Etter EØS-reglene kan det også gis såkalt bagatellmessig støtte til arbeidsgivere som omfattes av særreglene om høyeste sats (sektorunntakene). For disse gjelder det derfor også en fribeløpsordning, jf. avgiftsvedtaket § 4 tredje ledd. Maksimalt fribeløp er kr 500 000. Om hvilke aktiviteter som omfattes av sektorunntakene, se pkt. 6. Slike arbeidsgivere kan betale arbeidsgiveravgift etter de differensierte satsene inntil differansen mellom den avgiften som ville følge av høyeste sats og den avgiften som ville følge av den aktuelle differensierte satsen, utgjør fribeløpet på kr 500 000, se avgiftsvedtaket § 4 tredje ledd. Dette får således virkning for alle sonene utenom sone I og sone 1a.

Fribeløpsbestemmelsen kommer til anvendelse selv om foretaket har krav på statsstøtte til foretak i økonomiske vanskeligheter etter ESAs retningslinjer. Nærmere om dette se pkt. 4.6. Dette medfører at foretaket kan fortsette å beregne arbeidsgiveravgift etter differensiert sats til fribeløpet er brukt opp, også om foretaket kommer i økonomiske vanskeligheter, jf. avgiftsvedtaket § 3 annet ledd siste punktum.

Arbeidsgiver som mottar støtte til dekning av lønn mv. etter andre ordninger, kan ikke beregne redusert arbeidsgiveravgift etter fribeløpsbestemmelsen i avgiftsvedtaket § 4 tredje ledd i den utstrekning dette fører til at maksimumsbeløpet for disse andre ordningene som gir arbeidsgiver støtte til dekning av lønn mv. overskrides, jf. § 4 fjerde ledd siste punktum.