Dersom inntekt oppebåret i utlandet skattlegges både i utlandet og i Norge, har skattyteren ved skattleggingen i Norge rett til fradrag for den utenlandske skatten i inntekten, jf. sktl. § 6-15. Dette gjelder ikke dersom det i samme inntektskategori er gitt helt eller delvis kreditfradrag for den utenlandske skatten etter reglene i sktl. § 16-20 til § 16-28, jf. sktl. § 16-24. Tilsvarende gjelder hvor det er gitt fradrag for utenlandsk skatt etter §§ 16-30 flg., jf. § 16-33. Har skattyter valgt å kreve kreditfradrag, kan han ikke kreve inntektsfradrag for ev. skatt som ikke kommer til fradrag innenfor det maksimale kreditfradraget i samme inntektskategori, se pkt. 4.18 og FIN 30. november 2018 i Utv. 2019/634.

Dersom inntekt oppebåret i utlandet ikke skattlegges i Norge enten etter intern rett eller skatteavtale, kan det ikke kreves fradrag etter sktl. § 6-15 for skatt betalt i utlandet på denne inntekten. Dette vil for eksempel gjelde utenlandsk kildeskatt på aksjeutbytte som omfattes av fritaksmetoden. Det samme gjelder inntekt som skattlegges etter tre-prosentregelen i sktl. § 2-38 sjette ledd, jf. sktl. § 16-20 første ledd tredje punktum og sktl. § 16-30 åttende ledd. Se HRD i Utv. 2014/1999 (Rt. 2014/1057). Se også Ot.prp. nr. 95 (2008-2009) kap. 7 og SKD 14. juni 2010 i Utv. 2010/1044.

På samme måte som for andre fradragsberettigede kostnader må skattyteren kunne sannsynliggjøre at vilkårene for fradragsføring av den utenlandske skatten er oppfylt. Dette kan bl.a. gjøres ved å benytte skatteoppgjør fra utenlandske myndigheter i kombinasjon med kvitteringer på at skatten er betalt.

Det kan heller ikke kreves fradrag etter sktl. § 6-24 første ledd for utenlandsk kildeskatt på aksjeutbytte som omfattes av fritaksmetoden, se HRD i Utv. 2014/1999 (Rt. 2014/1057). Alminnelig inntektskatt betalt til utlandet av inntekt oppebåret i Norge, vil vanligvis ikke være fradragsberettiget her i landet fordi den ikke regnes som en kostnad pådratt for å erverve inntekt.

Om fradrag for amerikansk Alternative Minimum Tax, se FIN 13. september 2001 i Utv. 2001/1403.