Gjennomføringen av skattenedsettelse på lønnsinntekt som omfattes av ettårsregelen skal skje ved at lønnsinntekten i utlandet skattlegges i Norge og at den samlede skatten settes ned med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekten i utlandet. Beregningen av skattenedsettelsen skal skje etter de samme prinsipper som ved alternativ fordeling etter skatteavtalene, se FSFIN § 2-1-8 og emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 3.

En skattyter som krever skattenedsettelse må godtgjøre at vilkårene er oppfylt, se FSFIN § 2-1-9.

Har ikke arbeidsoppholdet vart i tolv måneder når fastsettingen finner sted, og skattyter kan sannsynliggjøre at arbeidsforholdet vil vare i minst tolv måneder, skal dette legges til grunn.

Skattemyndighetene kan etter mottak av skattemelding for formues- og inntektsskatt med egenfastsatt skattenedsettelse etter ettårsregelen be skattyter fremlegge dokumentasjon på arbeidsoppholdets lengde. Normalt er det tilstrekkelig å be om en bekreftelse fra arbeidsgiver om oppholdets forventede lengde og kopi av arbeidskontrakt eller utstasjoneringskontrakt. Skattemyndighetene kan også be om en oversikt over opphold i Norge (gjennomført og planlagt) i den aktuelle perioden angitt med fra/til dato, samt en angivelse av formålet med oppholdet i Norge.

Skattemyndighetene kan kreve at det sammen med dokumentasjon på fremmed språk legges ved oversettelse til norsk av autorisert translatør. Dette gjelder ikke dokumentasjon på et nordisk språk.

Regler om avkortning i personfradrag, i minstefradrag og av beløpsgrensene for trinnskatt til staten og tidfesting av inntekt kommer ikke til anvendelse når det gis skattenedsettelse etter ettårsregelen. Dette har sammenheng med at skattyter anses skattemessig bosatt i Norge under utenlandsoppholdet og derfor har krav på fulle fradrag.