Enkelte skatteavtaler har i artikkel 5 bestemmelser om skattlegging av tjenester. Tjenester som et foretak i en avtalestat utfører i en annen avtalestat, anses for å være drevet gjennom et fast driftssted i den annen stat når tjenesteytingen skjer gjennom en fysisk person som er til stede i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i en tolvmåneders periode. Bestemmelsen er knyttet til opphold generelt og gjelder selv om oppholdene er knyttet til ulike prosjekter og uavhengig av om prosjektene har tilknytning til hverandre eller ikke. I noen tilfeller gjelder dette bare dersom mer enn 50 prosent av foretakets brutto inntekt fra aktiv virksomhet i det/de aktuelle tidsrom skriver seg fra tjenester utført i den annen stat gjennom disse fysiske personene.