Skatteloven har to sett med regler for tidfesting av inntekter og kostnader (periodiseringsregler). Dette er realisasjonsprinsippet og kontantprinsippet. Kontantprinsippet er behandlet i emnet «Tidfesting – kontantprinsippet». I dette emnet behandles hovedregelen (realisasjonsprinsippet) og enkelte særregler og unntak. Dette gjelder blant annet de særlige vurderingsreglene for årsregnskapspliktige skattytere i sktl. § 14-4 annet ledd, se pkt. 11. Andre særlige tidfestingsregler er behandlet andre steder i Skatte-ABC. I tillegg behandles reglene om inntektsperioden, herunder reglene om avvikende regnskapsår.

Realisasjonsprinsippet som tidfestingsregel innebærer at en inntekt skal inntektsføres når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen, jf. sktl. § 14-2 første ledd annet punktum. En kostnad skal fradragsføres når det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden, jf. sktl. § 14-2 annet ledd. Både for inntekter og kostnader er det uten betydning når betaling skjer.

Om forholdet mellom «realisasjon» som innvinnings-/oppofrelseskriterium og som tidfestingskriterium, se emnet «Realisasjonsbegrepet».