Som grunnlag for formuesbeskatning av deltakerne fastsettes det en nettoformue hos selskapet, som om det var et eget skattesubjekt, jf. sktl. § 4-40. Skattelovens vanlige regler om hva som skal regnes som bruttoformue, hvordan bruttoverdier fastsettes og hva som kan trekkes fra som gjeld, anvendes som utgangspunkt på selskapet, se emnene «Formue» og «Gjeld». Driftsmidler (herunder næringseiendom), aksjer mv. og andeler i selskap med deltakerfastsetting som er eid av selskapet skal inngå med sin fulle formuesverdi ved fastsettingen av formuesverdien på selskapets hånd, jf. sktl. § 4-40, andre og tredje punktum. Dette gjelder også næringseiendom hvor formuesverdien er satt ned til 78 % (tidligere 90 %) av dokumentert omsetningsverdi etter sktl. § 4-10 første ledd tredje punktum, se emnet «Formue», pkt. 7.2.

Den fastsatte nettoformuen fordeles på deltakerne i samsvar med selskapsavtalen/selskapslovens regler. Fordeling foretas normalt etter eierandel ved utgangen av inntektsåret. Deltakerne antas å ha like eierandeler med mindre noe annet er avtalt. Dersom det foreligger skjev egenkapital i selskapet korrigeres dette mellom deltakerne, se pkt. 3.2.5.

Ved fastsettingen av formuesverdien av andelen skal det ikke tas hensyn til individuelle poster hos deltakerne, som f.eks. over- eller underpris for andeler som deltakere har ervervet etter at selskapet ble stiftet.

Positiv formue kommer til beskatning hos deltakeren etter vanlige regler. Negativ formue kommer til fradrag i deltakerens øvrige formue og behandles på samme måte som gjeld.

Av den positive formue som tilordnes den enkelte deltaker etter at man bl.a. har tatt høyde for skjev egenkapital, skal kun 55 % av den tilordnede formuen tas med ved skattleggingen av deltakerens formue, jf. sktl. § 4-40, fjerde punktum. Negativ formue, etter at man har tatt høyde for skjev egenkapital, behandles på samme måte som annen gjeld, og fordeles forholdsmessig, jf. sktl. § 4-19.

Kommandittist skattlegges for sin andel av selskapets netto formue. Innskudd som ikke er innkalt, er ikke formue for selskapet, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav a og ikke gjeld for deltakeren, jf. sktl. § 4-3 første ledd bokstav a.

Når innskuddet er besluttet innkalt, skal hele den innkalte, men ikke innbetalte delen av innskuddet være tatt med som fordring i fellesregnskapet og være behandlet som formue i selskapet. Dette har som konsekvens at det innkalte, men ikke innbetalte beløpet, skal trekkes fra som gjeld hos kommandittisten.

Er gjelden i selskapet større enn formuesverdien av selskapets eiendeler, kan underbalansen bare føres til fradrag i deltakerens øvrige formue innenfor den delen av innskuddsforpliktelsen som ikke er innkalt, jf. sktl. § 4-41. Dette medfører at dersom innskuddet enten er fullt innbetalt eller det er fullt innkalt og ført som fordring i selskapet, kan slik underbalanse ikke føres til fradrag i kommandittistens øvrige formue.

Det skal ikke foretas justering av fradragsrammen ved formuesfastsettingen pga. deltakernes individuelle forhold, som f.eks. over- eller underpris ved erverv av andel.

Ektefeller kan på nærmere vilkår anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10-48 med tilhørende forskrift FSFIN § 10-48-1. Om vilkårene, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.4.

Er vilkårene oppfylt, skal formuen fordeles mellom ektefellene etter ektefellenes eierandel ved utgangen av året, eller eventuelt annen spesifisert fordeling, jf. FSFIN § 10-48-1 annet ledd bokstav b. Dersom ektefellene ønsker det, kan selskapet legge en annen fordeling til grunn i selskapsmeldingen. Ønsker ektefellene en annen fordeling enn den selskapet har innrapportert, kan de endre dette ved å legge en annen fordeling til grunn i deres skattemeldinger og deltakermeldinger.

Er vilkårene for å anse ektefellene som selvstendige deltakere ikke oppfylt, skal formuen tilordnes den ektefelle som fremstår som deltaker.

Har deltakerne ulik egenkapital i finansregnskapet i forhold til sine eierandeler i selskapet (skjev egenkapital), må det tas hensyn til dette ved fordelingen av nettoformue mellom deltakerne. Deltakere som har en høy egenkapital i forhold til eierandelen, har en fordring på de som har forholdsmessig lavere egenkapital.

En deltakers fordring på/gjeld til de øvrige deltakerne beregnes på grunnlag av tallene i finansregnskapet. Dette gjøres ved at vedkommende deltakers egenkapital i selskapet reduseres med den egenkapitalen deltakeren ville ha hatt om egenkapitalen ikke hadde vært skjevt fordelt, dvs. deltakerens eierandel i selskapet multiplisert med den totale egenkapitalen ifølge finansregnskapet.

Når resultatet er negativt, trekkes dette fra andelen av nettoformuen før overføring til skattemeldingen. Er resultatet positivt, tillegges dette andelen av nettoformuen før overføring til skattemeldingen.