Ved uttak til egen bruk eller uttak til gaveoverføring, skal uttaksfordelen som utgangspunkt settes til det beløpet som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi, se sktl. § 5-2 første ledd siste punktum. Hvor selve formuesobjektet tas ut, fastsettes fordelen som om formuesobjektet hadde vært realisert til omsetningsverdi. I andre tilfeller skal uttaksfordelen som utgangspunkt fastsettes til omsetningsverdien av den faktiske bruken, jf. sktl. § 5-2 og § 5-3.

Har et formuesobjekt faktisk og rettslig stått til disposisjon for eieren/aksjonæren hele eller en del av året, kan det etter omstendighetene være aktuelt å fastsette uttaksfordelen til leieverdien for hele perioden, se HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614) (Elysée AS). (I denne dommen ble det åpnet for dette, men flertallet gikk ikke nærmere inn på spørsmålet, siden saken ikke var lagt opp slik.)

Hvor en aksjonærs eller selskapsdeltakers bruk av et formuesobjekt i en periode helt eller delvis har skjedd i selskapets interesse, f.eks. fordi aksjonæren/deltakeren har utført arbeid for selskapet, kan det være aktuelt å redusere uttaksfordelen, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 6.4.7.

Dersom f.eks. et formuesobjekt er solgt til underpris, fastsettes uttaksfordelen til differansen mellom betalt vederlag og omsetningsverdien.

For en næringsdrivende er omsetningsverdien den prisen som vedkommende ville ha oppnådd ved salg om han hadde solgt varen på den måte som er vanlig for hans bedrift, eksklusiv eventuell utgående merverdiavgift på salg. Det er ikke anledning til å redusere omsetningsverdien med personalrabatt som kunne vært gitt til ansatte. Om omsetningsverdi i et tilfelle der det forelå en gjenkjøpsavtale, se HRD i Utv. 2002/365 (Rt. 2002/56).