Etter sktl. § 17-4 kan det gis skattebegrensning når skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som har tilflytt skattyter, ikke er tilstrekkelig til å dekke et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og de personer vedkommende har plikt til å forsørge. I tillegg må skattyters økonomiske stilling også ellers være slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse. Ved behovsprøvingen skal det foretas en totalvurdering, hvor det skal legges vekt på hva skattyteren har i disponibel inntekt og formue utenom primærbolig, fratrukket fastsatt skatt for det aktuelle inntektsåret. Det skal også tas hensyn til disponibel inntekt for andre personer i husstanden. Den disponible inntekten skal vurderes opp mot kostnadene til et nøkternt underhold for skattyteren og de han har plikt til å forsørge.

Om hvilke personers formue og inntekt som skal vurderes sammen med skattyteren, se nedenfor.

Som følge av at inntektsårets fastsatte skatt inngår i beregningen skal man ikke ta hensyn til tilbakebetalt skatt eller restskatt knyttet til det aktuelle inntektsåret.

Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke foretas hvis noen av unntakene i sktl. § 17-4 tredje ledd får anvendelse, se pkt. 2.2.2.

For skattyter som etter ovenstående anses å ha et påtakelig behov for skattebegrensning, skal skatten begrenses etter de samme reglene som gjelder for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt, se pkt. 1.2.

Skattebegrensning etter sktl. § 17-4 kan innenfor samme inntektsår ikke kombineres med skattebegrensning etter sktl. § 17-1 eller skattefradrag etter sktl. § 16-1.

Etter sktl. § 17-4 tredje ledd skal det i alminnelighet likevel ikke gis skattebegrensning når:

• skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn
• skattyteren har rett til lån fra Lånekassen for en større del av året, dvs. 6 måneder eller mer (mer enn et semester)
• inntektsnedgangen er forbigående (ikke varer mer enn 2-3 år)
• den lave inntekten skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket o.l.

Frivillig avkall på inntektsmulighet gir i alminnelighet ikke rett til skattebegrensning.

Se for øvrig LRD 14. januar 2000 (Gulating) i Utv. 2000/75. (Forbigående inntektsnedgang i forbindelse med etablering av egen advokatvirksomhet ga ikke rett til skattereduksjon. Faktisk inntekt for de aktuelle inntektsårene åpnet isolert for skattereduksjon, men tidligere inntjening og forventet utvikling tilsa at inntektsnedgangen var midlertidig og derfor ikke kvalifiserte til skattereduksjon.)

Ektefellers inntekt skal ses under ett ved skattebegrensning etter sktl. § 17-4, jf. sktl. § 17-2 annet ledd. Tilsvarende gjelder for meldepliktige samboere, jf. sktl. § 2-16. Ektefeller skal også ses under ett for det året ekteskap inngås selv om de skattlegges hver for seg (atskilt). Ektefellene vurderes hver for seg som enslige fra og med separasjonsåret.

Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før nedsettelsen.

Om betydningen av andre husstandsmedlemmers inntekt, se pkt. 2.4.4.

Hvis den ene ektefellen faller utenfor skattebegrensningsregelen som følge av forhold som nevnt i sktl. § 17-4 tredje ledd, se pkt. 2.2.2, er det ikke til hinder for at den andre ektefellen kan få skattebegrensning. Selv om den ene ektefellen f.eks. har krav på støtte fra Lånekassen, kan ev. andre inntekter mv., tas i betraktning ved vurderingen av om den andre ektefellen har behov for skattenedsettelse.