Innehaver (eier) av foretak hvor kravene til ansatte i innskuddspensjonsloven § 2-3 første ledd ikke er oppfylt, kan kreve fradrag for innbetalinger til innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd, se sktl. § 6-46 fjerde ledd, jf. Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) kap. 1.

Ordningen etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd gjelder for

• innehaver av enkeltpersonforetak med positiv beregnet personinntekt. For ektefeller som deler overskuddet mellom seg i samsvar med sktl. § 2-11 annet ledd, regnes hver av dem som innehavere, slik at de også kan oppfylle kravene til ansatte i innskuddspensjonsloven § 2-3 første ledd. (Fradragsrett for innbetalinger til innskuddspensjonsordningen følger da av sktl. § 6-46 annet ledd.)
• selskap med deltakerfastsetting hvor deltaker tar ut arbeidsgodtgjørelse, jf. sktl. § 12-2 bokstav f og
• aksjeselskap hvor eieren (aksjonæren) er ansatt og tar ut lønn fra selskapet, og hvor det enten ikke er andre ansatte, eller bare andre ansatte som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør minst 20 og mindre enn 75 prosent av full stilling, jf. innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd fjerde punktum jf. § 4-2

Hvis foretaket tilfredsstiller kravene til antall ansatte, gjelder fradragsretten for innehavers innskudd i samme utstrekning som de ansattes innskudd, se pkt. 3.2.1 og pkt. 3.2.2.

Fradrag etter sktl. § 6-46 fjerde ledd for selvstendig næringsdrivende og deltakere i selskap med deltakerfastsetting, gis på tilsvarende vilkår som for arbeidsgivere, se sktl. § 6-46 annet ledd og pkt. 3.2. Er pensjonsordning opprettet for ansatt eier av aksjeselskap i medhold av innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd, vil fradragsretten følge direkte av sktl. § 6-46 annet ledd da selskapet i dette tilfelle vil være arbeidsgiver, jf. sktl. § 6-46 annet ledd første punktum.

Fradragsretten omfatter også premie til risikoytelser etter foretakspensjonsloven knyttet til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd, jf. sktl. § 6-46 fjerde ledd annet punktum. Risikoytelser etter tjenestepensjonsloven omfatter uførepensjon, og risikoytelser etter foretakspensjonsloven omfatter ytelser til etterlatte og innskuddsfritak ved uførhet. Fradragsretten for slik premie kommer i tillegg til den maksimale innskuddsgrensen til alderspensjonsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd og som omtales i neste avsnitt, se Ot.prp. nr. 24 (2007-2008) pkt. 3.2.2.

Årlig innskudd, jf. innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd, kan ikke overstige 7 % av

• beregnet personinntekt mellom 1 og 12 G for innehaver av enkeltpersonforetak. For ektefeller som skattlegges for forholdsmessig andel av overskuddet i felles bedrift, jf. sktl. § 2-11 annet ledd gjelder grensen på 1 og 12 G for hver av dem
• godtgjørelse for arbeidsinnsats mellom 1 og 12 G til deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. selskapsloven § 2-26
• lønn mellom 1 og 12 G for eier (aksjonær) i aksjeselskap

Beregningsgrunnlaget for maksimalt fradragsberettiget innskudd er inntektsårets personinntekt før fradrag for årets innskudd. Innehaver av enkeltpersonforetak kan også benytte beregnet personinntekt i året forut for innskuddsåret som beregningsgrunnlag, se FIN 10. mars 2010 i Utv. 2010/634. Denne beregningsmåten må i så fall følges konsekvent.

For innehaver av enkeltpersonforetak vil fradraget i alminnelig inntekt redusere årets beregnede personinntekt tilsvarende. For deltaker med arbeidsgodtgjørelse og ansatt eier i aksjeselskap må innskuddet fradras i selskapets inntekt. For selskap med deltakerfastsetting innebærer dette at innskuddet skal redusere nettoresultatet før fordelingen på deltakerne, se Ot.prp. 77 (2005-2006) punkt 1.2.

Når institusjonen betegner pensjonsordningen som innskuddspensjonsordning etter loven, kan skattemyndighetene normalt gå ut fra at den er i samsvar med de fastsatte reglene.