Bestemmelsen gir skattemyndighetene en plikt til å opplyse den som blir pålagt å svare på spørsmål eller å utlevere dokumenter eller gjenstander, om at parten kan ha rett til å nekte å svare på spørsmålet eller utlevere opplysninger eller gjenstandene når dette kan utsette vedkommende for straff. Om selvinkrimineringsvernet, se § 10‑1,Vern mot selvinkriminering. Bestemmelsen gir ingen rettigheter ut over det som til enhver tid følger av EMK art. 6 nr. 1, se nærmere § 14‑3,Forholdet til EMK.

Plikten til å opplyse om retten til å forholde seg taus gjelder «i sak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr». Selvinkrimineringsvernet gjelder ikke i fastsettingssaken. Bestemmelsen regulerer ikke fra hvilket tidspunkt plikten til å opplyse om vernet inntrer. Som hovedregel vil plikten oppstå når den skattepliktige gis varsel om at skattemyndighetene vurderer å ilegge tilleggsskatt for et bestemt forhold, fordi det normalt er fra dette tidspunkt den skattepliktige anses som siktet. Om varsel om tilleggsskatt, se§ 14‑8 Varsel. Unntaksvis kan skattepliktig være «siktet» uten å ha mottatt et offisielt varsel om ileggelse av tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr. Forutsetningen er at offentlig myndighet (oftest skattemyndighetene) på annen måte har handlet på en slik måte at det er tilkjennegjort for skattepliktig at de har en klar formening om at personen skal ilegges tilleggsskatt eller anmeldes. Skattepliktig vil da være «vesentlig påvirket». Slike tilfeller oppstår kun rent unntaksvis. Det mest praktiske er tilfeller der tingretten har besluttet at det skal gjennomføres bevissikring. Skattepliktig vil også være siktet dersom han under kontrollen er forelagt dokumenter hvor det klart kommer til uttrykk at anmeldelse eller tilleggsskatt/overtredelsesgebyr vil bli vurdert/ilagt eller hvor representanter for skattemyndighetene har bekreftet dette muntlig.

I praksis kan det oppstå situasjoner hvor revisor/saksbehandler er usikker på om selvinkrimineringsvernet har inntrådt før det varsles om tilleggsskatt. For å sikre en ensartet praksis skal saker der det er tvil forelegges juridisk stab i divisjonen.

Konsekvensen av at opplysning er innhentet fra skattepliktig etter at selvinkrimineringsvernet har inntrådt, men uten at skattemyndighetene har varslet om taushetsretten er at opplysningene som da gis av den skattepliktige, som det klare utgangspunkt kun kan benyttes i selve fastsettingssaken og ikke i sak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr.