Kostnader til erverv eller leie av inventar og utstyr til bruk i inntektsgivende arbeid eller virksomhet i hjemmet er fradragsberettiget hvis kostnadene er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6-1. Om de alminnelige vilkår for fradrag, se emnet «Kostnader – allment om fradrag» og emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi».

Er pådragelsen av kostnadene foretatt både av hensyn til inntektservervet og f.eks. privat formål, er det som utgangspunkt avgjørende hva som er hovedformålet med pådragelsen av kostnadene. For at det skal foreligge fradragsrett, må det som utgangspunkt kreves at minst halvparten av bruken av inventaret/utstyret skjer i inntektservervet. For inventar/utstyr som skattyter erverver, må det vurderes om kostnadene er aktiveringspliktige eller om kostnadene kan fradragsføres direkte, se emnet «Driftsmiddel – direkte fradragsføring».

Ved vurderingen av hva som har vært hovedformålet, kan bl.a. følgende momenter ha betydning

• inventarets/utstyrets egnethet til bruk i inntektservervet vs. privat
• om inventaret/utstyret er plassert i et rom som utelukkende brukes i inntektservervet eller i et rom som også brukes til private formål
• om inventaret/utstyret lett kan flyttes mellom rom som utelukkende brukes i inntektservervet og andre rom
• prisen på inventaret/utstyret
• i hvilken grad skattyter utfører arbeid hjemmefra
• om hjemmekontorordningen er midlertidig eller permanent

Kostnader til inventar/utstyr som trengs for at arbeidet på hjemmekontoret skal fungere tilfredsstillende, anses pådratt hovedsakelig av hensyn til inntektservervet. Dette gjelder kontormøbler som f.eks. skrivebord, kontorstol, skrivebordslampe mv., kontorutstyr som f.eks. datautstyr og elektronisk kommunikasjonsutstyr, verktøy mv. Slikt utstyr må kunne anses anskaffet hovedsakelig av hensyn til inntektservervet, selv om skattyter ikke har et eget rom som utelukkende brukes i inntektservervet.

Inventar/utstyr som plasseres i rom som utelukkende brukes i inntektservervet, anses som utgangspunkt anskaffet av hensyn til inntektservervet, selv om utstyret også er egnet til privat bruk. Dette gjelder kostnader til vanlig innredning av rommet, som f.eks. møbler, tepper, gardiner, solskjerming, panelovner mv. Tilsvarende innredning til et rom som også brukes privat, er ikke fradragsberettiget.

For inventar/utstyr som er egnet til privat bruk og som plasseres i et rom som utelukkende brukes i inntektservervet, men som lett kan flyttes til andre deler av boligen, må det vurderes konkret om anskaffelsen hovedsakelig er foretatt av hensyn til inntektservervet. Prisen på utstyret, nødvendigheten av anskaffelsen mv. kan da få betydning ved formålsvurderingen. For utstyr som også er egnet til privat bruk, kan intensiteten på bruken av utstyret i arbeidssammenheng ha betydning. Når arbeidet i hovedsak utføres på hjemmekontoret, kan hovedformålet lettere være oppfylt enn hvor hjemmekontoret brukes mer sporadisk. Er utstyret spesielt egnet for privat bruk eller vanlig i private husholdninger, kan det trekke i retning av et privat hovedformål. Dette kan f.eks. gjelde datautstyr som er spesielt egnet for spill, kamera, musikkspiller mv.

Er hjemmekontorordningen bare midlertidig og det deretter er meningen å ta utstyret i bruk privat, kan det tale for at utstyret hovedsakelig er anskaffet for privat bruk, særlig hvis det gjelder kostbart utstyr.