskatteloven fra og med kalenderåret før det inntektsår hen blir skattepliktig som bosatt. Den som er arbeidsgiver på det tidspunkt artisten blir skattepliktig som bosatt, har plikt til å gi opplysninger om utbetalt lønn mv. til artisten i det foregående år.

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑2har utfyllende bestemmelser om plikten til å gi opplysninger om skattefrie naturalytelser. Naturalytelser som i sin helhet er skattefrie, er ikke omfattet av opplysningsplikten. Dette gjelder likevel ikke for

• helt eller delvis fri kost og losji, samt besøksreiser til hjemmet for pendlere
• dekning av reiser til og fra hjemmet for stortingsrepresentanter som av hensyn til vervet må bo utenfor hjemmet
• dekning av fri kost på sokkelinnretning (uavhengig av skatteplikt)
• arbeidsgivers tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter skatteloven § 6‑72.
• fordel ved bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste som overstiger 4 392 kr i løpet av kalenderåret. Tilsvarende er det ikke opplysningsplikt for fordel som er skattefri etter bestemmelsen i Finansdepartementets skattelovforskrift § 5‑12‑21 annet ledd.
• verdien av personalrabatter i arbeidsforhold, herunder eventuelle rabatter fra arbeidsgivers leverandører eller kunde, dersom omsetningsverdien av varene eller tjenestene i arbeidsforholdet overstiger 8 000 kr innen samme inntektsår.

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1er det bestemmelser om beløpsmessige grenser for opplysningsplikten. Se Beløpsgrenser.

Det er ikke er plikt til å gi opplysninger om utbetaling av lønn, når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av kalenderåret ikke overstiger 2 000 kroner.

Vederlag for en arbeidsprestasjon for forening eller et sameie, anses å komme fra foreningen som sådan selv om oppdragstakeren mottar betalingen direkte fra hver av medlemmene/sameierne og lønnsopplysningsplikten som utgangspunkt påhviler disse. Grensen for lønnsopplysningsplikt mv. vil derfor måtte vurderes i forhold til det samlede vederlaget. For eksempel vil utbetaling til styremedlemmer mv. i boligsameier anses å komme fra boligsameiet og ikke fra den enkelte sameier. Se brev fra FIN til SKD 24. oktober 2007 i Utv. 2007/1576. Dette gjelder uavhengig av antall sameiere/boenheter. Tilsvarende gjelder hvor en fotballklubb engasjerer en trener som blir betalt direkte av foreldrene.

Når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig, er det ikke opplysningsplikt når samlede lønnsutbetalinger ikke overskrider 6 000 kr. Det samme gjelder for betaling for oppdrag som verge eller representant som godtgjøres etter vergemålsloven § 30 eller utlendingsloven § 98f.

Begrensningen på kr 6 000 gjelder arbeid som skjer på eller i tilknytning til arbeidsgiverens fritaksbehandlede bolig og/eller fritidsbolig, del av regnskapsbehandlet bolig som utbetaleren selv benytter, eller leid bolig som utbetaleren bruker som egen bolig/fritidsbolig. Arbeidet må angå hjemmet som sådan, herunder innbo eller private kjøretøy. Typiske arbeidsoppgaver som omfattes av rapporteringsfritaket kan være omsorg for husstandens personer eller dyr, innkjøp, renhold, hagestell, snømåking og vedlikehold eller reparasjon av egen bolig- eller fritidseiendom, leid bolig, innbo eller privat kjøretøy. Videre omfattes hundelufting, leksehjelp i eget hjem eller fritidsbolig, flytting eller levering av møbler til og fra eller mellom egne hjem, samt bistand i forbindelse med selskaper eller feiringer i hjemmet. Påkostning etter innflytting godtas som arbeid i tilknytning til boligen. Det samme gjelder bygging av garasje. Derimot omfattes ikke arbeid på byggeplassen før bolig eller fritidsbolig tas i bruk av utbetaleren. Kurs for personer som i hovedsak ikke omfattes av husstanden, f.eks. bakekurs eller dansekurs, vil heller ikke omfattes av rapporteringsfritaket. Arbeidet må i utgangspunktet bli utført i hjemmet eller fritidsboligen, eller i geografisk nærhet til hjemmet. Dersom en gjenstand må sendes bort for f.eks. vedlikehold, regnes dette arbeidet ikke som arbeid i hjemmet. Når det er mest praktisk å utføre arbeidet et annet sted, f.eks. hjemme hos en privat oppdragstaker, kan arbeidet likevel utføres der. Det forutsettes at et slikt annet arbeidssted ikke har et «profesjonelt preg».

Som utgangspunkt gjelder beløpsgrensene på kr 1 000 og kr 6 000 for den som foretar utbetalingen, eller den som utbetalingen skjer på vegne av. Ved utbetalinger for arbeid i tilknytning til hjem- eller fritidsbolig, må husstanden normalt anses som en utbetaler. Ved utbetaling som er vederlag for arbeid på en frittstående bygning som et av hustandsmedlemmene har eksklusiv råderett over og som inngår i dennes hjem/fritidsbolig, vil beløpsgrensen på kr 6 000 gjelde for denne særskilt.

Dersom utbetalingene blir høyere enn beløpsgrensene etter første eller annet punktum, skal det gis opplysninger om hele beløpet.

Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 første ledd eller om det ikke er utbetalt slik ytelse, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter være fritatt fra opplysningsplikten når beløpet ikke overstiger 1 000 kr. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 annet ledd.

Kursteder for alkoholikere, institusjoner for psykisk helsevern, psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede og andre lignende institusjoner, er fritatt fra plikten til å gi opplysninger om lønnsutbetalinger til klienter, når summen av utbetalinger til en klient i løpet av kalenderåret ikke overstiger 2 000 kroner og utbetalingene utelukkende dreier seg om arbeidspenger som er betalt ut fra terapeutiske hensyn. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 syvende ledd.

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 tredje ledd er det fritak fra opplysningsplikten for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2‑32 første ledd,når samlet utbetaling til en person i løpet av kalenderåret ikke overstiger 10 000 kroner. Blir beløpsgrensen overskredet, skal det gis opplysninger om hele beløpet.

Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter tredje ledd eller lønn som overstiger 10 000 kroner, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som blir utbetalt til dekning av merutgifter med inntil 10 000 kroner ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt fra opplysningsplikt. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person som mottar lønn over grensen for opplysningsplikt i vedkommende selskap mv, når godtgjørelsen går til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer mv. hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av kalenderåret samlet overstiger 10 000 kroner, skal det likevel gis opplysninger om hele utgiftsgodtgjørelsen. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 fjerde ledd.

Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangement, men ikke fri bil, kost og losji ved slike, fritt utstyr mv., når slikt ytes i organisasjonens interesse er også unntatt fra opplysningsplikten. Dette gjelder uavhengig av om det er betalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter annet ledd, lønn som overstiger 10 000 kroner eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt i fjerde ledd.

Arbeidsgodtgjørelse fra veldedige eller allmennyttige organisasjoner skal rapporteres i ordinær a-melding forutsatt at organisasjonen forventer å få lønnsutbetalinger ut over grensen for fritak for arbeidsgiveravgift.

Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 sjette ledd at ytelse som er skattefri i medhold av FSFIN § 5‑15‑5 tiende og ellevte ledd, ikke er ikke omfattet av opplysningsplikten. Dette gjelder bare når samlet utbetaling til den skattepliktige i løpet av kalenderåret ikke overskrider 10 000 kroner.

Bestemmelsen regulerer plikten til å gi opplysninger om ulike offentlige og private ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren. Det skal gis opplysninger om

• pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12
• uføreytelser fra andre ordninger
• introduksjonsstønad etter integreringsloven
• kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven
• føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold
• engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser
• foreldrepenger
• dagpenger under arbeidsløshet
• sykepenger og lignende ytelser.

Plikten til å gi opplysninger gjelder også etterpensjon etter dødsfall (beløp som overstiger en og en halv ganger grunnbeløpet i folketrygden).

I tillegg er det opplysningsplikt om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge etter Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. Se mer på skatteetaten.no, veiledning til a-meldingen Supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Utbetalinger fra kollektive livrenter i arbeidsforhold skal rapporteres, samt arbeidsgivers dekning av premie til livrenter i arbeidsforhold. Ifølge Finansdepartementets uttalelse av 17. desember 2009 skal arbeidsgivers kostnader til kollektiv livrenteforsikring ikke regnes som premie etter sktl. § 5‑12 sjette ledd.

Arbeidsgiver har plikt til å gi opplysninger om tips som tilfaller de ansatte. Plikten gjelder uavhengig av om den ansatte mottar tips direkte fra en kunde, eller etter en form for fordeling.

Det er opplysningsplikt om utbetaling av gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre eller representantskap eller til annen tillitsmann.

Opplysningsplikten gjelder også ved utbetaling av tantieme, gratiale og godtgjørelse til direktør eller medlem av styre, kontrollkomité e.l. i selskap eller innretning hjemmehørende her i riket, når mottakeren er bosatt i utlandet. Opplysningsplikten gjelder uten hensyn til om Norge i skatteavtale med vedkommende land har frafalt beskatningsretten til slike godtgjørelser. Se skatteloven § 2‑3 bokstav e og f og skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav c nr.2.

Det skal gis opplysninger om ytelser som går til dekning av utgifter til reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring samt annen godtgjøring ved utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i § 7‑1 bokstav a til f.

Det er nærmere regler om opplysningsplikten etter denne bestemmelsen i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑3. Det følger av første til fjerde ledd at det ikke er opplysningsplikt om

• reiseutgifter som blir refundert i samsvar med fremlagt kvittering eller annet bilag som tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften kapittel 5, når utbetalingen bare dekker mottakerens tjenesteutgifter.
• godtgjørelse til dekning av reiseutgifter når offentlig kommunikasjonsmiddel er benyttet, og mottakeren leverer signert reiseregning som angir hvilket kommunikasjonsmiddel som er benyttet og billettpris på strekningen. Det må kunne bekreftes at reisen er foretatt.
• dekning av diverse småutgifter uten bilag, som utgifter til bompassering, parkometer o.l., regnes som utgiftsrefusjon når disse kan anses som nødvendige utgifter i forbindelse med arbeidet eller oppdraget og utgiftene fremgår av reiseregning.

Dersom reisen er foretatt med fly eller tog utover ordinær standard, er det særlige krav til legitimering av utgiftene. De fremlagte bilagene som tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften kapittel 5, skal legges ved som bilag til arbeidsgivers regnskaper. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑3 fjerde og femte ledd.

Det følger av skattelovforskriften § 5‑15‑5 tiende ledd at fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise ikke regnes som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon. Vilkåret er at øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger beløpsgrensen per ansatt som gir slike organisasjoner fritak for arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23‑2.

Skattelovforskriften § 5‑15‑5 ellevte ledd gjør at bestemmelsen i tiende ledd også gjelder ved offentlig dekning av arbeidsreise for skattytere i anledning politiske verv.

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 sjette ledd er ytelse som er skattefri i medhold av skattelovforskriften § 5‑15‑5 tiende og ellevte ledd,ikke omfattet av opplysningsplikten, når samlet utbetaling til den skattepliktige i løpet av kalenderåret ikke overskrider 10 000 kroner.

Trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer mv. hvor organisasjonen medvirker, er i utgangspunktet fritatt fra opplysningsplikt. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av kalenderåret samlet overstiger 10 000 kroner, skal det likevel gis opplysninger om hele utgiftsgodtgjørelsen. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 fjerde ledd.

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑1‑2 femte ledd er naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangement unntatt fra opplysningsplikt når slikt ytes i organisasjonens interesse. Det gjelder uavhengig av om det er betalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter annet ledd i bestemmelsen, lønn som overstiger 10 000 kroner eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt i fjerde ledd.

Dekning av reiseutgifter for pendlere er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑3 sjette og syvende ledd. Ved utbetaling av godtgjørelse til dekning av pendleres reiseutgifter ved besøk i hjemmet, skal det gis opplysninger om både beløp og antall slike reiser.

Det må gis opplysninger om satsene som er brukt, antall kilometer og utbetalt godtgjørelse. Det må også fremgå at det gjelder besøksreiser.

Ved utbetaling av godtgjørelse til dekning av pendleres reiseutgifter ved besøk i hjemmet, skal det gis opplysninger om både beløp og antall slike reiser. Når det blir utbetalt godtgjørelse til dekning av reiseutgiftene til pendleren, skal det gis opplysninger om antall kilometer, utbetalt godtgjørelse og at det gjelder besøksreiser. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑3 sjette og syvende ledd.

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 sjette ledd er det et unntak fra opplysningsplikten. Fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig inntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring).

Plikten til å gi opplysning om dekning av utgifter til overnatting og kost er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑4.

Når arbeidsgiver gir utgiftsgodtgjørelse etter skatteloven § 5‑11for å dekke utgifter til overnatting og kost i samsvar med fremlagte bilag som tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften kapittel 5, skal det bare gis opplysninger om antall fraværsdøgn for pendlere. Som utgiftsrefusjon regnes også dekning av diverse småutgifter uten bilag, som porto, telefon, telegrammer, drikkepenger o.l., når disse kan anses som nødvendige utgifter i forbindelse med arbeidet eller oppdraget. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑4 første og annet ledd.

Opphold med administrativ forpleining likestilles med refusjon. Med administrativ forpleining menes at arbeidsgiveren gjør opp for utgifter til opphold og kost direkte med det enkelte overnattings- og spisested. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑4 tredje ledd.

Når det blir utbetalt godtgjørelse til overnatting og kost etter statens særavtaler for reise, skal det gis opplysninger om både beløp og antall reisedøgn. Ved reiser uten overnatting omfatter opplysningsplikten både beløp og antall reisedager. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑4 fjerde ledd.

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑4 femte ledd er det gitt særregler for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner. Denne gruppen er fritatt fra å gi opplysninger om beløp og antall reisedøgn og reisedager, når alle følgende vilkår er oppfylt

• godtgjørelsen er utbetalt til person som ikke mottar lønn over grensen for opplysningsplikt i vedkommende selskap mv.
• mottakeren ikke har mer enn 50 reisedøgn og reisedager i kalenderåret
• godtgjørelsen er ytet etter satser og legitimasjonskrav i statens særavtaler for reise.

Den som enten selv eller gjennom andre utbetaler lott eller part ved virksomhet knyttet til fiske og fangst, har plikt til å gi opplysninger om ytelsene. Ansvaret for opplysningsplikten ligger til reder og fører (høvedsmann) for fiske- og fangstfartøy. Se § 7‑11 annet ledd.

Når faste arbeidslag utfører arbeid for egen regning, er det opplysningsplikt om godtgjøring til medlemmene. Ansvaret for opplysningsplikten ligger til formann for arbeidslaget. Se § 7‑11 annet ledd.

Når noen får godtgjøring for å passe barn i eget hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, har den som betaler for barnepasset plikt til å gi opplysninger om godtgjøringen.

Det er plikt til å gi opplysninger også om sluttvederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold etter avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.

Den som utbetaler engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), skal gi opplysninger om dette. Det samme gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven.