7.3 Virksomheter som omfattes av sektorunntakene i avgiftsvedtaket § 4
7.3.1 Hovedregel
Som hovedregel må en arbeidsgiver som driver både aktivitet omfattet av sektorunntakene i § 4, se pkt. 6, og aktivitet som faller innenfor de ordinære reglene eller særreglene for jordbruk mv., følge reglene om høyeste sats for hele foretaket etter at fribeløpet er oppbrukt.
7.3.2 Unntak, regnskapsmessig skille mellom ulike typer aktiviteter
Arbeidsgivere med blandet virksomhet, som har et klart regnskapsmessig skille mellom de ulike typene aktiviteter, kan likevel beregne arbeidsgiveravgiften etter satsene for ordinær virksomhet, eller etter særreglene for jordbruk mv., for den delen av virksomheten som ikke er omfattet av sektorunntakene om høyeste sats, jf. avgiftsvedtaket § 4 annet ledd.
Eksempel
Et foretak driver delvis med produksjon av syntetfiber og delvis med videreforedling av ull. Den delen som driver med produksjon av syntetfiber er omfattet av bestemmelsen i avgiftsvedtaket § 4 første ledd, mens foredlingen av ull er omfattet av de ordinære reglene. Foretaket er registrert i sone III. Kravet til regnskapsmessig skille er oppfylt. Her kan det benyttes en sats på 6,4 % for den delen av virksomheten som er omfattet av de ordinære reglene, jf. avgiftsvedtaket § 3 første ledd fjerde strekpunkt. For den delen av virksomheten som driver med produksjon av syntetfiber, kan satsen på 6,4 % benyttes innenfor fribeløpet. Når fribeløpet er brukt opp må denne delen av virksomheten benytte satsen på 14,1 %.
I sone I har det ingen betydning med regnskapsmessig skille i denne sammenhengen, da satsen her uansett vil være 14,1 %. I sone Ia har det heller ingen betydning med regnskapsmessig skille mellom aktiviteter omfattet av særregelen om høyeste sats (sektorunntakene) og aktiviteter som omfattes av de ordinære reglene, da det her uansett bare skal betales avgift med redusert sats innenfor fribeløpet.
7.3.3 Spesielt om etterbetaling av lønn fra foretak med regnskapsmessig skille mellom ulike aktiviteter
Ved etterbetalinger fra arbeidsgiver som driver blandet virksomhet og som har et klart regnskapsmessig skille mellom sektorunntatt virksomhet og annen virksomhet, må det foretas en konkret vurdering av om utbetalingene til den enkelte arbeidstaker er knyttet til sektorunntatt aktivitet eller ikke, basert på det arbeid som ligger til grunn for de utbetalte ytelsene. Dette gjelder selv om arbeidstaker ikke jobber med sektorunntatt aktivitet på utbetalingstidspunktet.
Det er regelverket som gjaldt da arbeidet ble utført som må legges til grunn ved vurderingen av om etterbetalingen er knyttet til sektorunntatt aktivitet. Dersom arbeidet ikke var sektorunntatt da det ble utført, anses heller ikke etterbetalingen å være knyttet til sektorunntatt aktivitet. Dette gjelder selv om samme type aktivitet er blitt sektorunntatt på utbetalingstidspunktet.