(Gjelder ikke for meldepliktige samboere)

Mens begge ektefeller lever og ikke er separert eller skilt, har hver ektefelle som utgangspunkt full rådighet over det han eller hun eide da ekteskapet ble inngått og det som senere erverves, jf. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) § 31. Eierforholdet påvirkes ikke av om eiendelene er felleseie eller særeie. Når ekteskapet oppløses ved dødsfall, vil rettighetene til ektefellenes verdier avhenge av om de hadde felleseie eller særeie. Den skatterettslige behandlingen avviker noe fra den behandling som det privatrettslige forhold skulle tilsi, se nedenfor.

Når en av ektefellene dør og førstavdøde har andre arvinger enn gjenlevende, har gjenlevende ektefelle som hovedregel rett til å overta felleseie uskiftet, jf. lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) § 14 første ledd. Hvis det er fastsatt i ektepakt eller arvingene samtykker, har gjenlevende også rett til å overta førstavdødes særeie uskiftet, jf. arveloven § 14 annet ledd. Gjenlevende råder over uskifteboet som om vedkommende var eier, men med visse begrensninger, jf. arveloven § 22.

Hadde ektefellene felleseie, vil gjenlevende ektefelle ved eventuelt skifte i utgangspunktet ha krav på verdier tilsvarende halvparten av det samlede felleseiet som sin andel av boet, se ekteskapsloven § 77, jf. § 58 første ledd. Hadde avdøde ektefelle særeie som skal behandles som felleseie ved dødsfall, jf. ekteskapsloven § 42 tredje ledd, skal disse midlene behandles som om de var felleseie og inngå ved beregningen av gjenlevendes verdimessige andel av boet.

I visse tilfeller kan det kreves skjevdeling. Dette gjelder for verdier som klart kan føres tilbake til midler som vedkommende ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller som vedkommende senere har ervervet ved arv eller gave, jf. ekteskapsloven § 59. Dette kan medføre at gjenlevende ektefelles verdimessige andel av boet blir større eller mindre enn halvparten av den samlede formuen.

I tillegg kan gjenlevende arve en del av avdødes andel av boet etter reglene i arveloven kapittel 3 eller ved testament.

Midler som skal behandles som særeie ved dødsfallet skal holdes utenfor ved beregning av gjenlevende ektefelles verdimessige andel i felleseiet. Gjenlevende ektefelle har ikke krav på andel i avdødes særeie, bare eventuelt krav på arv. Ved fullstendig særeie, er det bare avdødes særeie som skiftes.

Spørsmål om gjenlevende ektefelles eierskap og ervervstidspunkt til de enkelte eiendeler som inngår i uskifteboet eller som overtas ved sammensatt skifte, har først og fremst betydning hvor førstavdøde har avgått ved døden før 1. januar 2014. Se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 3.3. Har førstavdøde avgått ved døden 1. januar 2014 eller senere, skal gjenlevende som hovedregel overta førstavdødes skatteposisjoner, jf. sktl. § 9-7 første ledd. Det har da ingen skattemessig betydning å fastslå eierskapet til de enkelte eiendeler. For bolig, fritidsbolig eller alminnelig gårdsbruk og skogbruk, hvor det gjelder diskontinuitet, jf. sktl. § 9-7 femte ledd, kan imidlertid eierskapet og ervervstidspunktet ha betydning ved en senere skattepliktig realisasjon. Se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.9. Gjenlevende ektefelle anses skattemessig for å ha vært eier av halvparten av de enkelte eiendeler og rettigheter som inngikk i felleseiet. Dette gjelder uavhengig av hvordan det privatrettslige eier/rettighetsforhold var mellom ektefellene før dødsfallet og uavhengig av hvem som før dødsfallet ble skattlagt for midlene eller virksomheten. Det gjelder også uavhengig av om eiendelene inngår i gjenlevendes uskiftebo, eller det foretas skifte med førstavdødes arvinger (sammensatt skifte).

Eiendeler og rettigheter som tilhørte gjenlevendes særeie, anses ikke som ervervet ved dødsfallet.

For eiendeler og rettigheter som tilhørte avdødes særeie, regnes hele gjenstanden som ervervet ved dødsfallet. Dette gjelder uavhengig av om det foretas skifte med lengstlevendes arvinger eller særeiet overtas i uskifte. Det samme gjelder hvor det er bestemt at særeiet skal behandles som felleseie ved død, jf. HRD i Utv. 1962/487 (Rt. 1962/909), selv om midlene privatrettslig skal anses som en del av felleseiet, jf. pkt. 2.4.1.

Når gjenlevende ektefelle overtar hele boet i uskifte, oppstår det ikke et dødsbo som er eget skattesubjekt. Gjenlevende ektefelle skattlegges for sin og avdødes samlede inntekt, se sktl. § 2-15 annet ledd første punktum. Dette gjelder også i dødsåret, men inntekten skattlegges særskilt for hver av ektefellene, se sktl. § 2-15 annet ledd annet punktum jf. § 2-11.

Betingelsene for skatteplikt må i utgangspunktet vurderes separat for avdøde og gjenlevende, men etter sktl. § 9-7 første ledd trer gjenlevende ektefelle inn i avdødes skatteposisjoner. Se nærmere emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo kan kreve fradrag for avdødes fremførbare underskudd både i og utenfor virksomhet fra tidligere år. Dette gjelder uavhengig av om underskuddet knytter seg til felleseiemidler eller særeiemidler. Om boets fradrag for underskudd ved sammensatt skifte, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.2. Etter at boet er skiftet, gjelder sktl. § 9-7 annet ledd, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 5.3.

Gjenlevende skattlegges for hele formuen ved årets utgang, se sktl. § 2-15 annet ledd jf. § 2-10.

Overtar gjenlevende ektefelle bare en del av boet i uskifte, oppstår det et dødsbo for den delen som ikke overtas i uskifte.

Når det er en eller flere arvinger og gjenlevende ektefelle ikke overtar boet i uskifte (sammensatt skifte), er dødsboet eget skattesubjekt. Boet omfatter da avdødes særeie og ektefellenes felleseie med avkastning, i den grad midlene ikke er fordelt til gjenlevende ektefelle og øvrige arvinger ved inntektsårets utgang. Om skattlegging av dødsboet, se pkt. 5.

Gjenlevende ektefelle skattlegges for sin egen inntekt i året, herunder vedkommendes andel av inntekt av felles bedrift frem til dødsfallet og mulig godtgjørelse for tjenester for boet. Om slik godtgjørelse skal anses som lønn eller virksomhetsinntekt, må vurderes på vanlig måte. Videre skattlegges gjenlevende ektefelle for den del av formuen som ikke inngår i boet (gjenlevendes særeie) og avkastning av denne. Om inntekt som skriver seg fra felles bedrift hvor begge har deltatt i ikke ubetydelig grad, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 13.

Ved sammensatt skifte gjelder reglene om skattemessig kontinuitet for dødsboet i sktl. § 9-7 første ledd. For gjenlevende ektefelle eller arving som mottar formuesobjekter ved deling av dødsboet, gjelder kontinuitetsregelen i sktl. § 9-7 annet ledd. Se nærmere emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 3.

Var avdøde og gjenlevende ektefelle separert, vil gjenlevende ektefelle ha krav på en andel i felleseiet i den utstrekning felleseiet ikke er skiftet. Gjenlevende ektefelle er imidlertid ikke arving etter avdøde dersom en av ektefellene har begjært separasjon eller fremsatt stevning med krav om skilsmisse før arvelateren døde, og begjæringen eller stevningen er mottatt av statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) eller retten før dødsfallet, jf. arveloven § 11.

Ektefeller som er skilt anses ikke som ektefeller, men de kan være meldepliktige samboere.