Kostnader til reklame i inntektsgivende aktivitet er fradragsberettiget ved inntektsfastsettingen, jf. sktl. § 6-1. Reklamekostnader kan i utgangspunktet fradragsføres når de pådras, selv om kostnadene også kan ha betydning for fremtidige inntektserverv. Reklamekostnader må avgrenses mot kostnader til utvikling av materielle eller immaterielle driftsmidler hvor kostnadene må aktiveres som en del av driftsmidlets kostpris. Se f.eks. Utv. 2015/921(Rt. 2015/367) (Lilleborg), som gjaldt spørsmål om kostnader til forskning og utvikling innenfor eksisterende varemerker skulle utgiftsføres direkte eller aktiveres. Høyesterett kom til at kostnadene ikke kunne anses som reklamekostnader.