Tredje ledd har bestemmelser om krav til klagens innhold.

Første punktum fastsetter at klagen skal nevne det vedtak som det klages over, og om påkrevd gi opplysninger til bedømmelse av klagerett og av om klagefristen er overholdt.

I sak 2022/4188 konkluderte Sivilombudet med at det ikke kan stilles strenge krav til innholdet i en klage. Bare helt unntaksvis bør en klage avvises fordi den ikke inneholder en tilstrekkelig redegjørelse for påstandene. Det er ikke tilstrekkelig å bare peke på at vedtaket er feil eller at den skattepliktige er misfornøyd med vedtaket, men det kan heller ikke kreves at den skattepliktige skal angi hvordan fastsettingen skal være. En skattepliktig har i utgangspunktet ikke særlig innsikt i skattereglene og kravene til begrunnelse (redegjørelse) for påstandene er derfor beskjedne. Primært vil redegjørelsen knytte seg til faktum. Det sentrale må være at den skattepliktige gir uttrykk for at han er uenig i vedtaket og kort peker på hva det er i vedtaket som han mener er feil, enten det gjelder faktum, rettsanvendelsen eller skjønn.

Også i dom avsagt den 15. desember 1997 av Søre Sunnmøre herredsrett, inntatt i Utv. 1998/90, var spørsmålet om et brev til likningskontoret kunne anses som «klage» etter tidligere ligningslov § 9‑2 nr. 2. I denne saken hadde skattepliktige bedt om å få ligningen vurdert på nytt, og at det måtte avklares om han kunne kreve ny ligning dersom det viste seg at ligningen var feil. Retten uttaler at selv om utgangspunktet er at det ikke stilles strenge krav til en klage, så må det kunne kreves mer klar tale når det er åpenbart for skattepliktige hva som menes å være feil ved ligningene.

I noen tilfeller sender skattepliktige en klage som tilfredsstiller lovens krav til en klages innhold, men bebuder samtidig at det senere vil bli sendt inn en mer utdypende klage. I slike tilfeller bør skattekontoret sette en frist for å inngi tilleggsopplysninger. Overholdes ikke denne fristen, avgjøres saken på grunnlag av den klagen som foreligger. Se også§ 13‑4 første ledd.

Hvis skattepliktige etter å ha klaget tar opp problemstillinger ved saken som ikke er tatt med i den opprinnelige klagen, må det vurderes om det gjelder samme forhold som den opprinnelige klagen, eller om det gjelder et helt nytt/annet forhold. Gjelder problemstillingen noe som det ikke er klaget over tidligere, må det vurderes om skattepliktige har rett til å kreve det aktuelle spørsmålet behandlet og eventuelt konsekvensene av at det ikke foreligger slik rett.

Den opprinnelige klagen og nye forhold som tas opp kan gå til behandling i ulike instanser, se mer i§ 13‑7 annet ledd.

Tredje punktum er en videreføring av særregelen i merverdiavgiftsloven § 19‑1 tredje ledd, og gjelder skjønnsvedtak etter § 12‑2 Skjønnsfastsetting jf. § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv.Bestemmelsen slår fast at klage over skjønnsvedtak på grunn av manglende levering av mva-melding, bare behandles når klageren samtidig med klagen sender inn skattemelding for den eller de terminer vedtaket gjelder. Bakgrunnen for regelen er at skattemyndighetene årlig mottar et stort antall klager over vedtak om skjønn i merverdiavgiftssaker, og at Skatteetatens behandling av skattemeldingene i stor grad foregår maskinelt i etatens saksbehandlingssystem. At det samtidig med klagen foreligger mva-melding er dermed en viktig forutsetning for at klageordningen på merverdiavgiftsområdet skal kunne administreres på en hensiktsmessig måte. Også innsending av mva-melding uten klageskriv, behandles som klage over skattekontorets vedtak om skjønnsfastsettelse.