Et selskap innenfor rederiskatteordningen kan ikke drive annen virksomhet enn den som følger av sktl. § 8-13 og FSFIN § 8-13-1, se nedenfor. Driver selskapet annen type virksomhet, anses det som brudd på vilkårene for rederibeskatning. Om konsekvensene av brudd og mulighet for reparasjon, se pkt. 6.

Selskap innenfor rederiskatteordningen kan drive virksomhet ved utleie og drift av egne og innleide skip og hjelpefartøy som er lovlige eiendeler etter sktl. § 8-11, første ledd bokstavene a, b og i, se pkt. 2.2. Retten til å benytte innleide skip er til en viss grad begrenset. Disse begrensningsreglene er omtalt i pkt. 2.5.15.

Med drift av skip menes at selskapet kan drive aktivitet med tilstrekkelig nær tilknytning til den virksomhet som drives. Dette må vurderes ut fra skipstype og hva slags oppdrag som naturlig hører inn under driften av et slikt skip. Selskapet kan innenfor visse grenser også drive utleie av egne eller innleide skip, f.eks. på bareboat-basis. Ved utleie må imidlertid selskapet sørge for at skipene utøver en aktivitet som faller innenfor kategoriene "skip i fart", "hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet" eller "vindmøllefartøy", jf. sktl. § 8-11 første ledd bokstavene a, b og i. Hvis ikke blir fartøyene ulovlige eiendeler som gjør at selskapet faller utenfor rederiskatteordningen. Om andre begrensninger for utleie av skip, se pkt. 2.5.8 flg.

I praksis oppstår en rekke tilfeller der aktiviteten har sterk eller svak tilknytning til ordinær befraktningsvirksomhet. Eksempler på tilfeller som har vært oppe til vurdering i praksis er som følger:

• Fremleie av lasterom (spacecharter) oppfyller ikke kravet til virksomhet ved drift av skip. Dette ble i stedet ansett som spedisjonsvirksomhet, se Utv. 2009/383 (SFS - BFU).
• Handel med bunkersolje ut over det selskapet selv trenger til sine skip, anses ikke som drift av skip i rederiskatteordningens forstand, se Utv. 2000/331 (SFS - forhåndsuttalelse).
• Aktivitet ved å opptre som sikringsmotpart ble ansett som ulovlig virksomhet i rederiskatteordningen, se Utv. 2004/348 (SFS - forhåndsuttalelse). Motsatt ble bruk av fraktderivater som sikring av inntekter fra den fysiske fraktvirksomheten ansett som lovlig virksomhet i rederiskatteordningen, se Utv. 2010/353 (SFS - forhåndsuttalelse).
• Aktivitet i form av reparasjon og vedlikehold av sjøkabler kunne ikke anses som drift av skip, se Utv. 2018 s. 409 (SFS – forhåndsuttalelse).

I tillegg til drift og utleie av egne og innleide skip, kan selskapet drive virksomhet i form av strategisk og kommersiell ledelse samt daglig teknisk drift og vedlikehold av egne og innleide fartøyer, samt fartøyer i konsernforbundet selskap og poolsamarbeid, jf. sktl. § 8-13 første ledd bokstav a og FSFIN § 8-13-1 første ledd bokstavene a og b. Hva som menes med poolsamarbeid er nærmere regulert i sktl. § 8-11 første ledd bokstav d, se pkt. 2.3.3. Det er et vilkår at enten selskapet eller et konsernforbundet selskap er deltaker i poolen. Om konsernforbundet selskap, se pkt. 3.2.

Med strategisk og kommersiell ledelse menes den ledelsen som typisk utføres av daglig leder og styret. I dette inngår fastsetting av planer, budsjetter og retningslinjer for selskapets virksomhet, samt den økonomiske forvaltning av selskapet. Dette omfatter blant annet inngåelse av avtaler om kjøp/salg av skip, nybyggingskontrakter, langtidscertepartier, ulike samarbeidsavtaler, finansieringsavtaler, låneavtaler, pantsettelsesavtaler og forsikringsavtaler. Hvor det er inngått nybyggingskontrakter vil aktiviteter knyttet til byggeprosjektet inngå. Den daglige ledelse av selskapet vil også inngå i den strategiske ledelsen. Kommersiell ledelse er den aktiviteten som er nødvendig for å utnytte kapasiteten på et skip, f.eks. planlegging av reiseruter, inngåelse av avtaler om frakt av passasjerer og gods, innkjøp av drivstoff, proviantering av skipet og personaladministrasjon. I praksis er det også lagt til grunn at daglig administrasjon, samt nødvendige økonomifunksjoner, IT-funksjoner og sekretærtjenester, anses å knytte seg til lovlig strategisk og kommersiell ledelse innenfor rederiskatteordningen. Se høringsutkast av 22. november 2007, Utv. 2008/937 (FIN.) og eksempler fra SFS i Utv. 2013/280 (forhåndsuttalelse) og Utv. 2015/408 (forhåndsuttalelse).

Med daglig teknisk drift og vedlikehold menes den løpende management-aktiviteten som er nødvendig for at fartøyet fysisk skal kunne forflytte seg og frakte last og passasjerer fra en havn til en annen. Dette innebærer for eksempel å skaffe til veie personell for å føre tilsyn med vedlikehold og effektiv drift av skipet, oppfølging av reparasjoner, sørge for innkjøp og ivaretagelse av lager, reservedeler, smøreoljer etc. Slike aktiviteter vil ha en klar tilknytning til drift av fartøy. I praksis er bestemmelsen i sktl. § 8-13, første ledd forstått slik at den også omfatter kjerneaktiviteten som utføres ombord på skipene, slik at også aktiviteten som utføres av sjøfolkene ombord på skipene er omfattet av den lovlige virksomheten, se eksempel fra SFS vedrørende utleie av sjøfolk til konsernforbundet selskap i Utv. 2013/282 (BFU). Se også eksempel fra SFS der oppbevaring på land av reservepropell ble ansett for å være lovlig virksomhet, Utv. 2013/285 (BFU).

Selskapet kan også drive annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten som drives av det aktuelle selskapet eller et konsernforbundet selskap som skattlegges etter rederiskatteordningen, jf. sktl. § 8-13 første ledd bokstav b. Følgende aktiviteter tillates innenfor rederiskatteordningen når aktivitetene utøves i nær tilknytning til godstransportvirksomhet, jf. FSFIN § 8-13-1 første ledd bokstav c:

• lasting og lossing av gods
• midlertidig plassering av gods i eller i nærheten av havn i påvente av videre transport
• transport av gods i havneområdet
• utleie av containere for gods om bord

I praksis er det lagt til grunn at aktivitet knyttet til bløgging av fisk ved lasting fra oppdrettsmerder og over på transportskip har tilstrekkelig nær tilknytning til kriteriet om lasting av gods, se Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 144/2018. Hvis det i forbindelse med bløgging også foretas bearbeiding av fisken, anses derimot aktiviteten å falle utenfor kriteriet om lasting av gods. Skip hvor det drives slik aktivitet kan dermed ikke eies innenfor rederiskatteordningen.

Følgende aktiviteter kan drives innenfor rederiskatteordningen når aktivitetene utøves i nær tilknytning til persontransportvirksomhet, jf. FSFIN § 8-13-1 første ledd bokstav d:

• på- og avstigning av passasjerer
• drift av billettkontor og passasjerterminaler
• transport av personer i havneområdet
• salg av varer til forbruk om bord
• salg av tjenester som står i en naturlig sammenheng med passasjertransporten
• utleie av lokaler om bord

Som aktivitet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomhet anses også samlet transporttjeneste med utgangspunkt i eget eller innleid kvalifisert fartøy når det er inngått avtale med en tredjepart om land- og/eller flytransporten, jf. FSFIN § 8-13-1 første ledd bokstav e. I forbindelse med selskapets egen sjøtransportvirksomhet kan selskapet dermed også formidle land- og flytransport som har sammenheng med sjøtransporten. Land- og flytransporten må utøves av en tredjepart og selskapet kan ikke beregne seg fortjeneste på land- eller flytransporten.

I forbindelse med slik avtale om samlet transporttjeneste, kan sjøtransport med eget eller innleid skip erstattes av annen type transport, dersom transport med eget eller innleid skip ikke kan gjennomføres på grunn av forhold som var upåregnelig på tidspunktet for inngåelsen av avtalen om samlet transporttjeneste.

Ifølge FSFIN § 8-13-1, første ledd bokstav f kan selskaper innenfor rederiskatteordningen utøve aktivitet i forbindelse med rederiers plikter og ansvar etter skipsarbeidsloven § 2-4, herunder solidaransvar som nevnt i skipsarbeidsloven § 2-4 tredje ledd og omsorgsplikter som nevnt i skipsarbeidsloven kap. 8. Slik aktivitet kan også knytte seg til aktiviteter i konserntilknyttet selskap som faller utenfor rederiskatteordningen. Fortjeneste på slik aktivitet overfor arbeidstakere i konsernselskaper utenfor ordningen skattlegges som finansinntekt etter sktl. § 8-15 annet ledd fjerde punktum, se pkt. 5.2.

Ansatte i selskaper innenfor rederiskatteordningen kan ifølge sktl. § 8-13 annet ledd bare utføre arbeidsinnsats som gjelder lovlig virksomhet for selskaper som faller inn under rederiskatteordningen jf. sktl. § 8-13 første ledd og FSFIN § 8-13-1, se pkt. 2.3. Den samme begrensningen gjelder hvor selskapet leier inn arbeidskraft eller kjøper tjenester. Det betyr at ansatte mv. i selskap innenfor ordningen kun kan utføre oppgaver som er tilstrekkelig nært knyttet til aktiviteter innenfor rederiskatteordningen. Dersom personen også skal utføre andre arbeidsoppgaver, må dette f.eks. foretas i egenskap av ansatt i andre selskaper. Se eksempel fra praksis om bearbeiding av seismiske data, i Utv. 2009/391 (SFS - forhåndsuttalelse) og Utv. 2015/399 (SFS).

Et selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt som oppebæres ved drift av entreprenørskip, når slik virksomhet omfattes av petroleumsskatteloven § 1. Om hva som anses som entreprenørskip, se pkt. 2.2.16. Unntaket gjelder f.eks. for rørleggingsfartøy som driver virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Selskapet kan imidlertid leie ut skipet på bareboat-vilkår til et selskap utenfor rederiskatteordningen som driver virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Leies skipet ut med mannskap, anses selskapet for å drive skipet.

Ifølge sktl. § 8-11 første ledd bokstav i er vindmøllefartøy som brukes i virksomhet knyttet til oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs, kvalifiserende eiendel innenfor rederiskatteordningen, se pkt. 2.2.20. Det følger av sktl. § 8-13 fjerde ledd at selskap som har slikt vindmøllefartøy, ikke kan ha inntekt som oppebæres ved drift av fartøyet i norsk territorialfarvann, når tilsvarende virksomhet ville medført skatteplikt etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav b om fartøyet hadde vært eiet av et utenlandsk selskap. Det rederibeskattede eierselskap kan imidlertid ha inntekt som oppebæres ved utleie av skipet på bareboat-vilkår, selv om leietakeren drifter fartøyet innenfor norsk territorialfarvann.

Fra inntektsåret 2018 er det fastsatt begrensninger i rederibeskattede selskapers adgang til å leie ut skip på bareboat-vilkår. Det er gitt overgangsregler, som omtales nedenfor.

Med utleie på bareboat-vilkår menes utleie av fartøy hvor eierselskapet (utleieren), ikke har ansvar for bemanning av fartøyet. Motstykket til bareboat-utleie er såkalt time charter-/voyage charter-utleie, der ansvaret for bemanningen påligger eierselskapet (utleieren). Utleie hvor ansvaret for å bemanne fartøyet påhviler et nærstående selskap regnes ikke som bareboat-utleie etter reglene om rederiselskapers adgang til å leie ut på bareboat-vilkår, jf. sktl. § 8-13 sjette ledd. Om hvilke selskaper som er nærstående, se pkt. 2.5.9.

Et selskap innenfor ordningen kan som hovedregel ikke drive med såkalt «finansiell» bareboat-utleie, jf. sktl. § 8-13 åttende ledd (operasjonell leasing-regelen). Utleie av fartøy på andre bareboat-vilkår (operasjonell leasing) er begrenset til 40 prosent av total tonnasje i selskapsgruppen, se pkt. 2.5.10. Selskap som leier ut hjelpefartøy i petroleumsvirksomheten mv. på bareboat-vilkår og som ikke oppfyller disse vilkårene, kan likevel falle inn under ordningen hvis de ikke leier ut andre typer fartøy på bareboat-vilkår og selskapsgruppens tonnasje som leies ut på slike vilkår ikke overstiger 50 prosent av selskapsgruppens totale tonnasje, se sktl. § 8-13 niende ledd (offshore service-regelen) og pkt. 2.5.11.

Begrensningene i adgangen til å leie ut på bareboat-vilkår, gjelder ikke hvis ansvaret for å bemanne fartøyet påhviler et nærstående selskap, jf. sktl. § 8-13 sjette ledd. Det er uten betydning om det nærstående selskap faller innenfor rederiskatteordningen. Det nærstående selskap kan være en hvilken som helst selskapstype og det kan være hjemmehørende i Norge eller i utlandet.

Med nærstående selskap menes i denne sammenheng

• selskap der utleieren har direkte eller indirekte interesse i form av eierskap eller stemmerettigheter på 25 prosent eller mer eller rett til å motta 25 prosent eller mer av overskuddet
• selskap som har direkte eller indirekte interesse i utleieren i form av eierskap eller stemmerettigheter på 25 prosent eller mer eller rett til å motta 25 prosent eller mer av overskuddet i utleieselskapet
• selskap, hvor et selskap som oppfyller vilkårene i forrige strekpunkt, har direkte eller indirekte eier- eller overskuddsinteresser på 25 prosent eller mer
• norske og utenlandske selskaper som inngår i samme konsern som utleieselskapet, jf. regnskapsloven § 1-3

Et selskap oppfyller kravene til indirekte eierskap hvis selskapet gjennom andre selskaper må anses å ha en eierinteresse på 25 % eller mer, en stemmerettsandel på 25 % eller mer eller en overskuddsandel på 25 % eller mer. Selskap A oppfyller f.eks. kravene til indirekte eierandel på 25 % i selskap C, ved å eie 50 % av selskap B, som igjen eier 50 % av selskap C.

Et konsern etter regnskapsloven § 1-3 foreligger hvor et morselskap på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak (datterselskap). Hvis også datterselskapet har bestemmende innflytelse over andre selskaper, vil også datterdatterselskapene inngå i et konsern sammen med morselskapet. Bestemmende innflytelse vil normalt foreligge hvis morselskapet eier så mange aksjer/andeler at det har flertallet av stemmene eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre foretakets styre.

Vurderingen av om et selskap er nærstående med bemanningsselskapet, må foretas individuelt for hvert enkelt utleieselskap. Det er ikke tilstrekkelig at et annet selskap innenfor konsernet er nærstående med bemanningsselskapet.

Et selskap innenfor rederiskatteordningen kan som hovedregel ikke drive såkalt finansiell bareboat-utleie, jf. sktl. § 8-13 åttende ledd. Reglene gjelder bareboat-utleie slik det defineres i sktl. § 8-13 sjette ledd, se pkt. 2.5.9. Annen utleie på bareboat-vilkår kan ikke overstige 40 % av gruppens totale tonnasje. Om den alternative offshore service-regelen i sktl. § 8-13 niende ledd for selskap som leier ut hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet mv. på bareboatvilkår, se pkt. 2.5.11.

Selskap innenfor rederiskatteordningen kan ikke leie ut fartøy på bareboat-vilkår dersom

• leieavtalen overfører eierskapet til fartøyet til leietaker eller en tredjepart ved utløpet av leieperioden, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for utløp av leieperioden
• leietaker eller en tredjepart har rett til å kjøpe fartøyet ved utløpet av leieperioden, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for utløp av leieperioden
• andre forhold gjør det sannsynlig at leietaker eller en tredjepart vil overta fartøyet i løpet av avtaleperioden eller senere, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for overtakelse
• nåverdien av minimum leiebetalinger tilsvarer mer enn 90 prosent av markedsverdien for fartøyet ved inngåelse av leieavtalen
• hele eller deler av gevinst og tap som følge av variasjoner i restmarkedsverdien av fartøyet tilfaller leietaker
• leietaker har etter utløpet av den opprinnelige avtalen rett til å fornye denne, til en leie som ligger under markedsleie for et tilsvarende fartøy eller
• leieperioden går over mer enn 50 prosent av fartøyets totale økonomiske levetid, estimert ved leieperiodens begynnelse

Begrensningene omtalt ovenfor gjelder etter overgangsregelen første ledd som utgangspunkt ikke for kontrakter om utleie på bareboat-vilkår som eksisterte per 31. desember 2017, se nærmere pkt. 2.5.13.

Utleie på bareboat-vilkår som ikke anses ulovlig etter beskrivelsen ovenfor eller etter overgangsregelen, kan maksimalt omfatte 40 % av selskapsgruppens totale tonnasje, jf. sktl. § 8-13 åttende ledd annet punktum. Med selskapsgruppe menes norske og utenlandske selskap som per 31. desember i inntektsåret utgjør et konsern etter regnskapsloven § 1-3, jf. sktl. § 8-13 syvende ledd tredje punktum, se pkt. 2.5.9. Selskapsgruppen kan bestå av både selskap utenfor og innenfor rederiskatteordningen.

Med tonnasje menes nettotonnasje, slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger, jf. sktl. § 8-13 syvende ledd annet punktum. Nettotonnasjen beregnes på samme måte som ved beregningen av flaggkravet, se pkt. 2.4.2.

Om beregning av selskapsgruppens tonnasjeandel som er leid ut på bareboat-vilkår, se pkt. 2.5.12. Som utgangspunkt skal kontrakter om utleie på bareboat-vilkår som eksisterte per 31. desember 2017 ikke tas med ved beregningen av 40 %-kravet, se nærmere pkt. 2.5.13.

Selskap som leier ut hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet mv. på bareboat-vilkår som ikke oppfyller vilkårene etter operasjonell leasing-regelen som er beskrevet i pkt. 2.5.10, kan i stedet oppfylle vilkårene i sktl. § 8-13 niende ledd (offshore service-regelen). Offshore service-regelen kan kun anvendes dersom all bareboat-utleie utføres med følgende typer fartøy, jf. FSFIN § 8-13-2:

• hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet, jf. sktl. § 8-11 første ledd bokstav b, se pkt. 2.2.13 til pkt. 2.2.17
• skytteltankskip (shuttle tankers) som ikke er omfattet av sktl. § 8-11 første ledd bokstav b (jf. forrige strekpunkt). Dette omfatter bl.a. bøylelastere som opererer fra petroleumsinstallasjoner på kontinentalsokkelen
• brønnbåter for frakt av fisk
• kabelleggingsfartøyer som ikke er omfattet av sktl. § 8-11 første ledd bokstav b eller i
• taubåter som ikke brukes i tradisjonelle fraktoppdrag og som ikke er omfattet av sktl. § 8-11 første ledd bokstav b
• seismikkfartøyer som ikke er omfattet av sktl. § 8-11 første ledd bokstav b
• vindmøllefartøyer, jf. sktl. § 8-11 første ledd bokstav i, se pkt. 2.2.20

Fartøyene som nevnt i bokstavene b til f må oppfylle kravene til å være «skip i fart», jf. FSFIN § 8-11-1 og pkt. 2.2.2 til pkt. 2.2.11.

Regelen kan ikke anvendes hvis det i selskapsgruppen skjer bareboat-utleie av andre typer fartøyer, jf. sktl. § 8-13 niende ledd første punktum. Dette gjelder uavhengig av om slik kontrakt ble inngått før 1. januar 2018, se Prop. 104 LS (2017-2018) pkt. 4.2.3.

Andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår, kan ikke overstige 50 prosent av gruppens totale tonnasje, jf. sktl. § 8-13 niende ledd første punktum. Om beregningen av andel utleid tonnasje på bareboat-vilkår, se pkt. 2.5.12. Som utgangspunkt skal kontrakter om utleie på bareboat-vilkår av hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet mv. som eksisterte per 31. desember 2017 ikke tas med ved beregningen av 50 %-kravet, se nærmere pkt. 2.5.13.

Offshore service-regelen gjelder kun dersom leieperioden er maksimalt fem år, med tillegg på inntil tre år dersom det foreligger avtale om adgang til å forlenge perioden. Regelen gjelder også bare hvor den strategiske ledelsen for det selskap som leier ut fartøyene utøves av selskap som er hjemmehørende i en EØS-stat, jf. sktl. § 8-13 niende ledd tredje punktum. Strategisk ledelse for utleie av fartøyet vil typisk dreie seg om sentrale beslutninger om kjøp og salg av fartøy, inngåelse av viktige kontrakter og strategiske allianser med andre aktører. Utenfor dette faller typisk kommersiell ledelse, som inngåelse av fraktavtaler, teknisk management, bemanning mv., se Prop. 104 LS (2017-2018) pkt. 4.2.3.

Ved beregningen av om selskapsgruppens bareboat-utleie ligger innenfor maksimalgrensene i sktl. § 8-13 henholdsvis åttende og niende ledd, må det tas utgangspunkt i gruppens samlede tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår som lovlig kan foretas etter hhv. operasjonell leasing-regelen (§ 8-13 åttende ledd) og offshore service-modellen (§ 8-13 niende ledd). Denne bareboat-utleien kan maksimalt utgjøre hhv. 40 % og 50 % av selskapsgruppens totale innleide og eide tonnasje, beregnet etter sktl. § 8-13 syvende ledd.

Tonnasje som er eid eller innleid av selskap innenfor selskapsgruppen som ikke omfattes av rederiskatteordningen, skal ikke tas med, verken i den utleide bareboat-tonnasjen eller i den samlede eide eller innleide tonnasjen. Tonnasje i underliggende selskap som skattlegges etter rederiskatteordningen skal heller ikke tas med, hvis det underliggende selskap ikke tilhører selskapsgruppen, jf. sktl. § 8-13 syvende ledd sjette punktum. Tonnasje eid eller innleid av underliggende selskaper hvor morselskapet ikke har «bestemmende innflytelse», jf. regnskapsloven § 1-3, skal dermed ikke regnes med.

For underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS, uavhengig av om de inngår i selskapsgruppen, skal bare en forholdsmessig andel av tonnasjen tas med ved beregningen, jf. sktl. § 8-13 syvende ledd niende punktum. Dette gjelder både ved beregningen av den samlede eide eller innleide tonnasjen og ved beregningen av bareboat-tonnasjen. Skjer det en endring av eierandelen i slike selskap i løpet av året, skal tonnasjen i det underliggende selskap beregnes slik at selskapets samlede tonnasje for hele året fordeles i forhold til eierandel og dager andelen har vært eiet, jf. sktl. § 8-13 syvende ledd tiende punktum. Tilsvarende gjelder for den utleide bareboat-tonnasjen.

Ved beregningen av tonnasjeandelen som er utleid på bareboat-vilkår, skal kontrakter om utleie på bareboat-vilkår som eksisterte per 31. desember 2017 som utgangspunkt ikke tas med, se nærmere pkt. 2.5.13.

Tonnasje som leies inn til et rederibeskattet selskap på bareboat-vilkår og som leies ut igjen på bareboat-vilkår, skal ikke regnes med, jf. sktl. § 8-13 syvende ledd fjerde punktum. Dette gjelder både ved beregningen av den utleide bareboat-tonnasjen og ved beregningen av den samlede eide eller innleide tonnasjen. Det samme gjelder tonnasje som er leid inn på time charter- eller voyage charter-vilkår, og leid ut igjen på tilsvarende vilkår, jf. sktl. § 8-13 syvende ledd femte punktum. Tonnasje som er leid inn på time charter- eller voyage charter-vilkår og leid ut på tilsvarende vilkår skal likevel regnes med i den samlede tonnasjen, hvis tonnasjen inngår i selskapets virksomhet knyttet til salg av transporttjenester, jf. sktl. § 8-13 syvende ledd femte punktum.

Målingen av andelen av selskapsgruppens tonnasje som er leid ut på bareboat-vilkår skal gjennomføres årlig, som et gjennomsnitt av alle årets dager, jf. sktl. § 8-13 syvende ledd syvende punktum. Alternativt kan det enkelte selskap velge å måle andelen som et vektet gjennomsnitt over en periode på fire år, jf. sktl. § 8-13 syvende ledd åttende punktum.

Tonnasje som er leid ut på bareboat-vilkår etter eksisterende kontrakter per 31. desember 2017, skal som utgangspunkt ikke omfattes av begrensningsreglene om finansiell bareboat-utleie i sktl. § 8-13 åttende ledd, som er beskrevet i pkt. 2.5.10, jf. overgangsregelen annet ledd første punktum. Slik tonnasje skal som utgangspunkt heller ikke tas med ved beregningen av hvor stor tonnasjeandel som er utleid på bareboat-vilkår etter operasjonell leasing-regelen i sktl. § 8-13 åttende ledd og offshore service-regelen i sktl. § 8-13 niende ledd, se pkt. 2.5.10 og pkt. 2.5.11.

Ved anvendelsen av begrensningsreglene for finansiell bareboat-utleie, skal kontrakter hvor gjenværende leieperiode per 1. januar 2018 overstiger åtte år likevel tas med, jf. overgangsregelen annet ledd annet punktum. Ved anvendelsen av offshore service-regelen er tidsgrensen fem år. Er det adgang til å forlenge en slik leieavtale, skal det ved beregningen av femårsfristen ikke tas hensyn til slik mulig forlengelse med inntil tre år. Ved anvendelsen av denne overgangsregelen, tas det ikke hensyn til avtaler om reduksjon av leieperioden i eksisterende avtaler om bareboat-leie som er gjort i perioden 15. november 2017 til 31. desember 2017.

Selskap som ble skattlagt etter den særskilte rederiskatteordningen for inntektsåret 2017, hadde en frist til 1. november 2018 med å oppfylle vilkårene i sktl. § 8-13 åttende ledd og niende ledd, jf. overgangsregelen første ledd. Var vilkårene ikke oppfylt innen denne fristen, ble selskapet ansett for å ha trådt ut av ordningen fra 1. november 2018, jf. overgangsregelen første ledd tredje punktum.

Rederibeskattede selskapers adgang til å leie inn ikke-EØS-registrerte skip på time charter-vilkår og på voyage charter-vilkår er begrenset, jf. sktl. § 8-13 tiende ledd. For innleie av fartøyer på bareboat-vilkår, gjelder det ikke noen begrensninger ut over de krav som stilles til tillatte fartøytyper mv, se pkt. 2.2.

Med time charter-vilkår og voyage charter-vilkår menes i denne sammenheng vilkår der verken innleier, eller selskap i samme selskapsgruppe som innleier, har overtatt ansvar for bemanningen av skipet, jf. sktl. § 8-13 tiende ledd annet punktum. Med selskapsgruppe menes norske og utenlandske selskaper som utgjør et konsern etter regnskapsloven § 1-3 per 31. desember i inntektsåret, jf. sktl. § 8-13 tiende ledd fjerde punktum. Om konsern etter regnskapsloven, se pkt. 2.5.9. Selskapsgruppen kan bestå av både selskap innenfor og utenfor rederiskatteordningen.

Andelen av en selskapsgruppes tonnasje som er leid inn på time charter- og voyage charter-vilkår og som ikke er EØS-registrert, kan ikke overstige 90 % av selskapsgruppens totale tonnasje. Med den totale tonnasjen menes den tonnasjen som selskapskapsgruppen eier eller leier inn og som omfattes av rederiskattereglene, jf. sktl. § 8-13 tiende ledd første punktum. Med tonnasje menes nettotonnasje, slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger, jf. sktl. § 8-13 tiende ledd tredje punktum. Definisjonen av tonnasje er den samme som ved anvendelsen av flaggkravene, se pkt. 2.4.2.

Har det skjedd endringer i selskapsgruppens sammensetning i løpet av inntektsåret, foretas beregningen for de selskapene som utgjorde en gruppe per 31. desember i inntektsåret, jf. Prop. 104 LS (2017-2018) pkt. 5.

Tonnasje som leies inn eller eies av selskap innenfor selskapsgruppen som ikke omfattes av rederiskatteordningen, skal ikke tas med, verken i den innleide time charter- eller voyage charter-tonnasjen eller i den samlede tonnasjen. Tonnasje som leies inn eller eies av underliggende selskap som skattlegges etter rederiskatteordningen, skal heller ikke tas med, hvis det underliggende selskap ikke tilhører selskapsgruppen, jf. sktl. § 8-13 tiende ledd sjette punktum. Tonnasje som eies eller er leid inn av underliggende selskaper hvor morselskapet ikke har «bestemmende innflytelse», jf. regnskapsloven § 1-3, skal dermed ikke regnes med.

Tonnasje som er eid eller innleid av underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS, skal bare medregnes med en forholdsmessig andel, jf. sktl. § 8-13 tiende ledd åttende punktum. Dette gjelder både ved beregningen av den samlede eide eller innleide tonnasjen og ved beregningen av den innleide time charter- eller voyage charter-tonnasjen. Skjer det en endring av eierandelen i slike selskap i løpet av året, skal tonnasjen i det underliggende selskap beregnes slik at selskapets samlede tonnasje for hele året fordeles i forhold til eierandel og dager andelen har vært eiet, jf. sktl. § 8-13 tiende ledd niende punktum.

I gruppens totale tonnasje som omfattes av rederiskatteordningen, skal tonnasjeandel som er leid inn til et selskap på bareboat-vilkår og leid ut igjen på bareboat-vilkår, ikke regnes med, jf. sktl. § 8-13 tiende ledd femte punktum.

Måling av andelen av selskapsgruppens tonnasje som er innleid på time charter-vilkår og voyage charter-vilkår skal gjennomføres årlig, som et vektet gjennomsnitt av alle årets dager, jf. sktl. § 8-13 tiende ledd syvende punktum.

Ifølge tredje ledd i overgangsreglene, skal tonnasje som er innleid på time charter- eller voyage charter-vilkår etter eksisterende kontrakter per 31. desember 2017, ikke inngå ved beregningen av tonnasjeandel som er innleid på time charter- og voyage charter-vilkår.