Aksjeutbytte som utdeles på grunnlag av vedtak i generalforsamlingen eller kompetent organ i utenlandsk selskap, tas til inntekt i vedtaksåret. Dette gjelder uavhengig av når utbyttet faktisk utdeles, og uten hensyn til hvilket regnskapsår utbyttet gjelder for. I konsernforhold kan utbytte fra datterselskap være inntektsført i morselskapets regnskap for det året utbyttet er avsatt i datterselskapet. Utbyttet skal likevel tidfestes det året det besluttes utdelt.

Aksjeutbytte som utdeles på grunnlag av en kapitalnedsettelse, tidfestes når beslutningen om kapitalnedsettelse trer i kraft, dvs. når melding om kapitalnedsettelsen er registrert i Foretaksregisteret, jf. asl./asal. § 12-6 nr. 3 og 4. Tilsvarende gjelder tilleggsvederlag i forbindelse med fusjon og fisjon, jf. asl. § 13-16 første ledd nr. 5 og § 14-8 første ledd og asal. § 13-17 nr. 5 og § 14-8 første ledd.

Overføringer til aksjonær mv. som ikke har grunnlag i en forutgående generalforsamlingsbeslutning, beskattes når det har oppstått en ubetinget rett til verdiene. Dette vil normalt være senest når aksjonæren har fått rådighet over verdiene. Gjelder det tjenester, foreligger det en ubetinget rett når aksjonæren gjør bruk av tjenesten. Tilsvarende gjelder hvis utbytte i forbindelse med kapitalnedsettelse utdeles før det er adgang til det etter aksjelovene, jf. ovenfor.

Utbytte tidfestes etter de vanlige reglene selv om det kan foreligge en betinget tilbakebetalingsplikt.

Om når utbytte er lovlig utdelt eller ikke, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 11.2.

Om betydningen av tilbakebetaling av ulovlig utbytte, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 3.

Skatteloven har regler om verdsetting av tilvirkningskontrakter i § 14-5 tredje ledd som gjelder for bokføringspliktige skattytere. Om disse og andre regler som gjelder for arbeider under utførelse, se emnet «Virksomhet – arbeid under utførelse».

Om avkastning av sparedel av kapitalforsikring, se emnet «Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)».

Engangserstatning for løpende inntekt, f.eks. tapt leieinntekt for en begrenset periode, tidfestes i det året den erstatningsutløsende hendelsen finner sted (det året det oppstår en ubetinget rett til erstatning). Er erstatningssummens størrelse ikke endelig konstatert ved inntektsårets utgang, inntektsføres erstatningen etter hvert som erstatningens størrelse avklares.

Om tidspunkt for beskatning av mer-/mindreinntekt i virksomhet med overføring/distribusjon av kraft (nettvirksomhet), se emnet «Kraftforetak», pkt. 8.2.2.

Om skattemessige konsekvenser ved endring av inngående og utgående merverdiavgift for tidligere år, se emnet «Inngangsverdi», pkt. 2.1.2 og emnet «Utgangsverdi», pkt. 2.2.

For en vare som sendes til kjøper, skal inntektsføring skje når varen anses levert, jf. kjøpsloven § 7. Hvis ikke annet er avtalt, vil dette være når varen er overlevert til posten eller andre som skal forestå transporten. Har selger ansvar for at varen kommer frem til kjøper, anses levering først å ha skjedd når varen har kommet frem. Ved forbrukerkjøp vil dette være det vanlige, da risikoen for varen normalt går over på kjøperen når denne har fått varen i sin besittelse, med mindre det er kjøperen selv som har gitt befrakteren transportoppdraget. Se forbrukerkjøpsloven § 14.

Om tidfesting ved bruk av angrerett, se pkt. 4.6.10.

Det forekommer at rabatter/returprovisjoner mv. som godskrives kjøperen, etter inngått avtale først utbetales i et senere år. I disse tilfellene skal rabatten normalt henføres til det inntektsåret den er opptjent, selv om den først utbetales senere.

Renteinntekter tidfestes som utgangspunkt i samsvar med realisasjonsprinsippet etter hvert som renteterminen påløper. Om unntak for tidfesting av misligholdte renter på fordring utenfor bokføringspliktig virksomhet, se emnet «Renteinntekter».

Inntektsføring av salgsvederlag kan ikke utsettes selv om det foreligger rett til retur etter bestemmelsene i lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) 20. juni 2014 nr. 27. Først dersom det foreligger krav om å omgjøre kjøpet før inntektsårets utgang, skal salgsvederlaget ikke inntektsføres. Dette gjennomføres ved at det utstedes kreditnota.

Om tidfesting av skadeserstatning, se emnet «Skadeserstatning», pkt. 15.

Stipend tidfestes når det er oppstått en ubetinget rett til å få stipendet. Om tillempning av tidfesting for reise/studiestipend, se emnet «Stipend», pkt. 10.

I visse bransjer holder oppdragsgiveren tilbake en del av vederlaget til dekning av eventuelle garantiarbeider/ansvar. Denne delen av vederlaget skal tidfestes i det inntektsåret vederlaget er opptjent, selv om det først utbetales senere.

Tilskudd fra det offentlige tidfestes når det er oppstått en ubetinget rett til å få tilskuddet. Om tillempning av tidfesting for visse tilskudd i jordbruket, se emnet «Jordbruk – allment», pkt. 9.

Om vurderingsregler for varelager i bokføringspliktig virksomhet, se emnet «Varebeholdning».

Skattepliktig fordel ved vederlagsfri bruk av eiendel tilhørende andre, jf. sktl. § 5-20 tredje ledd, tidfestes etter hvert som bruken skjer.