Sktl. § 16-21 første og annet ledd har regler som begrenser størrelsen på kreditfradraget. Kreditfradraget er begrenset til det laveste beløpet av faktisk betalt utenlandsk skatt og beregnet norsk skatt på utenlandsinntekten/utenlandsformuen (beregnet maksimalt kreditfradrag). Det maksimale kreditfradraget må beregnes atskilt for henholdsvis formuesskatten og inntektsskatten.

Ved beregning av det maksimale kreditfradrag for formuesskatt, skal den samlede formue som er fastsatt ved fastsettingen i Norge, fordeles mellom utlandet og Norge. Ved beregningen av det maksimale kreditfradraget for inntektsskatt, skal fordelingen mellom Norge og utlandet skje i forhold til to inntektskategorier, jf. pkt. 4.11.1. Personlig skattyter skal foreta fordelingen når han egenfastsetter kreditfradrag i skattemeldingen eller RF-1147. Upersonlig skattyter skal foreta fordelingen i skjemaet «Fradrag for skatt betalt i utlandet av selskap – kreditfradrag» (RF-1145). Når det kreves kreditfradrag for betalt skatt på inntekt fra virksomhet i utlandet, skal skattyter også fylle ut skjemaet «Næringsinntekt skattlagt i utlandet» (RF-1149).

Formue, personinntekt og alminnelig inntekt som tilordnes utlandet, skal fastsettes etter norske regler. Det er således ikke den formue/inntekt som er fastsatt ved den utenlandske fastsettingen som skal legges til grunn.

Inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, se pkt. 3, skal holdes utenfor globalinntekten ved beregning av det maksimale kreditfradraget. Det samme gjelder inntekt som er unntatt fra norsk skattlegging etter fordelingsmetoden, se pkt. 2.

Ektefeller ses hver for seg ved beregning av maksimalt kreditfradrag, jf. FSFIN § 16-29-4 åttende ledd.