Innskudd som deltakeren har i selskapet, medregnes som en del av andelens skjermingsgrunnlag, jf. sktl. § 10-42 sjette ledd første punktum. Dette gjelder uavhengig av om deltakeren har foretatt innskuddet i forbindelse med stiftelsen av selskapet eller senere. Innskudd fastsettes til deltakerens innskudd ved utgangen av året, jf. sktl. § 10-42 sjette ledd annet punktum. Hvis det er foretatt tilbakebetaling av innbetalt kapital, vil dette redusere innskuddet, jf. sktl. § 10-42 sjette ledd tredje punktum.

Om grensen mellom utdeling og tilbakebetaling av innbetalt kapital, se pkt. 8.

Det er deltakerens faktiske netto innskudd som skal legges til grunn ved beregningen av skjermingsgrunnlaget. En forpliktelse til å foreta innskudd i selskapet regnes ikke med i skjermingsgrunnlaget hvis innskuddet ikke faktisk er foretatt. Det må vurderes konkret om innbetalingen skal anses som et lån eller et innskudd.

Innskudd kan være både kapitalinnskudd og tingsinnskudd. Ved tingsinnskudd skal verdien av innskuddet som utgangspunkt settes til omsetningsverdien av det innskutte på innskuddstidspunktet. I noen tilfeller vil innskuddet være foretatt med skattemessig kontinuitet, for eksempel etter reglene om skattefri omdanning eller etter reglene om skattefri fusjon og fisjon. I så fall skal den videreførte skattemessige verdien også legges til grunn ved fastsettingen av skjermingsgrunnlaget.

Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. innenfor rammen av det vedkommende er forpliktet til etter selskapsavtalens bestemmelser om den interne fordelingen mellom deltakerne, anses dette som innskudd i selskapet fra og med tidspunktet for innbetalingen.

Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. utover det vedkommende er forpliktet til etter den interne fordeling i selskapsavtalen, og han har krav på å få det overskytende tilbake fra selskapet eller fra de øvrige deltakerne, anses dette som en fordring på selskapet, eventuelt på de øvrige deltakerne, og ikke som et innskudd i selskapet. Om fradragsrett fra tap på fordringer og om eventuelle skattemessige konsekvenser av at den ikke-betalende deltaker utelukkes fra selskapet, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden», pkt. 4.7 og emnet «Tap».

Er inntektsårets skatt på deltakerens overskuddsandel, jf. sktl. § 10-41, større enn deltakers uttak fra selskapet i det samme inntektsåret, skal differansen anses som kapitalinnskudd (uegentlig innskudd), jf. sktl. § 10-42 syvende ledd første punktum. Beløpet skal medregnes som innbetalt kapital fra og med året etter inntektsåret.

Ved underskudd etter sktl. § 10-41 nedjusteres skjermingsgrunnlaget med deltakerens andel av underskuddet multiplisert med deltakerens skattesats på alminnelig inntekt, jf. sktl. § 10-42 syvende ledd annet punktum, (uegentlig tilbakebetaling) (Skattesatsen er 22 % bortsett fra for personlige skattytere i tiltakssonen i deler av Troms og Finnmark fylke (se emnet «Tiltakssonen i deler av Troms og Finnmark fylke») hvor den er 18,5 %).