Dersom det er flere bygninger på den realiserte eiendommen, må det vurderes hvilke bygninger som skal anses som en del av boligen eller fritidsboligen som omfattes av skattefritaket. Ved vurderingen er det avgjørende om bygningene har en tjenende funksjon til den bygningen som skattyteren bor i eller benytter som egen fritidsbolig. I så fall skal bygningen anses som en del av den aktuelle boligen eller fritidsboligen ved anvendelsen av gevinstbeskatningsreglene. Spørsmålet er aktuelt både ved samlet realisasjon og ved separat realisasjon av den tilliggende bygningen. Dette kan også gjelde bygninger på annet gårds- og bruksnummer. Vurderingen blir den samme som ved anvendelsen av reglene om fritaksbehandling, se emnet «Bolig – utleie (fritaksbehandling)», pkt. 14.1.3.

Om frittliggende garasje som realiseres under ett med boligen, se emnet «Bolig – garasje».

Hvis den tilliggende bygningen ikke har tjenende funksjon til hovedbygningen, anses denne ikke som skattyters egen bolig, da skattyter bare kan opptjene brukstid for én bolig i samme tidsrom. Skattyter kan derimot oppfylle brukskravet for flere fritidsboliger samtidig. Hvis det på en fritidseiendom står en bygning som ikke har tilstrekkelig tjenende funksjon, må det vurderes om vilkårene for bruk som egen fritidsbolig er oppfylt også for denne bygningen.

Om et tilfelle hvor en vaktmesterleilighet som var skilt ut som en egen seksjon, ikke ble ansett for å ha tjenende funksjon for de øvrige leilighetene i et seksjonert boligsameie, se BFU 14/2007. I BFU 18/2013 omtales et annet tilfelle hvor borettshaver i et borettslag også eide en bygning (tidligere bryggerhus) beliggende i bakgården som han ønsket å selge separat. (Bygningen ble ikke ansett som tjenende, selv om den i sin helhet ble brukt av beboerne i borettslagsleiligheten.)